Problematikk med ikt i undervisning

Det å arbeide med ikt i en undervisning når man er praksisstudent, kan ofte være en utfordring i seg selv. Ikke for det at det er vanskelig tema, men fordi det har så ofte vært at det finnes lite eller ingen ressurser som kan dekke dette området. Man kan kanskje lure på om dette forekommer i 2009, men slik er det faktisk. Selv om den nye reformen har vært i omløp i noen år allerede, kan det virke som om dette ikke blir prioritert. Men til tross for liten fremgang har man allikevel klart å få til noe ute i den norske grunnskole. Slik jeg har sett det er det forskjellig fra skole til skole selv om man er i den samme kommunen.

På de skolene jeg var utplassert hadde ikke ikt som undervisningsstil slått ordentlig igjennom enda. Det er ikke så mange år siden det er snakk om, siden jeg nå går mitt fjerde år på lærerutdanningen. Problemene var som regel at man ikke hadde det riktige utstyret til opplegget man hadde ønsket å gjennomføre med elevene. Enten det gjaldt nok pc-er, skannere, webkameraer eller mikrofoner. Det man faktisk måtte regne med i slike undervisningssammenhenger, var da å bruke sin egen bærbare pc som man koblet til en projektor på et eget rom.

Selv om man faktisk har en godt forberedt time hvor alt er tilrettelagt for både deg selv som lærer og for elevene, hender det at alt går galt. Med galt kan jeg vel kanskje nevne pc-er som henger seg, videoer som ikke vil spille i normalt tempo, projektorer som ikke vil skru seg på, ja faktisk det elektriske generelt. Dette er nok noe som en del vil kjenne seg igjen i enten med et smil om munnen eller ei.

UNGE og blogging

Blogging er noe som har blomstret opp ekstremt mye det siste året, og det finnes bloggere i nesten alle aldre. Før har det vært mye snakk om Nettby og Facebook, at man skal passe seg for hva som legges ut og lignende. I blogger som jeg ”snubler” over viser barn og unge (også voksne) at de ikke eier hemninger når det kommer til informasjon om privatlivet deres. Det meste som skjer i livet deres blottlegges for alle og enhver, og jeg vil tro det er mange som ikke tenker over at ting som legges på nett aldri forsvinner.

Jeg tenker litt på hva vi som lærere kan bidra med når det gjelder disse tingene. For nettet kan være ganske skummelt. Da må jeg nevne hackere, som ofte er inne på blogger og skriver støtende innlegg, bytter design og stjeler informasjon. Hva disse menneskene får ut av dette vet jeg ikke, men at det finnes en del av disse, som har som hobby å skape kvalme, er jeg ganske sikker på. Jeg vil tro at mange av bloggerne som har opplevd og blitt hacket føler dette veldig skremmende, det er faktisk personer som er inne på siden din og har all kontroll.

Som lærer har man muligheten til å påvirke elevene i noen grad, da tenker jeg spesielt på dette med å legge ut informasjon om seg selv. Man burde kanskje avse en time eller to hvor man snakker om ulemper ved det å legge ut all informasjon om seg selv. Man kan lære elevene at det lønner seg å holde igjen en del informasjon slik at folk ikke har muligheten til å stjele deres identitet og lignende. Selvfølgelig skal man ikke skremme elevene såpass mye at de slutter med blogging, men å gi de en liten tankevekker tror jeg bare er sunt.

Hva syns dere?

Bitre bivirkninger ved blogging

Alf Prøysen-et eventyr

Vil først bare si at det å lage en digital bildefortelling er utrolig gøy, og hvis man vil kan man lett la seg rive med av alle muligheter man har til å legge til tekst, bilde og lyd. Det er da viktig å ikke overdrive. Min erfaring er: jo enklere, jo bedre!

(Teskjekjerringa tegnet av Jenny Martine 5.klasse)

Vi fant tidlig ut at de fleste bildene som vi fant om Alf Prøysen har opphavsrettigheter, og vi måtte da ta fantasien til bruk å finne en annen vinkling på vår historie. Vi tok også kontakt med Elin Prøysen, datteren til Alf. Vi valgte å lage et eventyr og bruke bilder/lyd som blir knyttet til teksten på en eller annen måte. Det betyr at vi brukte full "kunstnerisk" frihet, men synes allikevel at vi kom fram til et godt resultat. Vi brukte en god del tid på å finne godkjente bilder og de fant vi på http://www.flickr.com/ og på http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page. Vi brukte så Photo-shop til å modifisere bildene vi brukte, og bare det lager en ekstra liten "piff" på bildene. Dessuten fikk vi to jenter fra 5.klasse til å tegne fra noe Alf har skrevet. Det skannet vi inn og vi synes selv at det er gøy å inkludere noe barn har laget, selv om det er vår bildefortelling.

Vi hadde veldig lyst til å bruke musikk i filmen vår, men musikken til Alf Prøysen har flere opphavsrettigheter på, så vi kontaktet TONO: http://www.tono.no/, for å få et mer eksplisitt svar, og fant ut at det koster over 12 NOK pr musikksekund, så det ble uaktuelt for oss.

Verktøyet vi valgte å bruke ble: Windows moviemaker. Både jeg og Ida Madeleine Heen Hansen hadde erfaring med det fra før. Det som begrenser moviemaker er at den henger seg lett opp, og det er da viktig å lagre ofte, men moviemaker har fine effekter og det er lett å legge til lydklipp. Lydklippene tok vi opp med headsett som vi fikk lånt på skolen, og de andre lydeffektene fant vi på: http://ljudo.com/ og http://www.freesound.org/.

Det er mange fremgangsmåter på hvordan man kan lage en digital bildefortelling, men jeg synes det var litt morsomt at vi vinklet det som et eventyr, et biografisk eventyr. Det er lett å se de mange mulighetene som ligger i å bruke digitale bildefortellinger i skolen. Både lærere og elever kan lage dem, og de kan brukes i ALLE fag. Kanskje spesielt godt egnet for tverrfaglige prosjekter som går over lengre tid, for alt tar tid; lage en fortelling, finne bilder, ta opp lyd, redigere, finne lydfiler som kan passe osv..

Det er jo kjempe motiverende for både elever og ikke minst studenter å lage noe som andre kan få brukt for senere.... Det er derfor kjempe gøy å se resultatet ligge ute på youtube:

http://www.youtube.com/watch?v=isSafS4yfm0

Den digitale fortelling - Pablo Picasso

Ved hjelp av det digitale verktøyet, altså en datamaskin med et program for videoredigering. Blir den digitale fortellingen fortalt gjennom en sammensetning med lyd og bilder En historie som ved bruk av en fortellende stemme kommer til liv. Historien kan være alt mellom himmel og jord, noe som gir deg et vidt spekter av temaer. Hensikten bak det å lage en digital fortelling er å gjøre den interessant og levende for de som ser filmen. Dette innebærer da blant annet å kunne bruke stemmen slik at man fanger seeren /lytteren. Med bilder man finner på nett eller tar selv, lyder og musikksekvenser, skapes det en helhet som utgjør en god fortelling.

Siden det å lage en digital fortelling var et av arbeidskravene i ikt for lærere denne våren, satt jeg og min arbeidspartner Ida Hafstad i gang med å komme opp med et brukbart tema som fattet begges interesse. I dette tilfellet var vi enige om å gå inn på kunst og håndverks avdeling, siden vi begge er studenter med dette faget. Hovedhensikten bak dette arbeidskravet var blant annet at videoen skulle kunne brukes i en undervisningssammenheng i grunnskolen. Og at det vi brukte av materiale skulle være opphavsmessig klarert, både når det gjaldt bilder, lyder og musikk.

Vi kom frem til at Pablo Picasso var et passende emne, og begynte å lete etter stoff og bilder av han. Det var en utfordring, nettopp det å finne de opphavsmessig klarerte bildene. Men til dette hadde vi fått tips og linker fra vår faglærer.Musikken var et annet problem, for hvem skulle man kontakte? Ida og jeg fikk vinklet inn bruk av den spanske nasjonalsangen, siden Picasso var av spansk herkomst. Vi kikket litt rundt på YouTube og kom over en finne som satt og spilte på gitaren sin. Vi fikk tak i hans mail adresse og spurte om lov til å bruke hans versjon av nasjonalsangen, noe som vi selvfølgelig fikk, men vi måtte huske på å nevne han i vår bruk av kilder.

Da alt av materiale var samlet var det å begynne å sette det sammen. Til å sette sammen bildene og fortellerstemmen brukte vi et program som kaltes for Photo Story 3. Dette var et ganske nytt program for vår del, men det var ikke så vanskelig å sette seg inn i. Til lydene og musikken som vi hadde funnet frem, la vi Photo Story fila over i movie maker. Her hadde vi begge mye erfaringer, og følte at det stemnings fulle i videoen ble forsterket.

I en skolesammenheng er dette en ganske god ide/oppgave. Enten man underviser ved hjelp av en film som allerede har blitt laget, eller at elevene selv lager filmer i forbindelse med skoleprosjekter. Ved å lære elevene om rett bruk av opphavsrett, får de en forståelse av at det ikke er bare å ta for seg, men at det ligger en god del bak.

Digitale fortellinger

Jeg vil starte med å si at dette var en morsom oppgave. Siden det var få restriksjoner, og få krav i forhold til hvilke temaer man ville ta utgangspunkt i, var det store muligheter til variasjon. Vi laget kanskje en litt annerledes type fortelling siden vi tok utgangspunkt i de viktigste organene i kroppen og fortalte om dem. Når vi begynte å lage denne fortellingen tok vi utgangspunkt i målene innenfor naturfag i Kunnskapsløftet. Det er spennende å lage en digital fortelling som en innføring i et emne, det er ikke veldig tidkrevende å lage, og heller ikke vanskelig. Jeg mener jo at det i tillegg kan fange oppmerksomheten til elevene på en helt annen måte enn hvis læreren bare står og forteller.

Det er heller ikke vanskelig for elevene å bruke dette selv. Som lærer er det bare fantasien som setter grenser. Lærerne har tilgang på projektorer og bærbare pc-er på skolene rundt om kring. Hvis man syns det er vanskelig og tidkrevende å la hele klassen jobbe med det på en gang, så lag mindre grupper. Hver gruppe kan lage hver sin digitale fortelling til hvert sitt emne. Dette er noe som kan brukes i på de minste trinnene også. Elevene kan tegne, og læreren kan skanne det inn. Tenk så spennende seks åringene ville synes det var om deres tegninger ble til en fortelling. For ikke å snakke om hvor stolte foreldrene ville bli når de fikk se denne på et foreldremøte.

Jeg er hvertfall frelst. Kommer helt sikkert til å bruke dette verktøyet når jeg selv kommer ut i skolen. Dette er jo en super måte å variere undervisningen på, samtidig som elevene får det inn både visuelt og auditivt.

Alf Prøysen - et eventyr

Mine refleksjoner om digital bildefortelling

Vår første store utfordring på IKT for lærere var å lage en digital bildefortelling. Vi ble delt inn i grupper på to og to, og oppgaven var å lage en digital bildefortelling som kunne brukes i undervisningssammenheng. Min gruppe valgte Alf Prøysen som tema. Vi syntes det var en god idè å velge en kjent person som elevene kunne bli kjent med gjennom bildefortellingen. Alf Prøysen fortellingen kunne for eksempel benyttes til norsk eller musikkundervisning.

Teknisk
Jeg arbeidet sammen med Solveig Holmsen. Vi hadde begge erfaring med Windows Movie Maker fra før, og hadde ikke brukt Photo Story. Valget falt da på Movie Maker. Her kunne vi programvaren, og hadde mange muligheter når det kom til effekter. Det vi i etterkant fant ut var at vi ikke fikk "bevegelige bilder" slik man får i Photo Story. Men vi følte ikke at dette var noe stort tap.
Movie Maker fungerte bra, med unntak av at det har lett for å henge seg opp når det blir for mye informasjon i prosjektfilen. Da er det viktig å huske å lagre ofte.
Når det gjelder innspilling av lyd legges dette rett inn på Windows Media Player, og det var lett og redigere og klippe for å få det best mulig. Vi brukte et vanlig headset til å spille inn lyden, og synes dette virket bra.
Brukerveiledning til Photo Story
Brukerveiledning til Windows Movie Maker

Opphavsrettigheter
Her traff vi på uante problemer. Det var få bilder av Alf Prøysen som lå ute på nett som vi hadde lov til å bruke. Det var flere store firmaer som hadde rettighetene til bildene, og ville vi bruke dem måtte vi betale. De kunne heller ikke publiseres på Youtube.

Det samme med Alf Prøysen sin musikk, her måtte vi betale gjennom TONO for å få rettigheter til bruk. Det er ikke lett for en fattig lærerstudent! En annen gang er det kanskje lurt å se seg om på nettet før man velger tema, for å se hvor mye stoff det er å hente lovlig ned. (Men desto bedre erfaing når vi fikk problemer med dette! Med litt fantasi kommer man langt!)
Vi var også i kontakt med Alf Prøysens datter Elin Prøysen, som hjalp til med hvordan vi skulle forholde oss til opphavsrettigheter. Hun anbefalte oss en side som er god på slike spørsmål, nemlig clara.no. Denne er å anbefale hvis man er i tvil om opphavsrettighetene.

Vi valgte å bruke Flickr, Wikimedia Commoms og Ljudio som materiale til den digitale fortellingen. Det ble mindre bilder av Alf enn vi hadde planlagt, men men illustrasjonsbilder, musikk og passende lyder ble vi fornøyde med utfallet.

Refleksjoner
Jeg synes dette var en nyttig erfaring. Jeg har laget film og animasjonsfilm før, og dette tok noe mindre tid - mens resultatet ble veldig bra. Dette er en anderledes måte å fenge elevene på; det skal ikke så mye til. Noen bilder i tillegg til teksten som skal læres, og man har et spennende virkemiddel og avbrekk i undervisningen.
Dette er også noe som evt. kan benyttes som prosjektarbeid med elevene selv. Det er gøy å lage et produkt å vise frem til klassen. Elevene lærer teori og om opphavsrettigheter.

Copyright

Angående bilder og copyright. Når det gjelder bruk av andres bilder eller billedkunst er det BONO som har ansvaret for copyright, og de har samme funksjon som TONO. Hvis du skal bruke bilder av kunstnere i en oppgave eller annen sammenheng der det skal publiseres offentlig, må man betale for bruk gjennom BONO til rettighetshaverne. Det er copyright på all billedkunst i 70 år etter kunstnerens død, og rettighetshaverne er da arvingene. Det er mulig å henvende seg til rettighetshaverne og spørre om tillatelse til bruk av verk til én bestemt oppgave, får man det, må dette være skriftlig, og sendes til BONO før publisering. For fotografi er det to kategorier, "bilde" og "fotografisk verk". Et fotografisk verk er et kunstverk og går under de samme rettighetene som annen billedkunst nevnt ovenfor. Når det gjelder bruk av fotografier, eller bilder (som familieportretter, avisfoto osv.) har fotografen også copyright på bruk av bildene, og rettighetene opphører 15 år etter fotografens død, men i tillegg er det rettigheter på bildet 50 år etter det er laget, så det blir et regnestykke og detektivarbeid. Alle verk er beskyttet av åndsverksloven hvis ikke det er gitt tillatelse til bruk fra rettighetshaver, vi har fått noen linker til frigitte bilder og annet. Du kan få svar på de fleste spørsmål når det gjelder åndsverksloven og rettigheter både på bilde, musikk og annet, hvis du går til http://www.clara.no/ . BONOS telefonnummer er: 23100350. Christine