Under arbeidet med Wikibooks merker man at grenser har blitt flyttet og man har gått et nytt steg for å oppfylle visjonen om deling. Jeg ser at man kan dra stort utbytte av å ha et felles ”møtested” hvor man utfyller hverandres ideèr og et sted hvor man kan samle opp ressurser. Det at man har dette digitalt og gratis gjør at man har så godt som ingen begrensninger for hvem som kan være med å bidra, og heller ikke for hvem som kan dra nytte av det. Jeg regner med at jeg ikke er den eneste læreren som har drevet med forberedelser til undervisning og tenkt hvor nyttig det hadde vært om jeg hadde hatt et nettsted å gå til hvor jeg kunne finne støtte og tips til undervisningen. Dette uten å måtte bruke lang tid på å søke meg frem, og kildesikre det man finner. Vår wikibok inneholder artikler som vedrører IKT og skole. Et eksempel på en annen wiki kunne vært relatert til f.eks norskfaget. Her kunne man finne tips til undervisningen og samtidig lese artikler relatert til lesevansker og lignende. Det at flere kan være med å bidra gjør naturlig nok at man kan falle i ”jo flere kokker mer søl – fella”, men man har jo også konseptet at flere hoder tenker mer enn ett. For å kunne stole på en wikibok krever det nok at man har et bevisst forhold til kildehenvisning, og at man har en administrator som kan holde et øye med redigeringene.
Alt i alt synes jeg arbeidet med Wikibooks var spennende og jeg er videre spent på hvordan dette ser ut om noen år. Jeg tviler på at man har fått med alle landets lærere på wikitanken innen da, men kanskje man har fått flyttet en del gode undervisningsopplegg og ressurser ut fra lukkede læringsplattformer og ut til allmennheten, slik at våre barn kan få en så god undervisning som mulig.
mandag 11. mai 2009
IKT-LØFTET VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD
Ved Høgskolen i Østfold er et av prestisjeområdene på Allmennlærerutdanningen IKT og bruk av Studentpc. For hvert nytt kull er det forhandlet frem en fordelaktig avtale på bærbar pc som alle studentene kan kjøpe. Det forventes at alle studentene medbringer pc til forelesningene og det tilrettelegges for aktivt bruk av denne. Dette skal være med å løfte IKT kompetansen til lærerstudentene og forberede dem til den norske grunnskolens ”IKT-hverdag”. De to første årene på allmennlærerutdanningen er derfor preget av digitale mapper, pedagogisk programvare, diskusjonsforum og videre opplæring i bruk av IKT i undervisning.
Etter de to første årene er imidlertid en gjengs oppfatning at bruk av IKT kommer et godt stykke ned på prioriteringslisten. Flere av mine medstudenter forteller om forelesere som konsekvent avstår fra å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen og henstiller også studentene til å ikke bruke sine datamaskiner i forelesningssituasjon. IKT-vante studenter må derfor endre sine IKT relaterte ”studievaner” og gå til innkjøp av notatblokk, penn og ringperm. Dette gjelder naturlig nok ikke alle da det, etter hva jeg kjenner til, også er et stort antall ivrige IKT-brukere blant foreleserne. Det er allment kjent at HIOF er en samvittighetsfull rollemodell for andre utdanningsinstitusjoner når det kommer til IKT, og jeg vil absolutt ikke påstå noe annet. Men det kan kanskje være et tankekors at de arbeidsmetodene, med aktiv bruk av IKT, studentene tilegner seg de første årene gradvis avtar jo nærmere jobbsituasjon og endt utdanning man kommer.
Høgskolen i Østfold skal ha all ære for sin satsing og det de har oppnådd med å løfte IKT kompetansen blant lærerstudentene. Like fullt vil jeg påpeke viktigheten med at man trekker den røde tråden videre ut i utdanningsløpet og at kommunikasjonen og samarbeidet seksjonene imellom resulterer i en felles digital modell. Kanskje er det dette som er den siste brikken i puslespillet for at HIOF skal produsere ikke bare gode pedagoger, men pedagoger med alle basisferdighetene godt integrert?
Etter de to første årene er imidlertid en gjengs oppfatning at bruk av IKT kommer et godt stykke ned på prioriteringslisten. Flere av mine medstudenter forteller om forelesere som konsekvent avstår fra å bruke digitale hjelpemidler i undervisningen og henstiller også studentene til å ikke bruke sine datamaskiner i forelesningssituasjon. IKT-vante studenter må derfor endre sine IKT relaterte ”studievaner” og gå til innkjøp av notatblokk, penn og ringperm. Dette gjelder naturlig nok ikke alle da det, etter hva jeg kjenner til, også er et stort antall ivrige IKT-brukere blant foreleserne. Det er allment kjent at HIOF er en samvittighetsfull rollemodell for andre utdanningsinstitusjoner når det kommer til IKT, og jeg vil absolutt ikke påstå noe annet. Men det kan kanskje være et tankekors at de arbeidsmetodene, med aktiv bruk av IKT, studentene tilegner seg de første årene gradvis avtar jo nærmere jobbsituasjon og endt utdanning man kommer.
Høgskolen i Østfold skal ha all ære for sin satsing og det de har oppnådd med å løfte IKT kompetansen blant lærerstudentene. Like fullt vil jeg påpeke viktigheten med at man trekker den røde tråden videre ut i utdanningsløpet og at kommunikasjonen og samarbeidet seksjonene imellom resulterer i en felles digital modell. Kanskje er det dette som er den siste brikken i puslespillet for at HIOF skal produsere ikke bare gode pedagoger, men pedagoger med alle basisferdighetene godt integrert?
K-06 – INTEGRERING AV IKT
Med Kunnskapsløftet og pålegget om å integrere IKT og digitale ferdigheter i alle fag ligger det helt klart en utfordring i hvordan dette løses i praksis. Hensikten må etter min mening være at elevene tilegner seg så god kunnskap innen bruk av IKT at de selv velger hvilke verktøy de bruker for å løse de ulike oppgavene.
Skal elevene for eksempel gjøre en oppgave i Samfunnsfag der de skal føre statistikk over antall fødte barn i utvalgte land over en viss periode vil det naturlig nok være mer hensiktsmessig å legge disse data inn i Excel fremfor å bruke rutepapir og gjøre samme jobben flere ganger.
Skal elevene derimot notere stikkord fra en tekst som de skal forske videre på vil det være lite hensiktsmessig å rulle inn en tralle med bærbare maskiner, bare fordi man skal integrere IKT i undervisningen. Slike stikkord noteres og organiseres, faktisk fremdeles fortere for hånd, på et stykke papir. Dette med mindre man har sin personlige pc for hånden til enhver tid og det er tilrettelagt for at man skal kunne bruke denne når elevene selv ønsker det (jmfr år 1 og 2 på Allmennlærerutdanningen ved HIOF).
Det er derfor viktig at man i integreringen av IKT ikke bare tenker på at man må fylle inn nok bruk av IKT til å tilfredsstille ”kravene” om riktig mengde av IKT-bruk i undervisningen. Man må også tenke utover det at man skal sitte igjen med en grei samvittighet for at man har gitt mulighet til bruk av IKT i de fagene man underviser i. Integreringen starter idet elevene har verktøyene tilgjengelig og selv kan velge hvilke verktøy de anser som hensiktsmessig i forhold til oppgaven.
Skal elevene for eksempel gjøre en oppgave i Samfunnsfag der de skal føre statistikk over antall fødte barn i utvalgte land over en viss periode vil det naturlig nok være mer hensiktsmessig å legge disse data inn i Excel fremfor å bruke rutepapir og gjøre samme jobben flere ganger.
Skal elevene derimot notere stikkord fra en tekst som de skal forske videre på vil det være lite hensiktsmessig å rulle inn en tralle med bærbare maskiner, bare fordi man skal integrere IKT i undervisningen. Slike stikkord noteres og organiseres, faktisk fremdeles fortere for hånd, på et stykke papir. Dette med mindre man har sin personlige pc for hånden til enhver tid og det er tilrettelagt for at man skal kunne bruke denne når elevene selv ønsker det (jmfr år 1 og 2 på Allmennlærerutdanningen ved HIOF).
Det er derfor viktig at man i integreringen av IKT ikke bare tenker på at man må fylle inn nok bruk av IKT til å tilfredsstille ”kravene” om riktig mengde av IKT-bruk i undervisningen. Man må også tenke utover det at man skal sitte igjen med en grei samvittighet for at man har gitt mulighet til bruk av IKT i de fagene man underviser i. Integreringen starter idet elevene har verktøyene tilgjengelig og selv kan velge hvilke verktøy de anser som hensiktsmessig i forhold til oppgaven.
LIKT – IKTUNDERVISNING PÅ BARNESKOLEN
Gjennom praksis og jobb som vikar har jeg flere ganger hatt undervisning i IKT for elever på mellomtrinnet. I Halden jobbes det, etter det jeg har forstått, i hovedsak etter LIKT-konseptet. Dette er et modulbasert undervisningsopplegg, som kan sammenlignes med det klassiske DATA-kortet. Opplegget omfatter bl.a tekstbehandling, bildebehandling, presentasjonsverktøy, filbehandling, regneark m.m
Gjennom dette opplegget løser elevene oppgaver, steg for steg, der de bruker de ulike verktøyene. Hensikten er naturlig nok at elevene skal tilegne seg tilstrekkelig generell datakunnskap til å kunne bruke disse når det er hensiktsmessig, både i skolesituasjon og under fritidssysler
Det jeg oppfatter som en svakhet med dette undervisningsopplegget er at for de fleste elevene blir slike oppgaver oppfattet som kunstig, og at de ikke ser sammenhengen med oppgavene og hvordan de skal dra nytte av det i andre sammenhenger.
En videre utfordring for lærerne som jobber ut fra dette undervisningsopplegget, mener jeg derfor vil være å videreutvikle det og ta det med inn i en tverrfaglig sammenheng som knytter IKT-undervisningen i større grad til de øvrige kompetansemålene i læreplanen. Jeg er klar over det også slik som det fremstår i dag berører flere andre fag, men IKT er som kjent stadig i utvikling hvilket også krever at man tenker i forkant av utiklingen og i et bredere perspektiv.
Gjennom dette opplegget løser elevene oppgaver, steg for steg, der de bruker de ulike verktøyene. Hensikten er naturlig nok at elevene skal tilegne seg tilstrekkelig generell datakunnskap til å kunne bruke disse når det er hensiktsmessig, både i skolesituasjon og under fritidssysler
Det jeg oppfatter som en svakhet med dette undervisningsopplegget er at for de fleste elevene blir slike oppgaver oppfattet som kunstig, og at de ikke ser sammenhengen med oppgavene og hvordan de skal dra nytte av det i andre sammenhenger.
En videre utfordring for lærerne som jobber ut fra dette undervisningsopplegget, mener jeg derfor vil være å videreutvikle det og ta det med inn i en tverrfaglig sammenheng som knytter IKT-undervisningen i større grad til de øvrige kompetansemålene i læreplanen. Jeg er klar over det også slik som det fremstår i dag berører flere andre fag, men IKT er som kjent stadig i utvikling hvilket også krever at man tenker i forkant av utiklingen og i et bredere perspektiv.
MYTEN OM BARNS IKT-KOMPETANSE
Min første erfaring da jeg startet å undervise barneskoleelever i IKT var at myten om at barna innehar mer datakunnskap enn læreren og andre voksne brast. Mange lærere, spesielt av de eldre, opplever angst i forkant av IKT-undervisning på grunn av at de tror elevene kan mer enn dem. Jeg opplever heller at det er skremmende hvor lite elevene kan om hensiktsmessig bruk av både utstyr og programvare. Dette i hvert fall med tanke på hvor mye tid enkelte barn bruker foran pc-skjermen. Mange har eksempelvis ikke forståelse for at det i tillegg til snarveien til Explorer på skrivebordet, også kreves en kabel i veggen for å ha internett. Og er de på internett skjønner de ikke at nettet strekker seg utover den maskinen de sitter på. Svært få vet hvordan de åpner word, og hva de faktisk åpner når de gjør det. De klarer imidlertid fint å finne CD-rom og laste inn et spill. De klarer også, stort sett uten problemer, å finne frem til 123spill o.l og fylle fritiden sin med IKT-relatert aktivitet, som dessverre er uten annet innhold enn en noe tvilsom underholdningsverdi.
Jeg ønsker på ingen måte, med dette, å snakke nedsettende om elevene, men snarere påpeke hvor viktig det er at vi som lærere og voksne er vårt ansvar bevisst. Når vi stiller IKT-verktøyene tilgjengelig for barna må vi også vise dem hvordan de håndterer dem. Denne opplæringen må være like samvittighetsfull som den vi gir dem sammen med deres første sykkel eller ved deres første møte med sløydsalen. For veldig mange av de barna som er i grunnskolen i dag, er det reelt å anta at IKT blir noe av det viktigste de bruker i sin fremtidige hverdag både i jobb og privat. Det er derfor utrolig viktig at de får grundig opplæring fra dag en og får en bevisst holdning til egen IKT-bruk.
Jeg ønsker på ingen måte, med dette, å snakke nedsettende om elevene, men snarere påpeke hvor viktig det er at vi som lærere og voksne er vårt ansvar bevisst. Når vi stiller IKT-verktøyene tilgjengelig for barna må vi også vise dem hvordan de håndterer dem. Denne opplæringen må være like samvittighetsfull som den vi gir dem sammen med deres første sykkel eller ved deres første møte med sløydsalen. For veldig mange av de barna som er i grunnskolen i dag, er det reelt å anta at IKT blir noe av det viktigste de bruker i sin fremtidige hverdag både i jobb og privat. Det er derfor utrolig viktig at de får grundig opplæring fra dag en og får en bevisst holdning til egen IKT-bruk.
søndag 19. april 2009
Oppsummering av kurset
Gjennom dette kurset har jeg lært utrolig mye. Den første delen av kurset var ganske teknisk, vi lærte om programmer, funksjoner og lignende. Den andre delen var mer didaktisk og vi så mer på den pedagogiske bruken. Jeg har fått med mange ting jeg allerede har og kommer til å ta med rett tilbake til klasserommet. Dette kurset burde vært obligatorisk for de lærerne som ikke har IKT som del av sin lærerutdanning. Kurset burde vært gjort mer tilgjengelig slik at flere kunne tatt det. Digitale ferdigheter er i kunnskapsløftet nå likestilt med det å kunne lese og skrive, derfor må alle lærere ha basiskunnskapene du får igjennom dette kurset.
Erfaringer fra skolehverdagen
Til daglig jobber jeg som kontaktlærer for en 7. Klasse på en barneskole. I min klasse gjør vi mye av skolearbeidet på data og bruker internett i mange sammenhenger. Det viktigste jeg mener vi som lærere bør jobbe med og formidle til elevene i denne sammenheng er HOLDNINGER. Hva slags holdinger vil vi at elevene skal ta med seg videre i forhold til internettbruk. Nettvett, nettregler, holdinger til nett, hva vi gjør og ikke gjør på nettet er utrolig viktig å formidle.
Temaet omtales i mange av lærebøkene, blant annet samfunnsfag, norsk og i engelsk. Min erfaring er at elevene har ett snevert internettsyn. Med det mener jeg at de ser ikke hvor stort internett er, de ser kun den lille graden av aktivitet de selv er del av. Mange er medlemmer i nettsamfunn som nettby,facebook og lignende, mange har egne myspace sider eller blogger og mange av de kan mer enn det en gjennomsnittlig lærer kan om internett. Vi må gjøre elevene bevisste på hva de foretar seg på nettet. Daglig er jeg borti episoder som handler om bilder som blir lagt ut, ting som blir skrevet, grupper som blir laget og anonyme sms’er som blir sendt. Elevene må forstå at det som blir lagt ut av bilder og annet, ikke forsvinner hvis de sletter det. Graden av mobbing på nettet øker også i takt med at flere og flere ungdommer bruker nettet mer og mer aktivt. Jeg tror også at enkelte elever blir ”tøffere” på nettet og at mobbingen blir verre enn tidligere. Det siste som er i vinden på min skole om dagen er å sende gratis og anonyme sms via en internettside og til mottakeren. Som oftest har mottakeren av uhyggelige sms en anelse om hvem det kan være, men så lenge meldingene er anonyme kommer vi ikke veldig langt. Jeg har oppfordret mine elever som er utsatt til å slette meldinger de ikke vet hvem er fra, og unngå å lese dem. Dette for å skjerme seg selv, og på en måte forsøke å dysse det ned. Nettvett og nettbruk er noe som også bør tas opp på foreldremøter og på eventuelle temakvelder, men som sagt det viktigste vi kan gjøre er å jobbe med holdningene til elevene og gjøre de til gode internettbrukere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)