Pedagogisk bruk av IKT

Tema: Digital dømmekraft i skolen

http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Utviklingsarbeid/Barum-vil-ha-forsok-med-nivagruppering/Digital-dommekraft-Mange-elever-far-ikke-undervisningen-de-trenger/

Digital dømmekraft er et viktig tema i skolen, og de siste årene har det vært mange diskusjoner om IKT - kompetanse generelt. Barn og unges hverdag påvirkes av den digitale verdenen med feks. Facebook, Snapchat, YouTube og Instagram. Det kommer fram av artikkelen at den norske skolen har en lang vei å gå når det gjelder prioritering av digital dømmekraft i skolen, men hva skal til for at dette i større grad settes på dagsordenen?

Som ferske lærere opplever vi at mange av de ansatte i skolen mangler kunnskap og interesse for dette området. Noen lærere ser kanskje på manglende erfaring, kunnskap og ferdigheter innenfor IKT som et hinder for å ta tak i dette. Er det slik at lærere generelt har behov for opplæring innenfor emnet, og hvordan skal dette i så fall organiseres? Kanskje faller ansvaret på noen få ildsjeler, og undervisningen blir derfor ikke tilstrekkelig for alle elever. I noen sammenhenger utarter det seg kanskje slik at digital dømmekraft blir tatt opp som et enkelttema en eller to timer i året, og det oppleves derfor som lite inkludert i den resterende skolehverdagen.

Safer Internet Day oppleves som en flott markering, men en ide vil kanskje være å fremme oppmerksomheten rundt digital dømmekraft generelt. Ved å heve lærerenes kompetanse, og fremme temaet i skolen, ville kanskje den digitale bevisstheten blant elevene økt betydelig. Kanskje avhenger dette av at man setter av faste økter og tidspunkt i hverdagen for å gjennomgå temaet, og at det ikke flettes inn i andre fag(i ny og ne). I så fall er det snakk om endringer på et høyere nivå, altså læreplansmessig.

Maria, Alette, Anne, Marita og Antonia

Kommentar, IKT i skolen

Vi har kommentert denne:

http://blogg.iktsenteret.no/content/201006/flinke-laerere-bruker-ikt

Vi er fire studenter som går allmennlærerutdanning, og kom over denne påstanden i blogginnlegget ditt: ”flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på”. Dette tror vi, som blir nevnt i innlegget, kommer veldig an på hvem som blir spurt. Yngre lærere, som er vokst opp med databruk og internett, har nok lettere for å bruke IKT i undervisninga. Når man behersker noe er det lettere å bruke og formidle på egen måte senere. Eldre lærere, som altså ikke er vokst opp datamaskin som barn og ungdom, har ikke denne kompetansen på samme måte som yngre. Det er mange som prøver å ta dette i bruk, mislykket, og synes dermed at det er et dårlig alternativ i undervisning.

Vi har altså den oppfatning om at det er lettere for yngre å integrere IKT i sin undervisning, nettopp fordi de har mer erfaring. Likevel vet vi at det også kan være eldre lærere som bruker IKT i sin undervisning og mestrer det. Vår konklusjon på påstanden er derfor at spørsmålet ikke handler om lærerne er flinke eller ikke, men om de har den erfaringen og kunnskapen om IKT som kreves for å klare å integrere det inn i undervisningen sin.

Det viktigste er at elevene får lære på forskjellige måter, og for lærere som behersker IKT er det en måte å forandre undervisningen litt, slik at kanskje flere elever forstår stoffet som skal læres.

Julie, Diana, Stine og Marie

Kommentar til artikkel i VG

Her er vår kommentar denne uka. Vi har kommentert en artikkel i VG.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10059849

Vi synes dette er et relevant og spennende tema i forhold til dagens IKT-situasjon i skolen. Som nåværende og fremtidige lærere ser vi absolutt mange av problemstillingene som fremstilles her, i skolen. Utsagnet om at elevene må lære å lære stiller vi oss bak. Elevene er ofte vant til å bruke digitale verktøy som underholdning hjemme, det kan derfor tenkes at de ofte tar med seg denne holdningen inn i klasserommet også. Dette er noe vi helt klart ønsker å fokusere på femover i egen undervisningssituasjon. I praksis har vi erfart at det kan være vanskelig å ha oversikt over alt som skjer på alle PCer i klasserommet og at dette kan være avgjørende for hvor ofte læreren legger opp til at alle elvene skal sitte med egen PC i undervisningen.

Vi føler det bør legges mer tilrette for økt kompetanse i IKT blant de enkelte skoler og lærere, slik at vi som lærere kan få god kunnskap om hvordan vi kan utnytte ressursen IKT best mulig. Vi ser at IKT virkelig er en ressurs i skolen, samtidig som det følger med mange utfordringer. Det er viktig at skolene har et godt system for IKT og at skolen har felles regler og holdninger til hvordan bruken av digitale verktøy i undervisningssituasjoner skal og bør foregå. På denne måten blir det lettere for elevene å vite hvordan de skal forholde seg.

Antonia, Alette, Marita, Maria og Anne

Kommentar på blogg om bruk av IKT i skolen

http://mariellekh.wordpress.com/2012/09/10/tanker-rundt-ikt-i-skolen/

"Hei Marielle!

Vi kjenner oss igjen i motivasjonen til å lære mer om IKT. Vi tror det er utrolig viktig at lærere har kompetanse og ikke minst erfaring med bruk av digitale verktøy. Som studenter på Høgskolen i Østfold møter vi både lærere som motiverer, viser oss og er genuint interesserte i hvordan vi skal bruke IKT på en god måte i skolen. Desverre har også vi hatt våre møter med lærere som ikke bruker IKT som en hjelpende hånd, men mer fordi de “må”. Slikt blir det ikke god undervisning av!

Det er også viktig å nevne at vi ikke må bruke det bare fordi vi kan, men at det må være hensiktsmessig i forhold til hva slags undervisning vi har og. På denne måten tror vi at elevene også vil se at IKT er et verktøy de også kan bruke på egenhånd. Dette vil bidra til å øke den digitale kompetansen til elevene i forhold til kildekritikk, nettvett osv.

Under “ulemper” nevner du at det kan være tidkrevende og at man må sette seg inn i ulike funksjoner. Vi tror dette vil være tilfellet i starten, men når man har brutt barrieren tror vi dette både kan undervisningen lettere å planlegge. Men igjen, alt med måte. Vi tror også at gode kunnskaper om IKT kan hjelpe til når problemer oppstår. Som studenter i IKT er vi heldige som får de kunnskapene vi får nå, i forhold til de lærerne som allerede er ute og som ikke tar IKT.

Vi er også enige i at faglige svakere elever vil kunne oppleve arbeid med IKT som mestring. Noen sitter kanskje også inne med kunnskap om hvordan programmer fungerer og problemer kan løses. Derfor kan kanskje de faglige svake få sin mulighet til å hjelpe de faglige sterkere elevene? Det er viktig at disse elevene også får skinne i klasserommet!

Mvh,
Carine, Johanne, Siri og Elise"

Kommentar, Blogg

https://mandagsmor.wordpress.com/2012/09/23/ikt-i-skolen-reprise-debatt/comment-page-1/#comment-477

"Man kan snakke vel så lenge om ulike former for IKT-bruk i skolen, men vi vil alltid komme tilbake til kompetanse samt kvalitet på verktøy og utstyr. Uansett i hvilken lengde og grad man ønsker å snakke om dette, er kvaliteten på lærerens formidlingsevne og kompetansenivå vensentlig for at elevene skal ta nytte av hjelpemidlene og verktøyene som ligger til rette for dem. IKT i skolen er kommet for å bli, og det er opp til den enkelte skole å ta det i bruk for best mulig læring hos elevene. IKT er en av de grunnleggenede ferdighetene i Kunnskapsløftet, og det er viktig at ikke en slik ferdighet blir “glemt” på grunn av manglende kompetanse. Det finnes derimot ikke et fag i skolen kalt “IKT”. Dette er en ferdighet som skal innlemmes i de andre fagene. Med andre ord; skolene og lærerene er nødt for å ta tak i seg selv og sørge for at de innehar kompetansen som er nødvendig for at elevene skal få riktig og rikelig læring.

Uavhengig av verktøy og utstyr, finnes det flere måter å lære IKT på. IKT betyr Informasjon – og kommunikasjonsteknolgi. Det råder mangel på kreativitet i skolen. "

Gerd, Petter, Elisabeth og Stine 

Kommentar på blogg om IKT

URL: http://elevboka.blogspot.no/2012/09/grunnleggende-digitale-ferdigheter-for.html?showComment=1359393189276#c4924645181155478161

Som lærere i grunnskolen vil vi si at begrepet "grunnleggende digitale ferdigheter i IKT" er et svært bredt begrep som favner om veldig mye på en gang. Det blir på samme måte som med lesing - de fleste lærere i dagens norske skole er nok uten tvil enige i påstanden om at det ikke lenger er kun norsklæreren som driver leseopplæring. Leseopplæring er en viktig del av alle fag. På samme måte blir det med IKT.
IKT skal inkluderes i alle fag. Når vi sier inkluderes vil vi ikke med dette si at man skal presse inn mest mulig IKT i hvert eneste fag; det er ikke det som er poenget. Poenget er å inkludere IKT på de områdene der det er naturlig og fornuftig å benytte seg av dette verktøyet. For det er jo utvilsomt hva det er; et verktøy.
I dagens samfunn er veldig mye, for ikke å si det meste, styrt via eller ved hjelp av IKT. Derfor er det utrolig viktig for oss som lærere, sammen å bidra til at elevene har en grunnleggende kompetanse innenfor dette feltet når de går ut av grunnskolen. 
I dagens skole er det som de fleste av oss vet, veldig forskjellig fra skole til skole hva og hvor mye man har av ulikt IKT – utstyr. Dermed blir det ofte litt ulikt fra skole til skole hva elevene får av IKT-undervisning. Ledelsen fra skole til skole har nok også en del å si for hvor mye IKT blir vektlagt. 
Fagplanenes mål kan ofte være vide og lite konkrete, derfor er det også ofte opp til enkeltlæreren å tolke disse målene, og utøve sin praksis ut i fra sin tolkning. Kanskje kunne det vært en ide å forenkle måla til helt klare, konkrete mål, slik at skoler som har begrenset med IKT - muligheter (noe som gjelder veldig mange skoler i dagens skole-Norge), også har muligheten til å nå disse måla? 

Alexander, Tor-Kristian og Fredrik

Samskrivings- og kommunikasjonsverktøy

Det finnes flere ulike samskrivings- og kommunikasjonsverktøy som kan benyttes på skolen, f.eks.
Fronter, Skype, Adobe Connect, Google disk, Facebook og Google Hangouts.
Gruppen vår har testet ut Fronter, Google disk og Google Hangout.

Fronter brukes daglig på mellomtrinnet. Elevene har allerede et brukernavn og passord og de er vant til oppsettet. Chat på Fronter virker enkelt for elevene å bruke. Den er trygg, for barna kan ikke komme i kontakt med andre enn de som også har Fronter tilgang. Hele klassen kan være i kontakt med hverandre samtidig og se hva de andre skriver. Det kan være litt kjedelig for elevene at det er uten bilde, webkamera.
Når det gjelder samskrivingsmulighetene virker det litt tungvint. Elevene skriver i et fellesdokument, men kan ikke se hva de andre skriver. De må gå ut av dokumentet for så å åpne igjen, da vil de se andres innlegg. Fronter er et greit verktøy for å publisere, lagre og dele dokumenter og informasjon.

For alle de andre kommunikasjons- og samskrivingsverktøyene vi har testet må elevene opprette egen Google-konto. Dette bør avklares med foresatte for barn i grunnskolen. Ulempen med disse verktøyene er at elevene må lære å dele Url-en med de som skal se og bruke dokumentet. Det kan være vanskelig for barn i barneskolen.

Google disk er et program som lett gjør at flere kan jobbe i samme dokument. Fordelen med dette programmet er at man kan skrive i dokumentet samtidig, og at man kan se hva de andre skriver.
Men det er viktig at hver enkelt får "sin plass" i dokumentet. Skriver man fritt kan man fort skrive inn i andres innlegg. Positivt at ord/setning/utsagn kan markeres og kommenteres i kommenteringsfeltet.

Google hangout var nytt for oss. Det var enkelt og raskt å laste ned, men det var litt vanskelig å komme i gang. Invitasjonene vi sendte ut ble ikke mottat av alle deltakerne. Programmet hengte seg litt underveis og i førsten klarte ikke alle å koble seg opp samtidig.  Men etterhvert klarte alle å bruke programmet riktig og da var det enkelt å kommuniserer med hverandre. Effektene er morsomme og underholdende, men merkelig nok kunne ikke alle bruke de.
Det er lett å dele dokumenter, skjerm, bilder og samskrive. Vi kan også dele bilde, skrive til hverandre uten at lyden er på. Det er mange muligheter i dette programmet som vi ikke har utforsket ennå. Under testen oppdaget vi at det er noe forsinkelse mellom bilde og lyd, dette kan skyldes treg nettforbindelse.
I dagens samfunn med dagens teknologi er det mange muligheter for samskriving og kommunikasjon på nettet.

Jan Olav H. Fossen, Veslemøy Øvrebø, Marianna M. Solgaard