Interaktiv tavle

På skolen hvor jeg jobber har vi to ulike interaktive tavler, eBeam og smartboard. Min erfaring med interaktive tavler er at elevene syns dette er et spennende verktøy. Jeg syns det blir lettere for læreren å visualisere undervisningen, og mange elever som vanligvis hadde ramlet lett ut av undervisningen følger ivrig med. Tavlene er litt for nye til at jeg kan si noe om det kommer av nyhetens interesse at de følger bedre med. Det er klart vi benytter visualisering og bildestøtte mye i vår tradisjonelle undervisning også, men jeg syns at de interaktive tavlene byr på en mer lettvint løsning enn å ta med seg diverse laminerte bilder, bildekort og plansjer. Det finnes også så mange flotte nettressurser man kan benytte seg av hvis man har tilgang til digitalt utstyr. Elevene kan også delta aktivt ved å komme opp å skrive på tavla, og med nye digitale læremidler fra forlagene blir de elektroniske tavlene et flott supplement til bøkene når eksempler fra bøkene skal gjennomgås i felles klasse. For læreren er det også et nyttig verktøy hvor undervisningsopplegg kan lages ferdig på kontoret eller hjemme, og deretter tas frem i klasserommet ved hjelp av noen enkle tastetrykk. Jeg ser fram til at flere (alle?) klasserom i fremtiden blir utstyrt med interaktive tavler, og vet at jeg kommer til å benytte meg mye av det. Jeg vet at kritikken mot interaktive tavler går ut på at det ikke er påvist noen signifikant bedring av elevenes måloppnåelse, men jeg syns i hvert fall at det hadde vært fint å slippe og bære med seg pc, projektor, skjøteledning og evt. høytalere for å få brukt mine digitale ferdigheter i undervisningen. Med en interaktiv tavle kan jeg lettere gjøre min undervisning mer variert og innholdsrik.

Bør gruppebloggen være åpen eller lukket?

Tradisjonelt har studenter jobbet innenfor rammen av et lukket og beskyttet klasserom. Er det bedre å la studentene jobbe åpent. En student skrev følgende i studentevalueringen: I starten var det litt "skummelt" siden jeg ikke er vant til å skrive så mye åpent på nett, men opplevde det positivt etter hvert, fordi det gjorde at jeg syns det er lettere å skrive noe på nett nå.

Bør alle studenten bli utfordret på å prøve seg som faglige meningsprodusenter i nettoffentligheten? Bør dette inngå som en del av den digitale dannelsen eller risikerer man å overeksponere dem ved å gjøre dette?

Spilleavhengighet III

De fleste spill er på Engelsk, og på alle onlinespill snakker man samme ved hjelp av ulike kommunikasjonsprogrammer, Vi har da en enorm kulturutveksling der folk fra hele verden snakker sammen. Vi har derfor ikke bare datspilling 4 timer om dagen, men også Engelsk undervisning 4 timer hver dag.
En annen ting man bør tenke på er at i onlinespillene samhandler man med mange andre mennesker fra hele Europa på en server. Vi har da et lite samfunn, der faktisk normer og regler fra den virkelige verden gjelder. De som ikke følger disse vil havne på utsiden i dataspill også.
I moderne dataspill er det også mye teamwork som ligger til grunn for å klare oppgaver, dette gjør at man trener på å sammarbeide.
Så bare gæli er det vel ikke ?

Digitale fortellinger

Har nå laget, vist frem og innlemmet elever i de digitale fortellingers verden. Her har jeg blitt positivt overbevist om at dette er et godt verktøy til bruk i skolen.

Først og fremst så har de skrivesvake elevene drastisk forbedret mulighetene sine for å kunne føle mestring på lik linje med de som allerede produserer gode arbeider på den tradisjonelle måten.

Deretter så er mulighetene for samarbeid elevene imellom forbedret, ettersom skrive/leseferdighetene i mindre grad bestemmer hvem som må "dra lasset" i prosessen.

I tillegg så er MS Photostory så enkelt å bruke at elevenes digitale forutsetninger også er forholdsvis utjevnet.

Et par skjær i sjøen for Wikibøker:

Et par skjær i sjøen for Wikibøker:

For det første observerte jeg et forventet problem, nemlig at det selvfølgelig skortet innen enkelte fagområder og alderstrinn. Dette er jo forhåpentligvis noe som kan rettes opp etterhvert som flere blir gjort oppmerksomme på denne ressursen.

Det andre er jeg derimot mer kritisk til; nemlig valget av html som redskap for bidragsyterne. Her ekskluderer man ganske mange lærere fra p kunne bidra. Selv har jeg ingen problemer med dette, men det er få av mine kolleger som har kunnskap til html.

Synes at det her burde kunne være en selvfølge at man brukte minibloggenes enkle grensesnitt, for å på den måten kunne øke antall bidragsytere.

Spilleavhengighet II

Dataspill er ikke bra i store mengder det er vel de fleste enige om. Men hva gjør at noen blir spilleavhengige ? Jeg har tenkte en del rundt dette, og reflektert rundt de elevene jeg har hatt i skolen med slike problemer. Felles for dem alle er at de har hatt et annet problem i livet sitt som har manifisert seg i spilleavhengighet. Det kan være spesielle hjemmeforhold, ulike diagnoser, funksjonshemmninger osv.
Så er det å spille data 4-5 timer hver dag værre enn å se på TV hele kvelden som mange voksne gjør ?
Eller satt helt på spissen er dataspilling så ille i forhold til å ende opp som narkoman ?
Så vi må slutte å se på data spilling som en unyttig ting, men mer som en innfallsvinkel for å forstå dagens unge.

Wikibøker

Wikibøker var noe jeg i utgangspunktet var meget positivt innstilt til.

Med ideen om et oppsamlingshvelv av læringsressurser, koblet mot Wikis grunnprinsipp om at alle brukere skal kunne forfatte artikler, innlegg og så videre, virket det som om alt lå til rette for et glimrende verktøy for oss lærere.

Det har lenge vært et kaos i bruken av søkemotorene for å finne frem på nettet, og forlagenes egne nettressurser er ganske umoderne og lite oppdatert med tanke på de oppgaver og aktiviteter som elevene kan gjøre der, samt de ressursene som er tiltenkt oss lærere.

Håper dette vil kunne vokse seg til et stort ressurssenter til bruk for oss som arbeider i skolen.