Digital majoritet fremfor minoritet!

 

For en tid tilbake kom jeg over en artikkel på NRK sine nettsider, som tok for seg det omfattende teamet om bruk av IKT i skolen. Spesielt ett sitat fikk meg til å tenke;

"Skolen øker forskjellene i barns digitale kompetanse istedenfor å utjevne den, viser ny forskning".
Skolen har et mandat som omfatter at barna skal læres til å kunne delta aktivt i vårt demokratiske samfunn, samt mestre yrkeslivet som venter dem. Men, er det ikke slik at IKT og digitale ferdigheter er en stol del av dette mandatet?

Skolen har alle muligheter for å kunne bidra til å utjevne forskjeller, men i praksis har jeg selv fått erfare at dette ikke alltid er tilfellet. Noen skoler er svært dyktige på å integrere IKT som en naturlig del av undervisningen, og hele kulturen på skolen preges av at lærerne selv føler seg trygge på dette. Andre skoles innehar ikke den nødvendige kunnskaper, og resultatet er derfor ofte at de dessverre ikke tar i bruk IKT. Forskjellene er altså store, avhengig av hvilken skole man er på. Kunne det vært en idè å ha overordnede retningslinjer, hvor skoleledelsen hadde ansvar for å være på offensiven slik at disse ble overholdt? Får lærerne tilstrekkelig med opplæring?

Min erfaring er at  mange lærere ikke er oppdaterte nok, og ikke besitter nok kunnskap til å kunne formidle denne videre. Resultatet av dette er dessverre ofte at IKT som blir valgt bort. Ser man i LK06 er digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene, og dermed mister elevene kunnskap de har krav på. Dagens samfunn er i aller høyeste grad et digitalt samfunn, og flere og flere yrker krever digital kompetanse. Når elevene ikke får møte dette nok i skolen, kan det i verste fall føre til at noen faller utenfor jobbmarkedet.

Et annet aspekt er det sosiale. Mange, inkludert meg selv, gjør ofte avtaler på nett, enten via Facebook eller mail. For elever som ikke har lært å ta i bruk IKT, kan de lett falle utenfor. Det kan bli vanskeligere å holde kontakt med jevnaldrede, så vel som å oppdatere seg på hva som skjer i samfunnet de selv er en del av. Det kan også medføre problemer i fremtiden når det gjelder personvern, kildekritikk og nettvett.

Skolen må ha som mål og ambisjon at elevene skal få være en del av en digital majoritet, fremfor en digital minoritet!

 

 

   Memoriser


Nå nylig leste jeg en artikkel i en dameblad om en ny program som de kalte for «ny puggevenn fra Windows». Ifølge dem programmet gjør det mulig å legge inn spørsmål og svar på hva som helst, og den puggekompis vil gjenta spørsmålet kontinuerlig. I tillegg vil programmet gjenta spørsmålet man svarer feil på oftere enn spørsmål man klarer å besvare. Etter deres mening programmet er helt suveren hjernetrimming på hukommelsen. Derfor bestemte jeg meg for å undersøke rundt det og se om det virkelig så bra. Det kunne ha vært en fin program til bruk i skolesammenheng. Gjentagelser av navn og hovedsteder ville hjelpe elevene å motorisere den informasjonen lettere. Det er ikke like gøy å sitte ved en bok å pugge i timevis. Det hørtes som program gir en mer avslappende form for pugging.
Etter noen timer ved google klarte ikke jeg å finne den vel oppskrytt program fra Windows.
Det nærmeste jeg kom på var program Memoriser. Imidlertid er ikke den fra Windows, men den kan brukes for Windows. Forfatteren til det programmet heter Magnus Kruger. Programmet er gratis, men igjen fungerer bare med Windows. Når jeg lastet ned programmet, har jeg laget noen få spørsmål for å undersøke programmets kvaliteter og muligheter i skolen.
Programmet er veldig enkel å bruke. Man kan lage så mange spørsmål man vil til hver kategori, og deretter velger man hvor ofte spørsmål vil dukke opp på desktop uansett hva du driver med.
jeg vil tro at programmet kan være fin å bruke for elever i de sammenhenger hvor de må huske og pugge fakta uten at de anstrenger seg. Det er som quiz analog.

Det om å bli filmet


Å reflektere over egen praksis er en fundament for en profesjonell yrkets utøvelse. Det fremmer kompetanse utvikling og bevissthet ovenfor egen praksis. Dette handler direkte om praktisk utviklingsarbeid i klasseledelse. Det er veldig viktig faktor for forbedrings potensiale, men samtidig ganske krevende. En objektiv observasjon vil kreve en mer tilbaketrukket deltagelse i undervisningen. Derfor filming av egen praksis vil hjelpe til å komme tilbake til arbeidssituasjonen, og være betrakteren av egen arbeid. Det er en fin øvelse som man kan få bruk for både for individuell observasjon og eventuell refleksjonsrunde med kollegaene. Det er lite ressurskrevende hjelpemiddel til å få svar på ting man lurer på. Hva som skal til at dette skal fungere bedre neste gang? Det er et vanlig spørsmål hver enkel lærer avslutter sin arbeidsdag med. Det er veldig bra at man har de spørsmål, men det aller viktigste er at man forsøker å få svar på det. På nettsidene til udir.no ligger det flere filmsnutter med observasjonsskjemaene som man selv som lærer kan benytte seg av for å øve og reflektere over situasjonene framstilt i videoene.
Derfor synes jeg at denne oppgaven med video opptak av egen undervisning er veldig relevant for læreryrket. Det var mer utfordrende å få legge til rette for denne oppgaven i praksisperioden på grunn av tekniske feil. Imidlertid har jeg valgt å gjenta en av min undervisningsopplegg som jeg gjennomførte på 7. trinn i Kunst og håndverk. Undervisningen var fordelt i repetisjon fra forrige undervisning med en Kahoot! Quiz program, og resten av tiden gikk på praktisk arbeid med oppgaven elevene fikk tidligere. Dermed gjennomførte jeg samme quiz opplegget med studentene i basisgruppa mi hvor jeg ble filmet. Selvfølgelig vil ikke denne situasjonen etterligne det samme som ble sagt eller gjort under undervisningstimen med elevene. Fortsatt hadde jeg mulighet til å gjøre min erfaring med det. Først og fremst var det litt ubehagelig å bli observert og filmet av medstudentene. Jeg ble mer usikker på meg selv. Jeg vil tro at å bli filmet i egen undervisning med tanke på at det er ingen andre kollegaer som sitter og vurderer deg i samme øyeblikket, vil gi litt mer tryggere rammer for naturlig utføring av arbeidet. I det man føler å bli observert og vurdert vil handlingene bli mer leddet av frykten og ikke det man ville gjort til vanlig. Tross det vil jeg påstå at det er et fint måte å utvikle kompetanse og bevisstheten i alle de pedagogiske overveielser en lærer gjør. 

Kommentar og kritikk av faglitteraturen til IKT-didaktikk

De 3 læringsteoriene behaviorisme, kognitiv konstruktivisme, og sosiokulturellisme presenteres av Høyskolen i Bergen i en oversiktlig og kortfattet artikkel: Læringsteorier. Den er riktignok noe overfladisk, ettersom den ikke nevner noen viktige punkter som vi føler er kritisk å få med seg, slik som Vygotskys proksimaleutviklingssone (også kjent som nærmeste utviklingssone eller zone of proximal development) i forbindelse med sosiokulturellisme. Men vi antar at artikkelens hovedfunksjon er å gi en kort introduksjon til de tre læringsteoriene, slik at IKT2 studenter ville forstå terminologien brukt i de andre pensum artiklene som dekker IKT-didaktikk,  og vedkjenner at i slik forstand er den funksjonell.

Problemet oppstår når de andre pensums artiklene prøver å knytte de 3 læringsteoriene til IKT-didaktikk. Digital kompetanse i høyere utdannings nettside bruker liten plass til å knytte IKT opp imot læringsteoriene i sin artikkel om IKT-Didaktikk.  Dens korte avsnitt om læringsteoriene sammenligner behaviorisme med drillprogrammer, kognitiv konstruktivisme med Microsoft Office programmer, og sosiokulturell med sosiale medier som Facebook, Google Hangouts og Wikipedia. Dette er ikke feil, men er en noe trangsynt sammenligningen, spesielt når de konstaterer dette som et faktum uten å resonere hvordan de kom til denne konklusjonen.

IKT og Læring, en Wikibøker artikkel, gjør en bedre jobb i å knytte IKT opp imot læringsteoriene og inkluderer punktvis hva som kjennetegner hver type læringsteori både generelt og sett fra et IKT perspektiv. Dens største svakhet, og det er en veldig stor svakhet, er at den er rotete å lese som kan gjøre det vanskelig å tilegne seg informasjonen som artikkelen prøver å formidle. Dette er riktig synd, ettersom dens tolkning av hvordan forskjellige IKT programmer passer til hver type læringsteori er godt forklart, uttrykker en mer åpen tenkemåte når eksempler på IT-programmer kategoriseres, og er dermed mer inspirerende for den spirende lærer.

Den norske Wikipedia artikkel om IKT-Didaktikk er bedre organisert enn den på Wikibøker. Dette gjør den mer lesbar, men informasjonen den tilbyr i selve artikkelen er ikke like god og dens eksempler kan til tider virke motsigende til de andre pensumsartiklene definisjon av læringsteoriene. Den gir eksempler på kjennetegn for læringsteori både generelt og i IKT-bruk, men dens beskrivelse av en 12-årig gutts bloggskrivning og hvordan dette knyttes til læring virker mer aktuelt for sosiokulturellisme, men artikkelen knytter den opp mot konstruktivisme i stedet. Hvis en leser kun denne artikkelen så risikerer en å ha en feil forståelse av de 3 læringsteoriene, men selv ellers er den rimelig forvirrende.

Vi har valgt å kommentere på disse pensums artiklene ettersom vi ønsker å uttrykke hvor viktig det er at god informasjon kan tilbys til framtidige undervisere for ikke bare kunne tilegne seg kunnskap om læringsteoriene, men for å kunne knytte dem til lære og bruk av IKT i skolen (og andre steder). Læringsteoriene er alle brukbare, men fokus burde ikke settes på kun en, ettersom alle teoriene burde brukes - variasjon er et av nøkkelordene i undervisning.

Refleksjonsblogg om filmklipp av egenundervisning

I denne oppgavene skulle vi filme oss selv i en undervisnings økt. Ettersom jeg ikke har praksisperiode dette året, valgte jeg å filme meg selv under framføring av et annet fags arbeidskrav: muntlig presentasjon i Religion, Livssyns og Etikk, hvor jeg og en annen skulle presentere utbredelse av islam foran våre medelever på høyskolen. En av mine medstudenter brukte min egen iPhone for å filme presentasjonen, og jeg var nøye med å gi alle i klassen grundig forklaring på at det var kun meg som ble filmet, hva IKT oppgaven gjaldt og at ingen andre ville ha tilgang til filmen. Jeg følte at det var etisk viktig å gjøre alle bevisste på hva som foregikk før filmingen begynte, ettersom jeg trengte alles tillatelse for å filming skulle kunne gjennomføres.

Jeg opplevde at film er en praktisk måte å vurdere sin egen framføring i etterkant. En kan alltid gjøre en vurdering av seg selv underveis og i etterkant av en framføring, men å se seg selv fra et kameras vinkel kan gi et mer objektivt perspektiv enn det en kan erfarer selv mens undervisning pågår. Derimot, er det er viktig å merke seg at når en vet en blir filmet kan dette påvirke ens egen og andres adferd. I denne filmingsøkten tror jeg ikke dette skjedde ettersom meg og min medelev var opptatt med å undervise og besvare lærers spørsmål imens resten av elevene nøyde seg med å observere fremføringen.

Mine egne observasjoner ut fra filmopptaket var varierte, men lærerike - og observasjonene er noe jeg vil ta med videre. For eksempel, var jeg rimelig fornøyd før jeg så filmen med min interaksjon med bildene (kart) på Power Pointen vi hadde lagd. I etterkant ser jeg at jeg var til tider lite synlig grunnet både avslått lys i rommet og mørke farger på Power Pointen. Jeg observerte også at jeg fortsatt trenger å arbeide med kroppsspråk, ettersom jeg har en tendens til å veive med hendene - som kan virke distraherende hvis det ikke kontrolleres. Derimot var jeg fornøyd med å observere at jeg pratet høyt og i et forståelig tempo - som viser progresjon fra tilbakemeldinger jeg har fått fra tidligere framføringer og læringsøkter. Dette var noenlunde samme tilbakemeldinger jeg fikk fra mine medelever.

Under min framføring ble jeg oppmerksom på at projektoren visket ut farger, slik at fargene på kartene vi hadde brukt i Power Pointen var lite synlige på skjermen og det interaktive karte på utvalgte nettside var ikke synlig i det hele tatt. Dette gav IKT gruppen muligheten til å observere og reflektere over hvor viktig det er å ha rede på både hvilke verktøy en har tilgang til, men også hvordan uforutsigbare tekniske problemer kan oppstå og hvordan en kan håndtere slikt når det skjer.

Barns fritidsbruk av digitale verktøy

Her vil det bli presentert barns bruk av internett, sosiale medier og digitale verktøy.

Medietilsynet gjorde en undersøkelse av barns bruk av medier i 2014, og undersøkelsen viste at: 

De yngste er mer sammen med familien, og treffer venner ansikt til ansikt. Undersøkelsen viser at flere 15- 16 åringer aldri treffer venner utenfor nettet. Jenter bruker mer tid på å treffe venner enn det guttene gjør. Hvor mye tid barn bruker på nettet øker med årene, og det er ingen forskjeller mellom bruken hos jenter og gutter. Mens gutta er aktive med spill, er jentene på sosiale medier. Mer om undersøkelsen finner du her: http://www.medietilsynet.no/documents/barn%20og%20medier-unders%C3%B8kelsene/rapport_barnogmedier_2014.pdf

Siden barn og unge bruker mye av tiden sin på nettet er det viktig at skolen engasjerer seg i det elevene gjør på fritiden. Elevene har med seg ulike erfaringer som de tar med inn til skolen. Alle elever som kommer inn på skolen har en eller annen erfaring med digitale verktøy, om det er gjennom PC, nettbrett/Ipad, mobil eller Playstation.

På bakgrunn av dette er det viktig at læreren setter seg inn i erfaringene til elevene, og bruke disse ferdighetene og kunnskapene i skolen. Det er mange gutter som spiller minecraft. En ide kan da være at læreren lager oppgaver som passer til dette spillet. Her trenger elevene klare og tydelige rammer. Elever kan også bruke PC/Ipad/mobil i undervisning der det f. eks blir knyttet til kahoot.

Det er like viktig at foreldre også engasjerer seg i barnas digitale hverdag. Foreldre bør snakke åpent om sosiale medier, og kanskje kontrollere barnas nettaktivitet.  

Children’s international school i Fredrikstad

For et par år siden var jeg på et dagsbesøk på Children’s international school i Fredrikstad. Her foregår all undervisning på engelsk, med unntak av norskundervisningen. Her underviser de etter internasjonale standarder og ikke etter kunnskapsløftet.  Hvis du vil lese mer om denne undervisningsmodellen kan du finne dette på http://www.ibo.org/en/about-the-ib/ . 

Det som er veldig spennende på denne skolen, er at her har elevene ingen eller veldig få bøker Alt de trenger av lesestoff har de på en iPad. Det vil da si at alle elevene har en iPad hver. Hvert klasserom er utstyrt med en appel tv og en storskjerm som gjør et enkelt for alle å dele sin skjerm med de andre elevene.  Elevene blir vandt med å bruke digitale verktøy både på skolen og hjemme. De har programmer på ipadene hvor de gjør lekser og læreren kan gå inn å se på hva elevene gjør, hvor lenge de har jobbet osv. Alt av informasjon går digitalt ved at elevene har mail. Passordet deler elevene med hjemmet slik at de foresatte kan være oppdaterte og følge med de også. 

Denne skolen er opptatt av at elevene skal få en god utddanning og at de skal bli allsidige. Derfor har de små klasser med fokus på språk og digitale verktøy. Elevene lærer i tillegg et instrument hver og de får varm lunsj hver dag. 

Hvis du synets at denne skolen hørtes interesang ut, og du vil vite mer. Da kan du besøke deres hjemmeside på: http://www.cisfredrikstad.no/