Vurdering av egen filmsekvens

 

 
1. I planleggingsfasen kjenner jeg på at jeg stiller høyere krav til måten jeg legger fram informasjon på for klassen når undervisningen skal filmes; hva som skal sies og rekkefølgen. Jeg spør meg selv hvorfor jeg kjenner på at alt må planlegges så nøye bare fordi jeg skal gjøre et 5 minutters opptak. Alt blir mer alvorlig når det skal gjøres opptak som siden skal «deles opp i småbiter og analyseres av andre».

2.Tida frem til filmingen har gitt mange tanker om egen undervisningen. Før jeg har begynt filmingen har jeg allerede begynt å evaluere resultatet. Jeg er i en evalueringsrunde av egen undervisning i flere fag og i ulike klasser på grunn av dette arbeidskravet med fokus på egen undervisning. Jeg er mer bevisst på hvordan jeg legger frem undervisninga og er omtrent hele tiden i egenvurdering nå.

3.Under selve opptaket fredag formiddag er jeg noe anstrengt på at det er viktig å være avslappet J Når jeg så har fått tankene bort fra meg selv – hvilket skjer ganske raskt når man har 27 elever i klassen – forundrer det meg over hvor mange elever som «plutselig» har noe svært viktig å vise meg mens jeg filmer. Kamera er på meg og det er gitt informasjon om at det kun er meg som skal filmes. Allikevel: Syv elever måtte vise meg noe veldig viktig akkurat i disse fem minuttene. Dette irriterte meg.

4.Når jeg ser filmen hjemme skjønner jeg det jo! De vil være med på filmen!! Dette ble en oppdagelse for meg. Jeg redigerte bort seks elever fra filmen og stod igjen med en filmsnutt på omtrent fem minutter som kunne brukes til drøfting i gruppa.

5.Mine kollegaer som har sett filmen ser at jeg er mer «meg selv» ellers enn under filming. Jeg får også tips om mer lys under filming i klasserommet. Og det å overholde tiden for timen er en god tilbakemelding. Filmingen gikk utover planlagt tid og tok 5 minutter av elevenes spisetid. Ellers mener de at filmsnuttens innhold  viste god strukturt og at det var ryddig fremlegg for elevene – med mye bruk av kroppsspråk.

6.Mandag morgen når jeg treffer elevene spør de om filmen, og vil se resultatet. De blir skuffet når de ser at jeg har redigert dem bort fra filmen. Når jeg spør dem om de har noen kommentarer til prosjektet mitt, svarer flere: «Vi har også lyst til å lage film, vi har også lyst til å redigere filmer, kan vi lage eventyrfilm? kanskje vi kan lage en film om de ti ordklassene? kan vi lage en film i gruppearbeid?».

7.Det jeg sitter igjen med etter dette arbeidskravet er at jeg må legge til rette for at elevene mine skal lære å bruke photostory og moviemaker. Og når de foreslår å filme de ti ordklassene…!!  Stakkars elever – da er det på høy tid å ta i bruk nye sider av IKT i min undervisning!

IKT et hjelpemiddel eller et problem?

Pc, nettbrett, smarttelefon, fronter, interaktive tavler. Listen er lang over hva som skal være gode hjelpemidler i dagens skole. MEN hvordan tilrettelegger din skole for at du skal være oppdatert? I det private så er det ofte veldig vanlig at ansatte blir sendt på kurs, men etter å ha jobbet i kommunen en stund har flere av oss fortsatt ikke vært på noen kurs i forbindelse med bruke av ulike hjelpemidler. Også i samtale med kollegaer som arbeidet mange år innen skoleverket, er kurserfaringer mager. Er dette bra nok? Hvordan skal vi som skole kunne lage oppgaver, tilrettelegge, dokumentere når den generelle IKT kompetansen er så variert?

Det må være en kompetanseheving innenfor bruk av IKT. Det er de som er interessert, og som på eget initiativ øker fagkunnskapen sin innenfor temaet. Samtidig som de som ikke er så interessert havner lenger og lenger bak. Her har kommunene veldig mye å jobbe med.

Alt skal være til det beste for eleven. Ulike hjelpemidler som Pc, nettbrett, apper osv er en nyttig ressurs for elevene. Men for at en skal kunne integrere denne ressursen som en naturlig del av undervisningen, er det helt avgjørende at den enkelte lærer mestrer og er trygg på bruken av IKT. Hvis ikke blir IKT fort et påtvunget tillegg, istedenfor en ressurs og supplement i undervisningen.

Hva, hvordan skal kompetansehevingen for lærere være?

Det må inn i utdanningen. Fronter er vel brukt, men opplæring i det er det ingen som får. Her må du finne ut alt selv. Hvorfor kan ikke det være en del av undervisningen på Høgskolen? Det er lite/ ingen undervisning i bruken av interaktive tavler. Hvorfor? Dette er noen eksempler på ting vi mener bør være obligatorisk ved en utdanning. Er du enig??

Facebook i skolen?

Facebook er en stor del av mange norske skoleelevers hverdag. Det blir brukt mye i skolen og på fritiden, men hvilke konsekvenser kan det få for skole og utdanning? Nye digitale tjenester gjør at vi kan arbeide på andre måter enn før. Vi bruker ikke bare Facebook til det private og det sosiale, men det finnes også mange elever som bruker Facebook som en plattform for faglig samarbeid. Når elevene selv er i ferd med å utvikle mediets funksjoner, bør kanskje også skolen se nærmere på mulighetene for en målrettet pedagogisk bruk av sosiale medier.

En undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet viser at Facebook som et samarbeidsverktøy kan bidra til å fremme godt gruppesamarbeid. Det kom fram at Facebook-gruppene åpnet for samspill og interaksjon mellom deltakerne i et gruppesamarbeid, uavhengig om deltakerne møttes fysisk eller ikke. Det ble hele tiden gitt gode oppdateringer til hverandre underveis i prosessen. Det kom også frem at Facebook som et samarbeidsverktøy gir muligheten til å dele informasjon og kommunisere på en måte som skaper transparens hvor elever kan fungere som en ressurs for hverandre. Elever følte nytten av å skrive og dele innlegg på en felles vegg hvor alle kunne delta og kommentere de andre gruppedeltakerne. Noe som er interessant, som også kom fram i undersøkelsen var at Facebook som samarbeidsverktøy åpnet for lærerstyring av samarbeidet. Læreren kan involvere seg i gruppeprosessen og gjennom dette være en ressurs for elevene i form av faglig hjelp. Læreren får også mulighet til å overvåke arbeidsprosessen slik at elevene kan veiledes mot et effektivt gruppearbeid.

Det er ikke bare positive sider ved å bruke Facebook i skolen. Man støter også på ulike etiske utfordringer. Skal elever og lærere være venner på Facebook? Skal det opprettes egne skolekontoer for elevene? Hva med de elevene som ikke er Facebookbrukere? Skal de være nødt til å opprette seg en konto på sosiale medier? Dette er noen an mange ting og tenke over.

Selv om det finnes etiske utfordringer ved bruk av Facebook i skolen bør kanskje ikke dette lenger være nok til å avskrive pedagogisk bruk av dette sosiale mediet? Elevers eget initiativ og deres faglige erfaring med sosiale medier bør kanskje kombineres med lærerens pedagogiske kompetanse, slik at mulighetene best mulig kan utforskes og utnyttes.

 

Kilder:

Facebook i skolen . Utdanningsforbundet. Hentet fra https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_3-13/BS-3-13-WEB_Buffon.pdf 23.02.2015.

Refleksjoner mht. hvordan Per Harald brukte «Kahoot» på forelesningen mandag 2.3

 

På forelesningen i går brukte Per Harald «Kahoot» to ganger, på to forskjellige måter.

Første gangen hadde «Kahooten» som mål å sjekke hva hver enkelt visste/trodde om et gitt emne. Denne måten er vel kanskje den mest brukte i skolen (i alle fall i Rakkestad). Elever har jobbet med et emne over en tid, og som oppsummering bruker lærer/elever «Kahoot» som en test på hva en har lært. Da må elevene/vi må velge fortest mulig mellom fire alternativer, og den som velger rett fortest, får flest poeng. Dette er en engasjerende måte å teste egen kunnskap på. Jeg kjente i alle fall at konkurranseinstinktet var tilstede.

Den andre måten Per Harald brukte «Kahoot» på, var å få oss til å reflektere over ulike påstander/utsagn, sammen med en annen; f.eks. over spørsmålet: «Kan vi som lærere spørre foreldre hvor mye barnet deres spiller hver dag/uke?» Da var det ikke ett svar som var rett, og det var heller ikke om å gjøre å svare fortest mulig. Når alle hadde gitt sitt «svar», fikk vi se hvor mange som hadde valgt de ulike alternativene. Deretter hadde vi en samtale om hvorfor vi valgte som vi gjorde. Jeg syns dette var en flott måte å få oss deltagere til å tenke mer gjennom hvorfor en velger akkurat som vi gjør. Dessuten hadde en ikke noe stort tidspress, som gjorde at en lett kan velge «feil» i forhold til hva en egentlig hadde tenkt.

Jeg syns begge de to ulike måtene å bruke «Kahoot» på var flotte. De hadde to ulike intensjoner; sjekking av kunnskap og «å ta standpunkt». Jeg tror nok den første måten, sjekking av kunnskap, som blir brukt mest i skolen. Kanskje vi burde brukt den andre måten noe mer også?

 

Olaug Torsvik Heier

Tavleundervisning vs. film

Som matematikklærer føler jeg mange ganger at jeg har lett for å ty til tavleundervisning. Jeg har laget et opplegg, som jeg presenterer for elevene mine, og der elevene er mer eller mindre grad delaktige. Jeg han TRO at de følger med, men gjør de det? Føler ikke alltid det. For når jeg er ferdig med gjennomgangen min og elevene skal jobbe selvstendig, opplever jeg altfor ofte at enkeltelever ønsker gjennomgangen på ny, sånn helt for seg selv.

Magnus Nohr presenterte på forelesningen 23/2, «Læringspyramiden» (Kilde: National training Labratories), som fortalte at kun 5% av studentene/elevene lærer best gjennom forelesninger. Dette er ikke særlig hyggelig lesning når en vet hvor mye vi lærere foreleser gjennom en arbeidsuke. Dessuten sa «Læringspyramiden» at hele 90% av studentene/elevene lærer best ved å lære bort til andre. Da bør vi jo som lærere etterstrebe at elevene får en mer aktiv rolle i innlæringen av nytt stoff.

Jeg har i etterkant av denne forelesningen tenkt noe på dette, og jeg har lyst til å prøve følgende:

·         Jeg har lyst til å dele klassen i to grupper. Den ene gruppen skal få se en filmsnutt, som jeg lager om et nytt tema. De skal få se denne filmsnutten så mange ganger de selv ønsker, slik at hver enkelt kan emnet så godt at de kan lære det bort til en av medelevene på gruppen som ikke har sett filmsnutten.

Blir spennende å se resultatet.

Olaug Torsvik Heier

Erfaringer mht. lekser som skal leveres i Fronter

En skolehverdag på 4. trinn skal fylles med mye, og ofte kan det være vanskelig å vite hva en skal prioritere å bruke tiden på. En av de tingene som vi på mitt team syns en kan bruke mye tid på, er «sjekking av lekser» og da særlig leseleksene. Siden vi på vår skole bruker «Fronter» som læringsplattform, og den har en funksjon for lydopptak, ønsket vi å prøve ut denne funksjonene.

Elevene fikk i oppgave at hver uke, i en måneds tid, skulle de lese inn en av ukas leselekser i «Fronter». Elevene fikk en grundig innføring i hvordan elevene skulle løse denne oppgaven. Hver og en av dem måtte også vise oss lærerne om de hadde lært det. I tillegg laget vi lærerne en Instruksjon som elevene fikk med seg hjem, om de hadde «glemt» hva de skulle gjøre eller om foreldrene skulle hjelpe dem. Da elevene bor på bygda med varierende nettilgang, hadde vi lærerne også skrevet i Instruksjonen og på ukeplanen at elevene kunne gjøre oppgaven på skolen på torsdagen, om en foresatt skrev melding om dette.

Vi lærerne var skikkelig fornøyde med hvordan vi hadde «løst» tidsproblemet vårt, for alle elevene gav uttrykk for at de hadde tilgang til PC/MAC hjemme, og var veldig optimistiske da vi gav elevene oppgaven.

Den første uken fikk vi melding fra fem av de 47 elevene på trinnet, og de fikk på torsdag mulighet til å lese inn leseleksen. MEN: Det viste seg at mange av de andre, som ikke hadde med noen melding, også hadde vansker med å få lest inn leksene sine. Noen av forklaringene var: Dårlig nettilgang, kom ikke inn i «Fronter» (husket ikke passord, fant ikke nettsiden) og mikrofonen virket ikke. Så på torsdag måtte ca. halvparten av elevene på trinnet bruke noe av skoletimene eller friminuttene til å lese inn leksa si. Dermed hadde vi jo ikke løst «tidsproblemet vårt», for vi lærerne måtte bistå mange av elevene.

Så etter denne første ukens opplevelser var vi ikke like optimistiske foran den neste uken. Nok en gang skrev vi på ukeplanen at elevene som ikke fikk gjort leksen hjemme, kunne bruke friminuttene på skolen på torsdag til å gjøre dem, mot at de hadde med skriftlig melding hjemmefra. Men samme lekse gjentok seg. Ca. fem elever hadde med seg melding hjemmefra, mens halvparten hadde ikke fått gjort leksen. Nok en gang måtte vi bruke av tiden vi hadde tenkt å bruke til noe annet, for å bistå elevene. Slik gjentok det seg enda to uker. Da mistet vi lærerne «løsta» og gav opp den formen for lekser, for en periode.

Disse opplevelsene gav oss noen tanker:

·         Var oppgaven for vanskelig?

·         Hadde vi gitt for dårlig instruksjon?

·         Er det for «lett» å la være å gjøre oppgaven hjemme, om en får tilbud om å gjøre de på skolen?

·         Hvordan skal vi få foreldrene til å engasjere seg i elevenes IKT-lekser?

·         Er foreldrenes IKT-kunnskaper for dårlige?

·         Var dette en god idé?

Har heldigvis hatt bedre opplevelser med andre klasser mht. lekser som skal leveres i «Fronter», så det blir nok ikke siste gang denne gjengen får slike oppgaver.

 

Olaug Torsvik Heier

Video som læringsressurs

I forelesningen til Magnus Nohr var det mye snakk rundt produksjon av videoer som læringsressurs i flipped classroom. I dette innlegget vil vi snakke om virkemidler for å lage gode læringsvideoer. Husk at det tar tid og masse øvelse før man blir skikkelig god, og i starten så er det viktigst å bare prøve å produsere en video.

Bruk illustrasjon
Å se på at en person bare sitter der å forklarer kan fort bli kjedelig. Bruk derfor bilder/illustrasjoner eller forklar mens du tegner for eksempel for å gjøre det interessant!

Eks: Forklaring på EU

Tidsbruk
Som Magnus også påpekte i sin forelesning så er tidsbruk veldig viktig når det er læringsvideoer. Videoene skal helst ikke være for lange fordi da ser ikke elevene/studentene hele videoen og begynner å kjede seg. Prøv derfor å del opp videoene i mindre temaer og heller lage flere videoer.

Engasjement
Den som forklarer i videoen må ha en form for engasjement i stemmebruken og/eller kroppsspråket eller så smitter det over på seeren som vil slutte å se på videoen. Et godt eksempel er vsauce fra Youtube som er en mester på engasjement:

Farligste stedet på jorda!

Hvis det er flere som kommer på viktige ting å tenke på når man lager videoer så legg gjerne igjen en kommentar!