Vurdering av egen undervisning med bruk av film.

Å bruke film som et evalueringsverktøy for sin egen undervisning fant vi i basisgruppa meget nyttig. Ved å gjennomføre en slik økt, får man se sin egen undervisning gjennom ”elevenes øyne”. Uvaner, bevegelse i klasserommet og hvordan man uttrykker seg selv kommer fram på en meget klar måte.

Å bruke film som et verktøy for å få umiddelbar tilbakemelding på hvordan du takler en situasjon er mye brukt i for eksempel idretten. Der teknikker blir gransket over film for så og iverksette tiltak som igjen fører til forbedring av den aktuelle teknikken. På samme måte kan film i klasserommet brukes ovenfor læreren.

Etter vi hadde filmet vår egen undervisning satt vi oss ned for å diskutere og evaluere hverandre. Vi hadde flere fellestrekk som for eksempel god stemmebruk og tydelige beskjeder, men samtidig fant vi flere områder der det er rom for forbedring.  Å legge bort uvaner og inkludere alle elevene enda mer, er områder vi kan bli bedre på. Uten en slik filmsekvens er det usikkert om vi selv hadde blitt klar over disse uvanen vi har/hadde. Kanskje en slik filmøkt burde være obligatorisk for alle lærere i ny og ne? Det er nok mange lærere som går på autopilot år etter år med sine gode eller eventuelt dårlige vaner, uten å tenke noe mer over det. Derfor kan film være et godt hjelpemiddel for å evaluere seg selv, og samtidig streve mot å bli en bedre lærer, som til sist ganger elevene positivt.

Oppsummert stiller alle i basisgruppa seg positivt til denne typen oppgave. Som forklart ovenfor har vi alle særpreg og disse kommer på godt og vondt klart fram i en slik situasjon. Dette er noe vi høyst sannsynlig vil benytte oss av igjen, og vi sitter igjen med positive erfaringer fra dette arbeidskravet.

Skrevet av: Alexander Karlsen, Tor-Kristian Pettersen og Fredrik Hansen

Wikibøker - Arbeidskrav 2.

Jeg gikk glipp av forelesningen den 19.03.13 - da temaet samskriving ble gjennomgått, derfor har jeg bidratt på wikisiden som omhandler temaet naturfag, og videre kropp & helse.

Link til mitt bidrag finnes her:

http://no.wikibooks.org/wiki/Tradisjonelle_tekstressurser_om_kropp_og_helse_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn


Det er flere undergrupper det er mulig å bidra med innenfor dette temaet på denne siden. Valget mitt falt på "tradisjonelle tekster" om kropp og helse knyttet opp mot kompetansemål for 7.trinn, da jeg selv arbeider på mellomtrinnet, og dette er et interessant tema.

I dagens digitale samfunn finnes det mange "retningslinjer og fasiter" på hvordan kroppen og væremåten til barn og unge skal være. Dette kan, særlig for unge være forvirrende. I mitt bidrag har jeg samlet et knippe lenker som omhandler temaet kropp & helse på en faglig og god måte. Mange barn og unge har spørsmål knyttet til oppvekst, pubertet og andre temaer, derfor har jeg også linket opp sider der slike spørsmål kan stilles til de rette fagpersonene.

Det som er fint med en slik wiibok som er digital, er at elevene og andre interesserte kan gå inn på denne når som helst - og hvor som helst. Samtidig er siden under kontinuerlig utvikling, og åpen for redigering av andre. Med andre ord "en god læringsressurs".

Videre er disse digitale sidene åpne for at elever kan komme med innspill og være med å utvikle dette produktet. Det kan tenkes rent praktisk at elevene i mindre grupper kan arbeide og komme med forslag for hva som kan legges til eller endres på denne eller andre wikisider. Deretter får læreren disse forslagene og kan legge de inn. Etterhvert kan elevene gjøre dette redigeringsarbeidet selv, og da får man videre dratt IKT inn i arbeidet. Dette bør sees som et større prosjektarbeid etter min mening, men bør absolutt være gjennomførbart og givende - både for lærere og elever.


Alexander Karlsen.

Wikibøker

Tirsdag 19.mars hadde vi et opplegg i Wikibøker. Vi skulle lære oss hvilke muligheter vi har ved å bruke de forskjellige IKT verktøyene i skolen som:

-         -  Google docs

-          - Wiki, det største samarbeidsverktøyet noen har sett.

-          - Meetingwords.com

-          - Kombinasjoner

Det vi brukte i denne forelesningen var Meetingwords.no. Vi fikk utdelt en oppgave som alle skulle gjøre. Det første vi fikk erfare var at siden ble overbelastet slik at vi måtte få utdelt en ny link av foreleseren. Når vi hadde skrevet ferdig teksten vår, delte vi den med den andre gruppen. Det gikk smertefritt, ingen overbelastning denne gang. Vi måtte sende linken til hverandre, slik at vi nå kunne begynne å redigere hverandres tekster. Det var ganske fascinerende og det funket på en god måte.

Vi syns det var en grei oppgave, vi fikk testet oss i samarbeid med andre, uten å egentlig fysisk «snakke». Vi fikk erfaring i at man må ha back-up planer når noe ikke går som det skal. Det gjelder å ha kunnskap innenfor IKT for at man skal være trygg på det man driver med.

Ingen av oss har noen erfaring av dette på skolen. Men vi husker de gangene vi hadde responsgrupper på skolen når vi skrev stiler. Da skulle vi skrive et første utkast, lese det og få tilbakemeld. Dette er jo en god måte å gjøre dette på, for de fleste ungdomsskoler har egen, eller har tilgang til PC.

Dette kan også brukes når man skal f.eks. snakke om et tema som eventyr, eller fortellinger. Elvene kan samarbeide om å lage historier, artikler, eventyr osv.

Det er også en øvelse i å være kritisk. At man kan se hva andre skriver rett eller galt, og være med på å gjøre en oppgave bedre. Elevene får følelsen i å bidra med sitt.

Vi er ikke sikre på om dette vil gi en bedre kvalitet for produktet, men det som er sikkert er at elevene selv kan være med på å redigere og ta bort ting som ikke er riktig. Læreren har også tilgang til produktet og kan rette opp. Stoffet vil bli behandlet mange ganger, slik at det kan være en fordel for et godt produkt. 

Julie, Marie, Diana og Stine

Film som vurdering av undervisning

 

Å bruke film som et verktøy for å evaluere seg selv eller andre i undervisningssituasjoner, kan være både spennende og veldig lærerikt. Alle lærere burde gjøre dette en gang imellom, for det kan fort gi deg noen tanker om din egen undervisning.

Ved å se seg selv på film får vi sett oss selv fra en annen side, og dermed avdekket uvaner som vi nødvendigvis ikke var klar over at vi hadde.  Det kan være forskjellige fakter som vi gjør helt ubevist, måten vi snakker til eller med elevene, hvordan vi beveger oss rundt i klasserommet eller hvordan vi benytter tavle og digitale hjelpemidler. I tillegg ser vi også hva som fungerer bra i klasserommet, og dermed kunne jobbe mer med våres sterke sider. Ved å vurdere seg selv på denne måten blir du mer bevist på din egen undervisning, og kanskje tryggere som lærer og dermed bedre i forhold til elevenes læring.

På forhånd var vi spente på om dette ville bli en kunstig læringssituasjon både for elevene og læreren, med et kamera i klasserommet. Det er ikke umulig at elevene blir mer opptatt av filmingen enn undervisningen, eller at de blir veldig samarbeidsvillige og lydige. For læreren kan det også bli en uvant situasjon og dermed litt kunstig. Imidlertid erfarte vi at det var nesten ingen, verken lærer eller elever, som reagerte på kameraet som stod bak i klasserommet når undervisningen først kom i gang. Det tok vi som et godt tegn på at elevene hadde fokus på undervisningen, og ikke filmingen.

Vi prøvde med kameraet på forskjellige plasser, men kom fram til at vi syntes det var best å ha kameraet bak i klasserommet, fordi vi da fikk en bedre oversikt over hva som skjedde i klasserommet. Da så vi også hvordan elevene reagerte på forskjellige ting vi gjorde eller sa i undervisningen, og på den måten fikk vi bedre med oss samspillet mellom lærer og elev.

For oss lærere er videofilming et fint verktøy å bruke, slik at vi kan utvikle oss videre som lærere. Dette fordi du ser om du har fått med deg hovedpunktene som var planlagt for undervisningen din, samtidig som du kan se elevenes reaksjon på det du sier og gjør i timene når du underviser. Videofilming er et verktøy som flere lærere burde bruke en gang imellom.

For basisgruppa Fredrikstad. Mona, Eiren, Roy og Bjørn

«Et nytt nettsted skal få lærerne til å skjønne hva dataspill handler om».

Vi har kommentert en artikkel fra tv2.no:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/laererne-skal-laere-hva-dataspill-er-3362527.html

«Et nytt nettsted skal få lærerne til å skjønne hva dataspill handler om».
Rita Brudalen Adriansen i Medietilsynet til Aftenposten er nettansvarlig for den nye portalen www.dataspilliskolen.no. Nettstedet skal få lærere til å skjønne hva dataspill egentlig er, da mye dataspilling får en del av skylden for at gutter leser dårligere enn jenter.

Mange lærere er motstandere av dataspill og målet er ikke at elevene skal spille mer på skolen, men at lærerne kjenner til hvordan et dataspill kan fungere og forstår elevene sine bedre. Vi har vært inne og sett på denne portalen og synes selv det blir gitt gode forklaringer og råd for hvilke spill man kan velge og hvorfor. Det er helt konkret satt opp læringsmål og veiledning om man måtte ønske å gå mer i dybden på disse verktøyene og utfordringene som følger.

Dataspill har flere pedagogiske fordeler. De kan for eksempel brukes til å lære bort fakta (faktakunnskaper, hukommelse-, og repetisjonsøvelser) og avansert problemløsning som øker kreativiteten. Dataspill er basert på at spilleren må lære, huske, samarbeide, utforske eller skaffe seg ekstra informasjon for å kunne komme videre i spillet.

Vi synes det er veldig bra at en slik nettside ligger tilgjengelig for oss lærere, da det ikke alltid bør være like lett å finne på gode undervisningsopplegg. Første gang vi leste over artikkelen satt vi igjen med ulike tanker i forhold til bruk av dataspill i undervisningen, både positive og negative, men etter å ha besøkt portalen endret vi litt syn. Det er mange gode spill som kan være til god nytte og gi et godt læringsutbytte for elevene. 

Elise, Siri, Johanne og Carine

Om samskrivingverktøy

Det finnes flere samskrivingsverktøy på nett man kan bruke for å produsere tekster sammen som gruppe, uten at man befinner seg på samme geografiske sted. Eksempler på dette er: google docs, wikisider, meetingwords.com, samskriving.ndla.no og ulike kombinasjoner. I prinsippet fungerer dette slik at man kan skrive i samtidig i samme dokument, samtidig som de andre som deltar i samme dokumentet ser endringene som blir gjort i samtid. Men det er noen forskjeller. I google docs kan man lagre dokumentet og endringene som er gjort for å bevare teksten. Det er ikke alle samskrivingsverktøy som har denne løsningen, og dersom man ikke få lagra er man avhengig av å ta backup i f.eks. Word eller likende for at det man har skrevet ikke skal gå tapt. 

Det å benytte seg av slike samskrivingsverktøy kan være veldig gunstig for studenter som f.eks. skal samarbeide om et eller annet prosjekt, rapport eller liknende, og ikke har mulighet til å møtes fysisk. Da kan man benytte et slikt samskrivingsverktøy for å produsere rapporten; kanskje sammen med Skype (eller andre kommunikasjonsverktøy) samtidig? 

Når det kommer til bruk i skolen, er vi nok enige om gruppe i at dette egner seg mindre godt, i hvert fall på barneskolen. Det vil bli mer «tull og fjas» der elevene synes det er morsommere å ødelegge for hverandre enn å faktisk samarbeide for å få til et bra resultat sammen. Om man skal benytte det på barneskolen er det nok i så fall mest hensiktsmessig på de aller høyeste klassetrinnene og da som grupper, med mye veiledning og styring av lærer underveis. Dette for at det ikke skal «skli ut». Etter hvert som elevene blir eldre vil nok bruk av samskrivingsverktøy fungere mer hensiktsmessig. 

Wikispaces er en samskrivingtjeneste som ikke fungerer like direkte som de andre samskrivingtjenestene som er nevnt her. Denne tjenesten kaller vi for en asynkron tjeneste.  Det er likevel en tjeneste som egner seg godt til samskriving, men man må være bevist på begrensningene. Kun en bruker bør være editor i dokumentet om gangen, hvis ikke kan man være uheldig overskrive andres endringer når man lagrer dokumentet. På tross av dette gir wikispaces på mange måter et mer ryddig bilde av teksten man arbeider med, siden man slipper ulike farger og konstante endringer i teksten.

Wikipedia er en samskrivingstjeneste på nettet, der i prinsippet hvem som helt kan gå inn og skrive og redigere (selv om det er noen som sitter og redigerer alt som blir lagt ut, slik at det skal være en viss «standard» der.) Dette kan man f.eks. benytte seg av i et skoleprosjekt, lage en artikkel på wikipedia f.eks. om skolen til elevene eller likende. 

Skrevet av: Alexander Karlsen, Tor-Kristian Pettersen og Fredrik Hansen

Erfaringer ved bruk av videoopptak for å vurdere egen undervisning

Vi har gjennomført oppgaven der vi skulle filme en snutt av vår egen undervisning. Dette var litt pinlig, men også lærerikt. Vi så raskt at vi lærere kanskje oppfatter oss selv annerledes enn det elevene gjør.

For det første, var det veldig rart å se seg selv på film, ikke minst å høre sin egen stemme: «Snakker jeg så høyt? Har jeg så lys stemme?», var umiddelbare tanker. Man blir ikke bare klar over hvordan man bruker stemmen og hvor tydelig man snakker, men man blir også bevisst på kroppsspråket sitt. Man ser raskt om man er avslappet og trygg i undervisningssituasjonen, eller om man underviser i noe man ikke føler seg komfortabel med. Man legger også merke til fakter man gjør og unødvendige ord man bruker, som for eksempel: «ikke sånt», «på en måte», «lissom», «åsså (dialekt)» osv.

Vi så også at det kan virke som at man er kortfattet og lett forståelig ovenfor elevene, men etter å ha sett i gjennom videoene ser vi at tiden går raskere når man forteller og forklarer, enn når man er den som lytter. Det er derfor viktig at vi som lærere er konsekvente når vi legger frem et nytt emne – vi må velge ord og begreper som elevene har forutsetninger for å forstå. Dette er spesielt viktig når man underviser i fag der man bruker flere nye begreper, som i matematikk.

Vi så også at man kan finne på å snu seg mot tavla for å forklare noe man synes er spennende. Når man snakker mot tavla og ikke har blikkontakt med elevene, er det derimot raskt gjort for de som lytter å falle ut. Da kan man også miste kontrollen over klassen, fordi de vet at du ikke ser på dem akkurat da. Andre faktorer vi ble mer bevisst på var dette med bruk av konkreter. Konkreter er også viktig når vi lærere forklarer noe, ikke bare når elevene jobber med egne oppgaver. Har de konkrete eksempler å forholde seg til, som for eksempel bilder, skjemaer, smartboard eller diverse gjenstander, har elevene noe de kan relatere den nye kunnskapen til. Når man underviser om bergarter i naturfag, er det en fordel å ha med eksempler på de ulike bergartene man faktisk snakker om. Læringen blir forsterket av det visuelle. For det som virker logisk for oss lærere som kan faget, er ikke nødvendigvis logisk for elevene.

Hilsen Ruth, Pernille og Marlene