Internasjonalt samarbeid

Prosjektet «Internasjonalt samarbeid», har vært litt i overkant stressende for vår gruppe. Etter avtale med Odd skulle vi samarbeide med noen studenter i Østerrike. Tiden gikk, og ingen av oss hørte noe fra disse studentene. De hadde fått vår kontaktinformasjon, men vi hadde ingen informasjon om de.. Etter mye fram og tilbake ble vi enige om å gi de fram til påske med å gi lyd fra seg. Det å ikke vite hva som skjer med et prosjekt som er obligatorisk for å få bestått studiet, er ikke en god følelse.

Først i påskeferien hørte vi fra studentene i Østerrike. De spurte oss om vi kunne hjelpe de med å finne en problemstilling til et prosjekt de skulle ha, som handlet om data/internett og utdanning. Etter litt fram og tilbake ble problemstillingen som følger:

«How important is the use of internet for both teachers and pupils?”

Vi tenkte at størsteparten av jobben vår var gjort, og syntes at dette gikk over all forventning. Men så feil kan man ta.. En dag lå det en mail i innboksen, med en haug med spørsmål som de ville vi skulle svare på, og et opplegg de ønsket at vi også skulle bruke i en time. Flere av disse spørsmålene forutsatte at vi var i en klasse på småskoletrinnet, og hadde mulighet til å snakke med og forske på hva elevene bruker pc og internett til. Vi skjønte fort at dette kom til å bli et problem. Nå ville de plutselig vite forskjellene på Østerrike og Norge! Vi prøvde å forklare at vi ikke var i en klasse for øyeblikket, og dessverre ikke hadde mulighet til å forske på elever. Vi forklarte også at vi gjerne ville svare på de spørsmålene vi kunne, men at vi i utgangspunktet har helt forskjellige prosjekter.

De stakkars studentene trodde vi hadde samme prosjekt som de, og at vi skulle gjøre det samme på hvert vårt sted i verden. Et eller annet sted på veien fra Odd til disse studentene har det skjedd en feil, og informasjonen har mest sannsynlig forandret seg på turen. Etter noen paniske tilbakemeldinger fra våre nye venner (hvor vi måtte forklare det norske Høgskolesystemet til noen som så vidt forstår engelsk), roet det seg. Vi har svart på alt vi kan svare på av deres spørsmål, og det virker som om de har fått ordnet slik at oppgaven og prosjektet deres blir godkjent slik det endte med å bli.

Vi har i løpet av dette prosjektet erfart hvor vanskelig det kan være å jobbe på tvers av landegrenser. Informasjon kan fort forandres og misoppfattes når den skal gjennom flere ledd, og det er viktig å være tydelige på hva som er formålet med å opprette denne kontakten. Vi tror kanskje det er lettere hvis man som lærer kontakter en annen lærer, for så å la jevnaldrende elever ha kontakt og jobbe sammen? Dette samarbeidet ble dessverre ikke som vi hadde håpet, og vi håper på bedre erfaringer neste gang vi prøver oss på et internasjonalt samarbeid!

Adriane Håkensen og Lone Kristine Brandt

Digital tavle, The British Isles

SMART Board/Notebook opplegget vi har laget, laget vi med tanke på bildefortellingen vi laget tidligere i år. Bildefortellingen var ment som en innledning til kapittelet om «The British Isles», mens Smartboard-opplegget er ment som en avslutning. I dette opplegget er det ikke meningen at elevene skal bli fortalt hva de skal gjøre, eller at det er læreren som står ved tavlen. Her er det elevene som skal få prøve seg helt på egenhånd. Det er laget oppgavetekst til hver av sidene, slik at det ikke skal være behov for uklarheter i hva som skal gjøres. På denne måten kan elevene selv teste sine kunnskaper etter å ha arbeidet med dette kapittelet, og de føler mestring ved å gjøre det uten lærer tilstede. Oppgavene er varierte, med forskjellige oppgaveløsninger og med noe forskjellig vanskelighetsgrad. På de fleste sidene skal de flytte på objekter eller skrive inn svar, for så å få vite om de har besvart oppgaven riktig. Men det finnes også sider hvor det ikke er noen fasit, og hvor elevene må stole på seg selv og det de har lært. Ingen av oppgavene er like, så det er ingen grunn til å bli lei av selve oppgavene. Med tanke på at det er 10. klassinger har vi valgt å gi de en slags form for frihet, samtidig som de har rammer de må følge. Selve opplegget tar ikke veldig lang tid, og tar heller ikke fra elevene motet når de ser hva som skal gjøres.  

Alt som finnes på siden er låst slik at det ikke kan flyttes på. På forsiden kan du velge mellom «Teacher, Pupils og About». Ved å klikke på disse kommer det opp passende informasjon. All denne informasjonen er skrevet på norsk, men læreren som skal ta det i bruk står fri til å oversette eller legge inn informasjon som er mer tilpasset sin elevgruppe.

I løpet av prosessen med å lage dette opplegget, har vi funnet flere funksjoner enn vi visste om tidligere. Vi har også sett at et slikt opplegg blir akkurat det du selv gjør det til. Vil du ha sider med kun tekst er det enkelt og greit, men vil du ha mer interaktive oppgaver krever det en del jobb for at all informasjon skal være riktig. Med tanke på at vi har valgt å lage dette opplegget på engelsk, har vi også fått testet våre egne engelskkunnskaper.

Vi har ikke fått testet ut dette opplegget med en elevgruppe, men vi har testet det ut selv. Vi synes det er et greit og oversiktlig opplegg, med varierte oppgaver. Det tar ikke veldig lang tid å gjennomføre, og tar derfor heller ikke motet fra elevene.

Vi gleder oss til å se utviklingen, og til å få jobbet mer med digitale tavler når vi selv kommer ut i jobb!

Adriane Håkensen og Lone Brandt

Arbeidet vårt med wiki

I dette blogginnlegget ønsker vi å fortelle om arbeidet vårt med wiki.

At Wikipedia og andre wikiressurser har mange fordeler, er åpenbart. I en wiki er potensialet for innhold nærmest uendelig, nettopp fordi det fullt og helt er en brukerbasert tjeneste. Ved at alle sammen gjør litt får vi utretta mye sammen, vi utnytter vår ”kollektive intelligens”. Denne velsignelsen kan imidlertid i seg selv by på problemer. Det at artiklene ikke er skrevet av fagfolk, gjør at mange setter spørsmålstegn ved wiki som en troverdig kilde. Nettopp derfor er det viktig at man er påpasselig med korrekt kildehenvisning når man utvikler en wiki.

Første del av arbeidet vårt med wiki besto i å videreutvikle en wikibok om menneskekroppen, ment for lærere i naturfag. Her ble det tatt tydelig styring på skolen. Det at gruppa stort sett var fysisk til stede, lettet da også arbeidet med fordeling av arbeidsoppgaver. Arbeidet besto i å vurdere videoressurser om menneskekroppen. Siden det er naturlig for lærere å sammenlikne ulike ressurser for å finne ut hva som passer for sitt bruk, var det naturlig at alle delene av wikiboka ble bygd opp på samme måte. Jobben gikk dermed ut på å bygge opp artikkelen på tilsvarende måte som andre hadde begynt med tidligere. Dette gjorde det enkelt å få til et en helhet og en struktur på sida uten at noen fikk mye jobb med å redigere form og struktur på artikkelen til slutt. Skal wiki brukes av en hel skoleklasse i grunnskolen, tenker vi at det kan være lurt at læreren lager slike rammer for artikkelen på forhånd.

Vårt neste arbeid med wiki var å utvikle en Wikipedia-artikkel om helleristninger i Østfold. Dette skulle gjøres på en gruppe bestående av rundt seks medlemmer. Utfordringene meldte seg raskt, ikke minst når det gjaldt arbeidsfordeling. Vi valgte å foreslå at alle skrev et avsnitt hver, noe vi fordelte på Google Dokumenter og ved å sende ut e-post. Da artikkelen omsider begynte å ta form, så vi fort at vi naturlig nok hadde ulike måter å formulere oss på, noe som preget artikkelen som helhet. Det var også noe ulik praksis for hvordan man benytter seg av kilder. Vår jobb på gruppa var derfor å redigere artikkelen til slutt og få til et så helhetlig preg som mulig.

Vi synes det har vært interessant og lærerikt å ha dette styreansvaret for koordineringa av arbeidet på gruppa. Det er jo den rollen man som lærer vil ha dersom man velger å bruke dette i en skoleklasse. Noe av det vi ellers har lært av arbeidet med wiki, er at det er en fordel å kjenne dem man jobber med. Når man er fortrolig med hverandre, er det lettere både å gi respons og kritikk og å endre på det noen andre har skrevet. Det at ikke alle hadde anledning til å møte opp fysisk på skolen, gav oss dessuten noen utfordringer med kommunikasjonen underveis. Men alt i alt har arbeidet med wiki vært en positiv opplevelse!

Cecilie Bjørling og Andreas Erichsen

Anbefaling av nettsted: Skole i praksis

Vi vil med dette innlegget slå et slag for nettstedet ”Skole i praksis” (http://www.skoleipraksis.no/ ). På dette nettstedet finner du undervisningsopplegg i flere fag i grunnskolen. Mest er det å hente i matematikk, naturfag, fremmedspråk, grunnleggende norskopplæring og nynorsk som sidemål. Som norsklærer har Andreas ikke minst hatt glede av nynorskressursene. 

Kort fortalt består nettsida av en rekke filmklipp der lærere som er i aksjon i klasserommet med et godt undervisningsopplegg blir filma. På filmklippet veksles det mellom å vise fra selve undervisningssituasjonen i klasserommet og læreren som etter timen forklarer opplegget sitt. Det hører også med med et faktaark til hver film der opplegget som vises står nærmere beskrevet. Vår erfaring er imidlertid at det er best å notere underveis mens man ser på filmen. 

Selv har Andreas nærmest kopiert opplegg og utført disse i egen klasse. Når det er sagt, er det ofte nødvendig å gjøre tilpasninger til egen praksis. Ingen klasser er like. Dessuten er det slett ikke sikkert at opplevelsen blir den samme som på filmen, der det utelukkende vises suksesshistorier og ”drømmeelever”. Det virker på oss som om elevene har fått tydelig beskjed om å oppføre seg eksemplarisk og gjøre maksimal arbeidsinnsats fordi de skal filmes. Virkeligheten er sjelden lik slike ”glansbildeklasser” som vi ser i filmene.  

Alt i alt finner vi ”Skole i praksis” likevel svært relevant for lærere i mange fag.  For oss gir det mer å se en reell undervisningssituasjon på film enn å bare lese om den.

Cecilie Bjørling og Andreas Erichsen

Digital bildefortelling

Vi har laget en digital bildefortelling ved hjelp av programmene Photo Story 3 og Windows Live Movie Maker. Temaet er ”realismen”, hentet fra norsk litteraturhistorie. Målgruppa er elever i ungdomsskolen. Valg av tema falt på en historisk periode fordi vi ønsket å legge vekt på norskfaget og med støtte på kunst- og håndverksfaget. Både litteratur og malerkunst setter preg på samtida, og gir sammen et bredere bilde enn om vi kun hadde tatt for oss litteraturen. Dessuten liver maleriene opp den ellers så svarthvite bildebruken.

Opplegget kan startes ved først å vise filmen én gang, for så å vise den for annen gang samtidig med at elevene noterer stikkord. Fortellingen og stikkordene er så grunnlaget for et gruppearbeid der hver elevgruppe tegner tegninger på et felles A3-ark. Det ferdige arbeidet blir på en måte et visuelt tankekart.

Erfaringen vår sier at mange elever har et godt utbytte av dette og husker faktakunnskap bedre gjennom å lage egne bilder enn ved bare å skrive. Innholdet i den digitale fortellingen behandles gjennom flere sanser, både syn, hørsel og berøring. Ved bruk av flere læringsstiler kan flere nås, og det er større sjanse for at kunnskapen blir sittende.

Undervisningsopplegget kan også brukes som inspirasjon for neste litteraturhistoriske epoke elevene skal igjennom. Da kan elevene selv være skapere av digitale fortellinger. Arbeid med kilder og opphavsrett kan selvfølgelig trekkes inn her som en del av et større opplegg. Om man ønsker å begrense opplegget kan man basere fortellingene på elevenes egne tegninger. Dette kan nok være lurt med tanke på temaet, for det som var mest utfordrende for oss når vi lagde denne fortellingen, var å finne bilder som var lov å bruke. Vi måtte kontakte flere personer underveis for å spørre om lov til å bruke bildene vi fant. Creative Commons dekker ikke alle temaer like godt.

Photo Story 3 er et godt egnet program til bruk også av elever. Erfaringen fra en praksisperiode Cecilie hadde på 7.trinn kan stå som et eksempel på dette. Elevene skulle lage hver sin digitale fortelling om et valgfritt land, og disse skulle legges inn som ressurser på en nettside om verdensdelene. Fire elever på trinnet hadde vært borti programmet før. Disse elevene ble brukt som en ressurs i innføringen av programmet for de andre elevene. Men det var så enkelt å forstå programmet at elevene knapt trengte opplæring. Vi har også andre erfaringer med bruk av programmet i undervisningssammenheng, og det har vært utelukkende positive erfaringer.

Gruppemedlemmer: Andreas Erichsen og Cecilie Bjørling.

Vurdering av egen praksis ved bruk av film

Vi har begge filmet oss selv i en undervisningssituasjon. Her reflekterer vi rundt denne bruken av videokamera. Hva har vi lært av å se oss selv på film? Kan vi bli bedre lærere på bakgrunn av å se oss selv undervise?

Noen erfaringer vi gjorde oss underveis i diskusjonen, på bakgrunn av de to filmklippene:

• Går litt rundt, men kunne gjort det mer. Kunne også gestikulert mer. (Avhengig av fag, tema og/eller klassetrinn?) Ser på elevene når vi snakker, nikker underveis, hjelper elevene videre om svarene er litt vage.
• Vi virker interessert i det vi snakker om, men innlevelsen kunne likevel vært bedre.
• Stemmen blir mer utydelig når en snakker mens en skriver på tavla.
• Noen elever blir fort ukonsentrerte og fokuserer på andre ting når læreren står med ryggen mot dem. Både når en skriver på tavla eller hjelper en annen elev med oppgaver.
• Passe stemmevolum, men litt fort. Når vi ble ivrige hadde begge en tendens til å snakke fortere enn til vanlig. (Kan iver gå på bekostning av et rolig nok tempo?)

Filmen viser at det er mye en ikke ser selv, både av hvordan en fremstår som lærer og hvordan elevene oppfører seg. En kan fort se seg blind på alt som kan forbedres ved å se en slik film. De færreste liker å se seg selv på film, og det er lett å være kritisk til seg selv. Men vi må passe oss for kun å se etter det som har forbedringspotensial. Det er også veldig nyttig å få satt ord på det som faktisk gjøres bra, slik at en blir seg det bevisst og kan gjøre mer av det. I forhold til dette har det vært bra å være en gruppe som sammen har sett og diskutert innslagene, for det er gjerne lettere for andre enn en selv å se de positive tingene.

For å oppsummere, vil vi si at vi har hatt stor nytte av å se oss selv undervise på film. Lærere kan ved hjelp av et slikt verktøy peke på flere ting ved måten de underviser på som de ikke er seg bevisst, både på godt og vondt. Man får dessuten et bedre innblikk i hvordan elevgruppa oppfører seg, ikke minst bak lærerens rygg, bokstavelig talt. Et faremoment er at undervisningssitasjonen kanskje ikke blir reell fordi elevene vet at de blir filmet. Filming over tid kan kanskje være med på å gjøre elevene ”immune”, altså at de etter hvert vil glemme eller rett og slett ikke bry seg om at kameraet går.

Gruppemedlemmer: Andreas Erichsen og Cecilie Bjørling.

Digital tavle

Vi har laget et undervisningsopplegg om geometri i matematikk for 1.og 2. trinn. Cecilie hadde ikke vært borti programmet før i det hele tatt. Andreas har smartboard på skolen der han jobber, men det er lite bruk av interaktiv tavle blant lærerne. Vi kan derfor si at vi var ganske så ferske i Notebook begge to da vi tok fatt på denne arbeidsoppgaven.

Undervisningsopplegget:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka.

Vi har begrenset oss til de todimensjonale figurene i opplegget vårt, ellers mener vi at det ville blitt litt for mye å gape over i ett og samme undervisningsopplegg. På forsiden har vi delt inn i For læreren, Teori og Elevaktiviteter. Vi har tenkt det slik at læreren først går igjennom teorien med elevene. Det er elevene som er tenkt som målgruppe for presentasjonen av teorien. De møter Herr Sirkel, Fru Firkant og Herr Trekant, og blir litt kjent med dem og deres kjennetegn. Læreren kan underveis ta tak i teorien og få i gang litt samtale. Deretter kan de ta for seg oppgavene. Alle elevene må få prøve seg på noe. Det er fem oppgaver å velge i, både litt ”to like”, sortering av figurer og en slags ”hangman”.  Dette er en type oppgaver som mange barn er kjent med fra før, og som går på å kjenne igjen og å sortere, slik kompetansemålet sier.

Erfaringer:

Det krevde en del tid å lære seg å bygge opp et undervisningsopplegg i programmet. Hvordan ting fungerte, hva som måtte gjøres før en gjorde andre ting osv. Det tok egentlig altfor lang tid i forhold til den tiden det vil ta å gjennomføre opplegget. Men så må en ta i betraktning at vi var nybegynnere begge to. Nå som vi har en del kunnskaper om programmet, vil neste opplegg ta kortere tid å lage. Dessuten syntes vi arbeidet med oppgaven rett og slett var gøy! Denne motivasjonen, både at vi liker å bruke programmet til å lage slike undervisningsopplegg, og at vi ser et potensial i bruken av interaktiv tavle i undervisningen, tror vi har mye å si for vår bruk av denne ressursen i fremtiden. Vi har dessverre ikke fått mulighet til å prøve ut undervisningsopplegget vårt.

Gruppemedlemmer: Andreas Erichsen og Cecilie Bjørling.

Kilde:

Læreplanen for Kunnskapsløftet 2006: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158816&v=5