Mathema app

Her kommer et tips til dere som jobber med matematikk. Denne appen tar for seg forskjellige temaer innenfor matte og forklarer grundig fra starten hvordan man skal regne og forstå. Appen videreutvikles hele tiden, så jeg regner med at det kommer mer og mer. Nå kan man få hjelp med med temaer fra 8. klasse, 9. klasse, T-matte, S-matte, P-matte og R-matte.

Denne appen kan brukes som et hjelpemiddel til å forstå nye og gamle temaer. Eller for oss som jobber på 7. trinn, kan den brukes som en godbit for de elevene som ligger lengst fremme i faget.

Appen er utviklet av tre 17-åringer som så at det manglet videoer for matematikkopplæring. Dermed spyttet de inn 40.000 selv for å utvikle denne appen.  Nå er appen lastet ned over 12.000 ganger, og er tilgjengelig for både appelbrukere og androisbruker.

Jeg har selv testet den ut litt, og synes videoene er helt supre. De begynner med det mest grunnleggende og bygger seg oppover til en høyere forståelse.

Dette er en app jeg virkelig skulle vist om selv når jeg hadde matematikk i fjor, så jeg anbefaler den på det sterkeste.

Test den ut og del gjerne andre apper dere har erfaringer med.

 

-Thea H. Ringdal

"Norske elever har gode digitale ferdigheter"

 - Norske elever gjør det bra, men vi har høye ambisjoner for digitale ferdigheter og potensialet som ligger i IKT som verktøy er fortsatt ikke tatt ut i skolen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim. Han refererer til ICILS undersøkelsen om IKT i skolen.


Våre umiddelbare spørsmål blir da:

- Hvor har de fått disse ferdighetene fra?
- Hvor stor del av dette er direkte forankret i skolens arbeid?
- Hva gjør dette for skolehverdagen i fremtiden?

Det er alltid hyggelig å lese rapporter hvor Norge kommer godt ut på statistikken. Det trenger vi etter et noe turbulent forhold til PISA. Rapporten er kort, men grundig. Den tar for seg oversiktsbildet i bruk av IKT i skolen. Den ser heller ikke ene og alene på elevene, men trekker også inn lærere, skoleledere og IKT-ansvarlige. De har alle fått muligheten til å uttale seg. Elevenes ferdigheter er gode, men det er en stor vei og gå for lærerne i skolen. Det trekkes ut at gjennomsnittet for lærersamarbeid om å lage IKT-baserte undervisningsopplegg er på 53%, mens i Norge er det kun 21%. Delingskultur, samskriving, god organisering av filer og dokumenter for gjenbruk i form av videreforedling av eksisterende undervisningsopplegg er tanker som kommer frem i våre hoder. Rapporten sier også noe om bruken av IKT i den norske skolen. Vi benytter det mest til tekstbehandling og presentasjonsprogrammer, og lite til behandling av multimedia.

Testen er gjennomført i skolen, men ferdighetene stammer nok ikke bare der i fra. Kanskje er det vel og bra, at vi har et godt knutepunkt mellom ferdigheter skapt av både fritid og undervisning. Leser vi bøker på fritiden, så tar vi med oss leseferdigheten tilbake til skolen. Jogger vi på fritiden, så tar vi med oss styrken og utholdenheten tilbake til gymtimene. Sosiale medier, kontorprogrammer og lek med multimedia gir oss gode presentasjoner og  produkter i skolehverdagen. Hvem har ansvaret for å tilrettelegge for dette slik at alle norske elever skal ha en rettferdig mulighet til å lykkes med dette gjennom skolegangen?

Vi anbefaler på det sterkeste å lese rapporten og kommentarene som et godt faglig grunnlag for refleksjon og diskusjon rundt IKT. Det er godt å få en god plassering og et bekreftende resultat, men det viser også at det i fremtidens organisering av skole er en stor jobb å gjøre. Ludvigsen-utvalget har en viktig og spennende jobb foran seg. Under har vi hentet ut hoved- og underområdene som ligger til grunn for testen. Det er gode punkter til refleksjon rundt vår skolehverdag med IKT som arbeidsverktøy. Spinner vi en rød tråd til elevene gjennom skolegangen? 



Innhente og håndtere informasjon:
1.1: Kunnskap om og forståelse av digital teknologi. Å ha kunnskap om hvordan IKT fungerer, herunder grunnleggende teknisk kunnskap og grunnleggende kjennskap til anvendelse av IKT. Ingen tilsvarende kategori finnes i det norske rammeverket

1.2: Tilgang til og evaluering av informasjon. Å kunne finne informasjon, og å avgjøre dens relevans. Denne underkategorien kan ses i sammenheng med ferdighetsområdet «tilegne og behandle» i de norske grunnleggende ferdighetene.

1.3: Håndtering av informasjon. Å kunne arbeide med IKT-basert informasjon, samt klassifisere, lagre og organisere slik informasjon. Dette tilsvarer det norske ferdighetsområdet «tilegne og behandle», særlig nivå 4.


Produsere og utveksle informasjon:
2.1: Omforme informasjon. Å kunne bruke IKT til å endre hvordan informasjon blir presentert for bestemte formål. I det norske rammeverket kommer deler av dette frem gjennom ferdighetsområdet «produsere og bearbeide».

2.2: Skape informasjon. Å kunne anvende IKT for å designe og generere informasjon for bestemte formål. Deler av dette kommer frem i det norske rammeverket innen «produsere og bearbeide».

2.3: Deling av informasjon. Å forstå hvordan datamaskinen kan bli brukt til å kommunisere og utveksle informasjon med andre, og evnen til å bruke den til dette formålet. I den norske oversikten over digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet går ferdighetsområdet «kommunisere» inn på mye av det samme.

2.4: Bruke informasjon sikkert. Å ha innsikt i hva som er lov, og hva som er etisk forsvarlig bruk av IKT, både som bruker og produsent av digital informasjon. I den norske oversikten gir kategorien «digital dømmekraft» tilsvarende informasjon om dette punktet.
(Hentet fra

Film som redskap, analyse av egen undervisning

I den siste praksisperioden jeg gjennomførte på lærerutdanningen valgte jeg å filme en kort sekvens. Sekvensen var på 5 minutter som er nevnt i arbeidskravet. Undervisningsøkten jeg hadde med klassen var i førtifem minutter, men jeg valgte ut en del av økten som jeg filmet meg selv. Undervisningsøkten jeg hadde i klassen handlet om om verdenshandel,  et emne i samfunnsfag. Jeg valgte å filme en sekvens i midten av undervisningsøkten. Her hadde jeg allerede gjennomført noe frontalundervisning, men nå hadde vi kommet til et punkt hvor refleksjoner fra elevene var viktig i samspill med det vi hadde gjort.   

Hva gjorde jeg på filmen?

Det som hadde skjedd før filmen var at jeg hadde gjennomgått litt teoretisk stoff med klassen. I starten av filmen lager vi et tankekart på tavlen. På tankekartet står det ”globalisering”. Elevene kommer med mange forslag til hva som bør stå der. Utspillene som kommer fra elevene kommer her fra det vi har gjennomgått tidligere i undervisningsøkten. I den siste sekvensen på de 5 minuttene som ble filmet, tegner jeg opp to forskjellige kolonner. De kolonnene representerte rike og fattige land. I disse to kategoriene skulle elevene være med på å bestemme hva som skulle stå i de ulike ut i fra ordene som kom frem på tankekartet. Dette sørger for at jeg som lærer får et muntlig (auditivt) og visuelt samspill med elevene i klassen. Uten at jeg alene bare står og prater.

Tankene bak å gjennomføre undervisning slik.

I basisgruppen min så vi det som meget positivt å gjennomføre en undervisningsdel slik. De andre på gruppen syns det var passende å inkludere både frontalundervisning(tavleundervisning) og muntlighet på denne måten. Det fine med dette er at elevene blir aktive og ønsker å komme med forslag til begge kategoriene. Ingenting er i utgangspunktet feil underveis. Etter å ha sett filmen sammen og drøftet litt i felleskap, mente noen av studentene på gruppen min at jeg kunne latt elevene skrevet på tavlen selv eller integrert dette i form av tankekart på nettet. Dette mente de fordi det kunne være noen elever som ikke rakk å skrive ned alt underveis, samtidig som de ville være aktive muntlig. 

Film som redskap.

For min del kan jeg si at jeg var nervøs før jeg skulle presentere filmen for basisgruppen min. Grunnen til dette er at man aldri helt vet hvilke kommentarer som kommer. Det fine med dette er at flere kan lære av hverandre, altså kollegaobservasjon gjennom film. Du får fine innspill på hvordan ting kan gjøres underveis, slik at du kan gjøre noen justeringer for å få med flere elever i undervisningen. Jeg sitter igjen med positive tanker etter filmvurdering, fordi det kanskje hever dine egne prestasjoner, samtidig som du får muligheten til å se deg selv fra elevenes synsvinkel. Dette er for meg en viktig tanke. Filmvurdering av seg selv er absolutt noe flere kan prøve. Thumbs up.