søndag 11. mars 2012

Vurdering av film i undervisningen

Det er ulike måterå filme sin egen undervisning på. I vår gruppe valgte vi å gjøre tre uliketing. En student fikk mulighet til å filme en liten del av undervisningen medmobiltelefon under praksis, mens de to andre fant frem gamleundervisningsopplegg og gjorde filmsekvensen for de andre to studentene igruppa. En av disse studentene valgte å bruke videokamera, mens den andre lagetscreencast av undervisningen ovenfor gruppa. På denne måten fikk vi se dettefra ulike vinkler. Dessverre fikk vi ikke sett alt fra reelle situasjoner, davi ikke arbeider i skolen til daglig.

Vi mener det erviktig å filme sin egen undervisning i ny og ne. Dette for å kunne se hva slagskroppsspråk man har, ordforråd, stemmebruk etc. Men like viktig er det å sehvordan vår undervisning påvirker elevene. Blir de motiverte? Er de aktive? Lærerde det de skal? Gjennom vurderingen av sitt eget undervisningsopplegg vil mankunne gjøre en forbedring til neste gang. Men det vi ser kan bli et problem erat man kanskje oppfører seg litt annerledes enn hva man ville gjort hvis manikke ble filmet. Og i tillegg tror vi at planleggingen av undervisningen blirmer nøye planlagt fordi man vet at man skal filme. Det er derfor viktig å filmeofte, slik at man blir vant til denne situasjonen. Det samme gjelder ogsåelevene. Hvis de vet at de blir filmen, er det mange som endrer adferd. Detfikk vi erfare når vi filmet med mobiltelefonen.

Viktig er detkanskje å tenke på hva slags redskaper man bruker når man skal filmeundervisningen. Vi mener det er viktig å bruke redskaper som er enkle ogeffektive. Det viktigste er at man får god utnyttelse av det man filmer, ogikke bruke altfor mye tid på ulike løsninger. Erfaringen vår med bruk avmobiltelefon var god. De fleste har en mobiltelefon, og de er stort sett enkleå betjene. Ulempen er at man må ha en voksenperson i tillegg i klasserommet,som kan filme. Det å ha et videokamera var bedre med tanke på at man kunnegjøre dette alene. Men vi tror at det kan forstyrre elevene. Screencast kanogså være et godt verktøy, men da kanskje mer for å lette for undervisningen,ikke for å vurdere sin egen undervisning.

Skal man bli engod lærer er det viktig å gjøre underveisvurdering av seg selv og sinundervisning. Selv om filming er et godt alternativ, finnes det også andre godeløsninger som at lærerne kan vurdere hverandre.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-AnitaStrand og Janne M. Johannesen

Sosialemedier


SOSIALE MEDIER

Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller web basert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere). Står det å lese http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier.

I vår moderne tid, er vel så å si alle en del av de sosiale mediene. Selv er jeg bare er å finne på face book, men det er mer enn nok for meg. Der inne er jeg god for langt mindre venner enn folk flest. Jeg syns det blir for dumt å ha flere hundre venner der inne, når du møter de på gata så vet de nesten ikke hvem du er, eller kan nesten ikke si hei. Da er liksom hele vitsen borte med å være på de sosiale mediene.
 En gang i blant er jeg inne og sjekker status, men legger sjeldent ut noe om hva jeg bedriver tiden med. Men er det slik man egentlig skal gjøre? Å informere til en hver tid hva man bedriver tiden med og hvor man har vært på ferie? Det var som en venn av meg skrev: « Var på Trysil i helgen, men jeg glemte helt å oppdatere statusen min og legge ut et "se så koselig vi har det" bilde så nå er jeg usikker på om jeg faktisk var på Trysil»

Jeg er nok ikke så sosial som alle de som er på twitter, MySpace, youtube osv for dette er noe som ikke er så sentralt i min hverdag, men jeg kan fint se poenget for de som ønsker dette. Det er jo en fin måte å komme i kontakt med andre i liknende situasjoner og interesser som deg selv. Jeg er nok mer av den gammeldagse typen som heller vil treffes fysisk for å se den jeg skal være sosial med, og som jeg kan gi en avskjedsklem til…..




onsdag 29. februar 2012

Smart Board


Smart Board i undervisningen.    

Når det gjelder bruk av Smart Board eller interaktive tavler i undervisningen kan er det vanskelig å forstå hvordan man har klart seg uten tidligere. Det er et helt genialt verktøy hvor man har nærmest ubegrenset med muligheter. Digitale tavler gjør det mulig å engasjere klassen på en helt unik måte hvor både de steke og de svake elevene kan bidra. Undervisningen blir mer spennende og (forhåpentligvis) mer meningsfylt.

Den ene av oss på gruppa er så heldig å arbeide på en skole hvor det er Smart Board i alle klasserom, noe som burde være krav på alle skoler.

 Økten med Hanne Wågsås gav oss mange nyttige tips i lærerhverdagen.

Vi har laget et undervisningsopplegg beregnet på 4 trinn i norsk.

Kompetansemål for 4. klasse norsk er blant annet:

- ordklasse og deres funksjon.

Vi laget derfor et opplegg på temaet ordklasser. Undervisningsopplegget er beregnet til 1 skoletime. Elevene kan komme frem til Smart Boarden enten i grupper på 2-3 eller alene.

Selv om dette undervisningsopplegget er beregnet på 4 trinn har den ene av oss som jobber med norskopplæring for voksne innvandrere prøvd det ut med stor suksess. Særlig vellykket var det for de som sliter med norskspråket.

Marita V Jacobsen og Tori Parton

torsdag 23. februar 2012

Hvordan bruke Facebook positivt i skolen

Facebook er en av de største sosiale mediene vi har i dag. For å kunne registrere seg på Facebook må man være 13 år eller ha samtykke fra foreldrene. Vi har derfor tatt utgangspunkt i ungdomsskolen når vi snakker om de positive måtene vi kan bruke Facebook på i skolen.

Det er viktig at vi som lærere ikke snakker negativt om Facebook eller glemmer at det eksisterer. De fleste ungdommene er der, og vi må gjøre dette til noe positivt. Vi mener at en lærer bør opprette en egen lærerprofil på Facebook som kan brukes i skolesammenheng. Her kan læreren opprette egne grupper med elevene eller de kan ha elevene som venn hvis eleven syns det er greit. Gjennom egen praksis har vi sett at lærere har kommunisert med sine elever gjennom Facebook, og erfaringen deres var god. Her kan man legge ut beskjeder, som for eksempel husk på hjelm og skøyter til gymtimen i morgen. De fleste unge har Facebook, men de som ikke har det vil ofte få beskjeder via andre. Beskjeder på Facebook sprer seg som ill i gress, men det er viktig å poengtere at dette ikke kan være eneste kommunikasjonskanalen.

En annen positiv fordel med dette er at læreren kan følge med på hva elevene driver med på fritiden. Vi mener ikke at lærerne skal være nysgjerrige, men at man skal vise interesse for elevene sine. Ved å følge litt med her vil man kunne finne ulike årsaker til ting som skjer i skolehverdagen. For eksempel fikk vi se i praksis at det var en mobbeepisode som skjedde, og det viste seg at opphavet var Facebook. Læreren vil da få mer innsikt i det som foregår.

Det er ikke alle elever som har de samme forutsetningene hjemme. Det er derfor viktig at skolen tar et ansvar for å snakke med elevene om Facebook. Det er viktig at man ikke legger ut ting som kan såre andre eller at man legger ut ting som er ulovlig. For eksempel kan man ikke ta bilder av hvem som helst og legge ut. Det kan de bli politianmeldte for. Vi tror at ikke alle elever er informert om slike ting.

Hvis læreren velger å bruke Facebook som noe positivt i skolen, må man ikke glemme å informere foreldrene. Og man kan heller ikke ta utgangspunkt i at alle foreldrene kjenner til mediet. Vi mener derfor at læreren bør sørge for at foreldrene får en liten innføring i hva dette er og hvordan vi velger å bruke det positivt i skolen. Med foreldrene på laget, blir hverdagen til lærerne bedre.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Nettbrett i skolen

Nettbrett er en teknologi som har kommet for å bli. Og så lenge det er så viktig i hverdagen er det også viktig at elevene får møte det. Vi har gjort en vurdering av hva vi mener er fordeler og ulemper med nettbrett i skolen.

Nettbrett har mange fordeler. Det er et verktøy som er enkelt å bruke, og man finner raskt den informasjonen man er på jakt etter. Vi tror at på sikt vil det meste bli liggende elektronisk og elevene kan få tak i alt på nett. Slik som skolebøker kan nok kanskje i fremtiden bli liggende bare i elektronisk utgave. Da kan kanskje behovet melde seg for at alle elever må ha nettbrett og lese skolebøkene der. Fra skolens ståsted vil nok dette bli en økonomisk gevinst, selv om nettbrettene pr i dag koster en del penger.

Men vi mener at det ikke bare er fordeler med å bruke nettbrett i skolen. Når skolen skal investere i kommunikasjonsredskaper bør de tenke bredt. Elevene må også kunne bruke dette som arbeidsverktøy. Og skal de ha nettbrett, må skolen også investere i både tastatur, mus etc. Vi mener at en vanlig pc er lagt mer til rette for slikt type bruk. Skjermen er også større, slik at det blir enklere for elevene å jobbe på den. Hvis skolebøkene på sikt kun blir lagt på nettet, så mener vi at det å sitte og lese dette bare elektronisk også kan ha påvirkning på elevenes læringsstrategier. Alle i vår basisgruppe er enige om at ting som skal læres godt må vi printe ut. Det blir slitsomt for øyet å lese over lang tid, og ikke kan man markere ting i teksten underveis, slik vi kjenner teknologien.

Uansett fordeler og ulemper, nettbrett er en del av dagens teknologi, og skolene må følge med i tiden. Derfor mener vi at i en eller annen form bør nettbrett kjøpes inn på de ulike skolene. Det er ikke alle barn som får mulighet til å møte dette i hjemmet, derfor er det viktig at skolen legger til rette for det.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Interaktive tavler

I vår gruppe syns vi bruk av interaktive tavler er helt genialt. Tanken bak vårt undervisningsopplegg var å motivere elevene til læring. Og det klarte vi via bruk av Smartboard. Vi hadde i oppdrag å undervise en 3. klasse om været i naturfag. Klassen hadde valgt Gaia som skoleverk, og vi brukte den som utgangspunkt for undervisningen. Vi startet vår undervisning med å lese høyt fra boka, og diskutere med elevene det vi leste underveis, og vi stilte kontrollspørsmål. Når ny kunnskap var innlært brukte vi den interaktive tavlen også til elevoppgaver. Vi hadde oppgaver som tok for seg det de hadde lært denne dagen, men også repetisjon fra forrige undervisningsøkt. Dette for å sikre at alle hadde fått med seg det de skulle. Og var det ting de ikke hadde lært, så var det mulig å ta dette opp igjen sammen med oppgavene. På denne måten fikk elevene en repetisjon av både gammel og ny kunnskap.

Det at vi brukte den interaktive tavlen var en stor motivasjonsfaktor for elevene. De fikk vite i forkant at de skulle få komme opp på tavla og svare på spørsmål. Dette gjorde at de var 100% skjerpet. Når vi startet med elevaktivitetene var samtlige elever aktive. Alle rakk opp hånda for å få lov til å komme opp og svare. Og samtlige hadde rett svar. På denne måten fikk vi bevist at det å bruke interaktive tavler gir motivasjon for læring. Vi hadde også planlagt det slik at det var nok spørsmål til alle elevene.

Men når det er sagt er det også viktig å poengtere at muligheten for bruk av interaktive tavler må være til stede. På det stedet vi gjorde vår undervisning var det ikke interaktive tavler i hvert klasserom. Det var kun en tavle pr trinn. Dette gjør at man ikke kan bruke tavla til enhver tid, og vi opplevde at tavla ble veldig lite brukt blant lærerne. Det å bruke for eksempel Notebook er tidkrevende. Men jo mer trening man får, jo enklere går det. Og derfor er det viktig at skolen legger til rette slik at man kan bruke det når det faktisk kan brukes i undervisningen.

Et annet argument for å benytte seg av interaktive tavler er at man kan lagre det man gjør i timen som en egen fil. På denne måten fikk vi lagret det elevene både kunne og ikke kunne, slik at vi kunne repetere det vi så det var behov for. Og man kan revurdere sin egen undervisning i etterkant.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

onsdag 22. februar 2012

Min aktive linksamling

Jeg vil gjerne dele min linksamling som jeg bruker aktivt. Alt er prøvd ut med med positive reaksjoner på de ulike trinnene. Jeg har delt det hele opp i fag, for så å skrive hvilket trinn jeg har brukt det til, evt kommentarer. Håper noe kan være til nytte for dere også.

Matematikk:

Alle trinn

Multi: http://web2.gyldendal.no/multi/

- godt suplement til vårt læreverk Abakus

Matematikkbogen: http://www.matematikbogen.dk/

- Ferdige oppgaver til å printe ut og lignende.

M+: http://www.mpluss.no/

- Lager ferdig oppgaver. Koster hvis du skal ha full versjon, men absolutt verdt det! Studenter er gratis hvis jeg ikke husker feil.


Naturfag og samfunnsfag:

Konkrete lenker

3. trinn

Husdyra våre: http://www.youtube.com/watch?v=aB148coTOxw

Isbjørn: http://www.youtube.com/watch?v=B0DCOTaZgtA

Fra ull til garn: http://www.youtube.com/watch?v=xfPTG6JeIZ8

Fuglelyder: http://www.fuglar.no//galleri/lyder.php

- Høyreklipp på lydlinken, lagre kobling som…, vips så har du lyden på data’n og du kan bruken på eks SmartBoarden

Fargelegging av fugler: http://www.fugle-net.dk/feltkendetegn/fugleark.htm


6. trinn

Newton – NRK- nett-tv: http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/351/

- Glimrende til å konkretisere et tema,

eks: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/471618/ --> om lyd og stemme. Sørg for å ha god nettilgang!

NRK Skole: http://nrk.no/skole/

- Glimrende til å konkretisere et tema

eks: http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/466035 --> muskler

Ikke gjør dette hjemme: http://www.nrk.no/programmer/sider/ikke_gjoer_dette_hjemme/ - Programlederene gjør eksprimenter som man ikke skal gjøre hjemme. Vanskelig å knytte opp mot et tema, men elevene elsker dette.


7. trinn

5 minutter snutter: http://www.5min.com/

- på engelsk. Mange ulike temaer.

eks: http://www.5min.com/Video/Learn-About-the-Explorer-Vasco-da-Gama-304218420


Alle trinn

Tv2 skole: http://portal.tv2skole.no/CookieAuth.dll?GetLogon?curl=Z2F_layoutsZ2Fsignouttransfer.aspx&reason=0&formdir=6

- Dagsaktuelle temaer, nyheter tilpasset elever. Krever innlogging.


RLE:

3.trinn

Lego: http://www.thebricktestament.com/

- Ulike bibelfortellinger med legofigurer

Fargelegging bibelhistorie:

http://www.fargelegg.no/bibelsk.html

http://www.dltk-bible.com/coloring.htm

http://ministry-to-children.com/bible-coloring-pages/

eks: http://cdn.www.ministry-to-children.com/wp-content/uploads/2011/05/Paul-is-converted-1.pdf

- Paulus blir omvendt. Klipp opp og la elevene legge bildene i riktig rekkefølge mens du leser fortellingen.


KUH

3.trinn

Fargelegging med kjente, populære figurer og filmer: http://www.coloring-book.info/


5. og 6. trinn

Ansiktet: http://snutt.no/Movie.aspx?MovieRef=a99f8af0-fc10-4b9e-8060-0098059e0000

- En bra snutt om ansiktets proposjoner.


Musikk

3.trinn

Blikkboks: http://www2.blikkboks.no/storefront.php

- Musikk, sanger, spill

Karaoke: http://www2.blikkboks.no/storefront.php?page=news&id=24&uselink=1

- Flott, spesielt for meg som ikke er så glad i å synge.