Oppsummering av kurset

Gjennom dette kurset har jeg lært utrolig mye. Den første delen av kurset var ganske teknisk, vi lærte om programmer, funksjoner og lignende. Den andre delen var mer didaktisk og vi så mer på den pedagogiske bruken. Jeg har fått med mange ting jeg allerede har og kommer til å ta med rett tilbake til klasserommet. Dette kurset burde vært obligatorisk for de lærerne som ikke har IKT som del av sin lærerutdanning. Kurset burde vært gjort mer tilgjengelig slik at flere kunne tatt det. Digitale ferdigheter er i kunnskapsløftet nå likestilt med det å kunne lese og skrive, derfor må alle lærere ha basiskunnskapene du får igjennom dette kurset.

Erfaringer fra skolehverdagen

Til daglig jobber jeg som kontaktlærer for en 7. Klasse på en barneskole. I min klasse gjør vi mye av skolearbeidet på data og bruker internett i mange sammenhenger. Det viktigste jeg mener vi som lærere bør jobbe med og formidle til elevene i denne sammenheng er HOLDNINGER. Hva slags holdinger vil vi at elevene skal ta med seg videre i forhold til internettbruk. Nettvett, nettregler, holdinger til nett, hva vi gjør og ikke gjør på nettet er utrolig viktig å formidle.

Temaet omtales i mange av lærebøkene, blant annet samfunnsfag, norsk og i engelsk. Min erfaring er at elevene har ett snevert internettsyn. Med det mener jeg at de ser ikke hvor stort internett er, de ser kun den lille graden av aktivitet de selv er del av. Mange er medlemmer i nettsamfunn som nettby,facebook og lignende, mange har egne myspace sider eller blogger og mange av de kan mer enn det en gjennomsnittlig lærer kan om internett. Vi må gjøre elevene bevisste på hva de foretar seg på nettet. Daglig er jeg borti episoder som handler om bilder som blir lagt ut, ting som blir skrevet, grupper som blir laget og anonyme sms’er som blir sendt. Elevene må forstå at det som blir lagt ut av bilder og annet, ikke forsvinner hvis de sletter det. Graden av mobbing på nettet øker også i takt med at flere og flere ungdommer bruker nettet mer og mer aktivt. Jeg tror også at enkelte elever blir ”tøffere” på nettet og at mobbingen blir verre enn tidligere. Det siste som er i vinden på min skole om dagen er å sende gratis og anonyme sms via en internettside og til mottakeren. Som oftest har mottakeren av uhyggelige sms en anelse om hvem det kan være, men så lenge meldingene er anonyme kommer vi ikke veldig langt. Jeg har oppfordret mine elever som er utsatt til å slette meldinger de ikke vet hvem er fra, og unngå å lese dem. Dette for å skjerme seg selv, og på en måte forsøke å dysse det ned. Nettvett og nettbruk er noe som også bør tas opp på foreldremøter og på eventuelle temakvelder, men som sagt det viktigste vi kan gjøre er å jobbe med holdningene til elevene og gjøre de til gode internettbrukere.

Arbeid med lærebokrevisjon

Den andre mappeoppgaven på kurset var å revidere en artikkel i wikibok som var skrevet av fjorårets studenter. Vi valgte artikkelen IKT i utdanning, pedagogisk bruk av læringsplattformer. I denne oppgaven fikk vi stifte bekjentskap med wikibok, noe som var nytt for meg. Jeg mener at det å arbeide med en wikibok er veldig nyttig, her ligger det åpent slik at andre kan gå inn å lese og eventuelt redigere.

Arbeidet vårt bestod i å redigere artikkelen. Vi syns det var vanskelig å vite hvor mye vi skulle redigere eller gjøre om på. Vi søkte etter artikler og materiale på biblioteket som vi kunne bruke til å styrke den faglige delen av artikkelen. Vår egen erfaring med LMS er igjennom Fronter, som vi bruker på vår skole. Selve redigeringen i wiki fikk vi en kort introduksjon i, og selve redigeringsjobben gikk veldig greit. Vi valgte å skrive i word for så å legge det inn i wikiboka og redigere til slutt. Vi fant noen bilder som vi la inn, pluss at vi la inn noen linker i artikkelen. Ett praktisk eksempel på bruk av LMS i skolen fant vi også plass til i artikkelen, dette eksempelet kom fra Hvaler Ungdomsskole. Vi syns vi fikk forbedret artikkelen og håper andre får nytte av å lese den.

Arbeid med fagportal

Den siste mappeoppgaven var å bidra til og utvide wikiboka. Vi valgte å lage en fagportal i naturfag innenfor temaet verdensrommet. Siden vi hadde brukt tid på å lete etter relevant fagstoff, bilder, lenker og diverse i den første mappeoppgaven valgte vi å bygge videre på dette i den siste oppgaven. Utfordringen med å lage en slik fagportal ligger i å finne gode sider. Altfor mange sider du finner på nettet er veldig uoversiktelige og inneholder for mye stoff og er til tider rotete. Når en lærer skal forberede seg til temaet verdensrommet og bruke vår portal var tanken at det skulle være oversiktelig å finne frem der. Vi valgte å spisse oppgaven inn på målene etter endt 2 og 4 trinn. Vi fant noen filmer som kan brukes som en introduksjon, i tilegg til at vi laget en bildebank som kan brukes til f. eks. å lage en digital fortelling. I portalen finnes også noen sider/aktiviteter for elevene, hvor de kan gå inn og øve til målene.

Arbeid med å lage en slik portal syns jeg var den mest tidkrevende av oppgavene. Det er veldig fint at en slik oppgave er lagt inn i kurset fordi dette er en såpass tidkrevende jobb jeg ikke hadde funnet tid til i en ellers så hektisk lærerhverdag. Håper mange får nytte av portalen vi har laget.

Arbeid med digital fortelling

Oppgaven var å lage en digital fortelling som kunne brukes som en del av ett undersvisningsopplegg i skolen. Vi valgte å ta for oss ett tema i naturfag, nemlig verdensrommet. Ingen av oss to på gruppa hadde tidligere brukt programmet photo story, så en del av utfordringen lå i å sette oss inn i dette programmet. Den digitale fortellingen skulle inneholde bilder og lyd som var opphavsrettslig klarerte. Vi søkte etter bilder både i wikimediacommons og flickr. Erfaringen var att med gode søkeord og litt leting var det wikimedia vi fant flest bilder vi kunne bruke. Musikken vi brukte fant vi på freesounds som er ett nettsted hvor du kan finne klipp eller lyder som er frigitt og til fritt bruk.

Etter at vi hadde bestemt oss for gangen i fortellingen satte vi i gang med å legge inn bilder og legge på bevegelser på dem. Vi byttet på å redigere og diskuterte hele veien hvordan vi ville ha det. Etter hvert som vi ble kjent med photo story gikk redigeringsjobben lettere. Filmen ble til slutt publisert på youtube. Jeg syns oppgaven var fin, og veldig interessant og jobbe med. Jeg ser helt klart at det å jobbe med digital fortelling i skolen kan være en fin oppgave for elevene og noe jeg kommer til å prøve ut i den klassen jeg jobber.

Opphavsrettigheter

Hva menes med et åndsverk og hva er opphavsrett?

Opphavsretten er de enerettigheter man får til det åndsverket man har skapt. Opphavsretten er regulert av åndsverkloven. Et åndsverk er litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art, uansett uttrykksmåte og uttrykksform. Et åndsverk kan for eksempel være en tegning, et datasystem, en bok, en musikkomposisjon, et foredrag, en skulptur og skrifter av alle slag som nettsider inklusive bilder. Opphavsretten gjelder også på Internett. Man kan ikke publisere noe på nettet uten opphavskvinnens (eller mannens) samtykke. Ifølge åndsverkloven skal opphavsmannen navngis slik god skikk tilsier. Det er heller ikke slik at man kan forsyne seg fritt fra nettet og bruke det man har funnet som man vil.

Den som "eier" opphavet til et åndsverk har økonomiske rettigheter til verket og rett til å bestemme når og hvordan det skal kunne brukes. Du har lov til å ta kopier av et verk til eget bruk, dersom du tar kopi av et eksemplar du selv eier eller som en i din krets eier. I skolen kan du kopiere på grunnlag av en fellesavtale (kopinor-avtalen).

Internettet har gitt oss utfordringer i forhold til lovverket. Mediets egenart gjør at håndheving av lovverket blir problematisk. Internettet er grenseløst og basert på deling og relativt fri tilgang til det meste. Denne uken falt dommen i Pirat Bay-saken og rettsaken har vist verden hvor vanskelig dette vil bli å håndtere. Det finnes røster som hevder at lovverket ikke stemmer overens med den nye tiden og at det er en generasjonskløft mellom de som forvalter lovverket og brukerene av dagens teknologi.

I skolen møter vi disse utfordringene daglig og i den grad IKT er en del av skolens undervisningspraksis, må både lærere og elever forholde seg til det lovverket som gjelder.

Følgende spørsmål bør diskuteres og tenkes gjennom i lærerkollegiet.

Hvilke særordninger gjelder for undervisning? Kan du som lærer kopiere artikler fra en bok til elevene? Kan du låne ut boka til elevene og be dem kopiere sjøl, evt antyde at de kan kopiere sjøl? Kan du som lærer kopiere en artikkel fra internett og legge den på skolens server for å bruke den i undervisningen? Kan du legge en lenke på klassens side til den samme artikkelen? Kan du som lærer kopiere musikk fra Internett og bruke i undervisningen? Er det forskjell på å kopiere musikk fra Internett og fra en CD? Hvordan kan du forholde deg til bilder på Internett? Hvordan kan du bruke CDer som inneholder samlinger med lyder eller utklippsbilder? Hvilke rettigheter har du til læremateriell eller undervisningsopplegg du har laget i arbeidstida? Hvilke rettigheter har elever til skoleoppgaver?


Det bør også utformes opplegg hvor disse emnene taes med elevene tilpasset alderstrinnet de befinner seg på.

IKT begrensninger i skolen

Når man skal bruke ikt som i undervisningen er det viktig at skolens internett tilganger ikke er alt for begrenset. Enkelte skoler har stengt tilgang til enkelte nettsider for at eleven ikke skal surfe i timene. Dette fører til at ressursene for lærerne også blir begrenset. Har en datter som går 3.året på videregående, og der er You tube blitt stengt. Noen lærere er ganske flinke på å bruke denne formen i undervisningen. Min datters spansklærer var en flittig bruker av denne siden. Eleven så spanske filmer og hørte på spanske sanger som en del av undervisningen. Så det å begrense internett tilgang er nok ikke løsningen på elevers misbruk av pc i skoletiden.