søndag 7. april 2013

Nettvett på timeplanen




Selv om det står i læreplanen at elevene skal lære om nettvett på skolen, finnes det dessverre mange skoler som ikke makter å gjøre dette.

En ide som er mye brukt, er å holde et foreldremøte på skolen om nettvett, og diskutere det etterpå. Barnevakten.no holder slike kurs, og vi har selv benyttet oss av slike eksperter ved vår skole. Det som dessverre skjer er at ikke alle foreldrene møter opp. De som møter er ofte de foreldrene som har refleksjoner rundt dette temaet allerede. 

Men ikke alle skoler/FAUer har heller penger til slike foredrag. Det er i slike tilfeller lurt å høre med foreldrene om det er noen som er datakyndig og kunne tenke seg å holde slike foredrag. Det går også å kontakte Pedagogisk senter for å høre om de kan hjelpe til med foredragsholder.

Uansett om barna lærer om nettvett på skolen eller ikke, er det lurt for foreldre å ta dette emnet opp med barna sine.

Medietilsynet har laget en ”Trygg bruk pakke” for foresatte av barn mellom 6 og 10 år. Videre har Utdanningsdirektoratet laget et nettsted for skolene som også kan brukes hjemme. Det heter «Du Bestemmer»

 

De fleste nettvettregler forteller barna at de aldri må oppgi sitt ekte navn på nettet. Det er en veldig bra regel for yngre barn, men når barna blir eldre er det flere utfordringer mht. dette. Noen nettsteder (som f eks Facebook) lar ikke folk bruke kallenavn. I tillegg er det enklere å mobbe andre når man bruker kallenavn.
Det har blitt mer og mer vanlig at bedrifter sjekker jobbkandidater ut på Internett før de ansetter. Ungdommer må være klar over dette, og tenke på hva slags ”digitale spor” de har lagt bak seg på nettet.


I læreplanen står det at ”Digital kompetanse” er en av de ”fem grunnleggende ferdigheter som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag”.

Digitale ferdigheter vil òg si å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge regler og normer som gjelder for internettbasert kommunikasjon…”
Det er viktig at alle barn får den opplæringen de har krav på, og at det fra sentralt hold utarbeides handlingsplaner som er forpliktende for alle skoler. Det må videre settes krav fra ledelsen ved hver skole om at dette brukes i klassene.

 

Vi fikk på forelesningen 2.april synspunkter fra en skoleleder rundt dette temaet. Det er betryggende å vite at det i vår kommune har blitt laget en IKT-plan som skal implementeres i skolene neste skoleår: http://fredrikstad.iktplan.no/  

Planen inneholder kompetansemål for 1. til 10. trinn som omhandler nettvett og har nyttige ressurser koblet opp mot alle målene. Vi gleder oss til å ta den i bruk!

 

 

For basisgruppa Fredrikstad: Bjørn, Mona, Roy og Eiren

 



torsdag 4. april 2013

Samarbeid over nett



Ukesoppdrag, uke 3

“Studentene tester nettbaserte samskrivingsverktøy og kommunikasjonsformer ved hjelp av verktøy som Adobe Connect, Skype, Fronter, Windows Live, Lync, Google Hangouts, Google Disk og evt. egne forslag. En kort evaluering av hvordan verktøyene fungerte og en vurdering av nytteverdien publiseres på gruppebloggen."

Fra tidligere erfaringer, valgte gruppen å fokusere på å samarbeide over Skype og teste ut dette programmet som vi kanskje får mye bruk for senere. Vi har også lagt hverandre til på facebook og snakker mye sammen der også, i og med at de fleste nå til dags er på facebook flere ganger om dagen, noe som gjør det lettere tilgjengelig enn for eksempel Skype.

Skype fungerer utmerket både til å snakke med hverandre ved å bruke mikrofon, samtidig kan vi også se på hverandre mens vi snakker igjennom et webcamera. Vi følte at når 3 personer skulle skrive i samme oppgave, kunne det fort bli mye kluss.  Til denne oppgaven forsøkte vi å bruke google disk, da dette også er noe gruppen har noe erfaring med. Vi føler at google disk er en god erstatning til Microsoft Office, hvis skolene kun har tilgang til gratisprogrammer som for eksempel Openoffice, men vi tror ikke at vi kommer til å bruke dette framover. Vi føler vel at det letteste er å sende dokumenter til hverandre på mail, og heller snakke sammen i en gruppesamtale på Facebook.

Tine, Vivian, Hans

onsdag 3. april 2013

Vurdering av egen undervisning med bruk av film.


Å bruke film som et evalueringsverktøy for sin egen undervisning fant vi i basisgruppa meget nyttig. Ved å gjennomføre en slik økt, får man se sin egen undervisning gjennom ”elevenes øyne”. Uvaner, bevegelse i klasserommet og hvordan man uttrykker seg selv kommer fram på en meget klar måte.

Å bruke film som et verktøy for å få umiddelbar tilbakemelding på hvordan du takler en situasjon er mye brukt i for eksempel idretten. Der teknikker blir gransket over film for så og iverksette tiltak som igjen fører til forbedring av den aktuelle teknikken. På samme måte kan film i klasserommet brukes ovenfor læreren.

Etter vi hadde filmet vår egen undervisning satt vi oss ned for å diskutere og evaluere hverandre. Vi hadde flere fellestrekk som for eksempel god stemmebruk og tydelige beskjeder, men samtidig fant vi flere områder der det er rom for forbedring.  Å legge bort uvaner og inkludere alle elevene enda mer, er områder vi kan bli bedre på. Uten en slik filmsekvens er det usikkert om vi selv hadde blitt klar over disse uvanen vi har/hadde. Kanskje en slik filmøkt burde være obligatorisk for alle lærere i ny og ne? Det er nok mange lærere som går på autopilot år etter år med sine gode eller eventuelt dårlige vaner, uten å tenke noe mer over det. Derfor kan film være et godt hjelpemiddel for å evaluere seg selv, og samtidig streve mot å bli en bedre lærer, som til sist ganger elevene positivt.

Oppsummert stiller alle i basisgruppa seg positivt til denne typen oppgave. Som forklart ovenfor har vi alle særpreg og disse kommer på godt og vondt klart fram i en slik situasjon. Dette er noe vi høyst sannsynlig vil benytte oss av igjen, og vi sitter igjen med positive erfaringer fra dette arbeidskravet.


Skrevet av: Alexander Karlsen, Tor-Kristian Pettersen og Fredrik Hansen

tirsdag 2. april 2013

Wikibøker - Arbeidskrav 2.

Jeg gikk glipp av forelesningen den 19.03.13 - da temaet samskriving ble gjennomgått, derfor har jeg bidratt på wikisiden som omhandler temaet naturfag, og videre kropp & helse.

Link til mitt bidrag finnes her:

http://no.wikibooks.org/wiki/Tradisjonelle_tekstressurser_om_kropp_og_helse_for_elever_frem_til_7.%C3%A5rstrinn


Det er flere undergrupper det er mulig å bidra med innenfor dette temaet på denne siden. Valget mitt falt på "tradisjonelle tekster" om kropp og helse knyttet opp mot kompetansemål for 7.trinn, da jeg selv arbeider på mellomtrinnet, og dette er et interessant tema.

I dagens digitale samfunn finnes det mange "retningslinjer og fasiter" på hvordan kroppen og væremåten til barn og unge skal være. Dette kan, særlig for unge være forvirrende. I mitt bidrag har jeg samlet et knippe lenker som omhandler temaet kropp & helse på en faglig og god måte. Mange barn og unge har spørsmål knyttet til oppvekst, pubertet og andre temaer, derfor har jeg også linket opp sider der slike spørsmål kan stilles til de rette fagpersonene.

Det som er fint med en slik wiibok som er digital, er at elevene og andre interesserte kan gå inn på denne når som helst - og hvor som helst. Samtidig er siden under kontinuerlig utvikling, og åpen for redigering av andre. Med andre ord "en god læringsressurs".

Videre er disse digitale sidene åpne for at elever kan komme med innspill og være med å utvikle dette produktet. Det kan tenkes rent praktisk at elevene i mindre grupper kan arbeide og komme med forslag for hva som kan legges til eller endres på denne eller andre wikisider. Deretter får læreren disse forslagene og kan legge de inn. Etterhvert kan elevene gjøre dette redigeringsarbeidet selv, og da får man videre dratt IKT inn i arbeidet. Dette bør sees som et større prosjektarbeid etter min mening, men bør absolutt være gjennomførbart og givende - både for lærere og elever.


Alexander Karlsen.


Wikibøker


Tirsdag 19.mars hadde vi et opplegg i Wikibøker. Vi skulle lære oss hvilke muligheter vi har ved å bruke de forskjellige IKT verktøyene i skolen som:
-         -  Google docs
-          - Wiki, det største samarbeidsverktøyet noen har sett.
-          - Meetingwords.com
-          - Kombinasjoner

Det vi brukte i denne forelesningen var Meetingwords.no. Vi fikk utdelt en oppgave som alle skulle gjøre. Det første vi fikk erfare var at siden ble overbelastet slik at vi måtte få utdelt en ny link av foreleseren. Når vi hadde skrevet ferdig teksten vår, delte vi den med den andre gruppen. Det gikk smertefritt, ingen overbelastning denne gang. Vi måtte sende linken til hverandre, slik at vi nå kunne begynne å redigere hverandres tekster. Det var ganske fascinerende og det funket på en god måte.

Vi syns det var en grei oppgave, vi fikk testet oss i samarbeid med andre, uten å egentlig fysisk «snakke». Vi fikk erfaring i at man må ha back-up planer når noe ikke går som det skal. Det gjelder å ha kunnskap innenfor IKT for at man skal være trygg på det man driver med.

Ingen av oss har noen erfaring av dette på skolen. Men vi husker de gangene vi hadde responsgrupper på skolen når vi skrev stiler. Da skulle vi skrive et første utkast, lese det og få tilbakemeld. Dette er jo en god måte å gjøre dette på, for de fleste ungdomsskoler har egen, eller har tilgang til PC.

Dette kan også brukes når man skal f.eks. snakke om et tema som eventyr, eller fortellinger. Elvene kan samarbeide om å lage historier, artikler, eventyr osv.

Det er også en øvelse i å være kritisk. At man kan se hva andre skriver rett eller galt, og være med på å gjøre en oppgave bedre. Elevene får følelsen i å bidra med sitt.

Vi er ikke sikre på om dette vil gi en bedre kvalitet for produktet, men det som er sikkert er at elevene selv kan være med på å redigere og ta bort ting som ikke er riktig. Læreren har også tilgang til produktet og kan rette opp. Stoffet vil bli behandlet mange ganger, slik at det kan være en fordel for et godt produkt. 

Julie, Marie, Diana og Stine

søndag 31. mars 2013



 
Å bruke film som et verktøy for å evaluere seg selv eller andre i undervisningssituasjoner, kan være både spennende og veldig lærerikt. Alle lærere burde gjøre dette en gang imellom, for det kan fort gi deg noen tanker om din egen undervisning.

Ved å se seg selv på film får vi sett oss selv fra en annen side, og dermed avdekket uvaner som vi nødvendigvis ikke var klar over at vi hadde.  Det kan være forskjellige fakter som vi gjør helt ubevist, måten vi snakker til eller med elevene, hvordan vi beveger oss rundt i klasserommet eller hvordan vi benytter tavle og digitale hjelpemidler. I tillegg ser vi også hva som fungerer bra i klasserommet, og dermed kunne jobbe mer med våres sterke sider. Ved å vurdere seg selv på denne måten blir du mer bevist på din egen undervisning, og kanskje tryggere som lærer og dermed bedre i forhold til elevenes læring.

På forhånd var vi spente på om dette ville bli en kunstig læringssituasjon både for elevene og læreren, med et kamera i klasserommet. Det er ikke umulig at elevene blir mer opptatt av filmingen enn undervisningen, eller at de blir veldig samarbeidsvillige og lydige. For læreren kan det også bli en uvant situasjon og dermed litt kunstig. Imidlertid erfarte vi at det var nesten ingen, verken lærer eller elever, som reagerte på kameraet som stod bak i klasserommet når undervisningen først kom i gang. Det tok vi som et godt tegn på at elevene hadde fokus på undervisningen, og ikke filmingen.

Vi prøvde med kameraet på forskjellige plasser, men kom fram til at vi syntes det var best å ha kameraet bak i klasserommet, fordi vi da fikk en bedre oversikt over hva som skjedde i klasserommet. Da så vi også hvordan elevene reagerte på forskjellige ting vi gjorde eller sa i undervisningen, og på den måten fikk vi bedre med oss samspillet mellom lærer og elev.

For oss lærere er videofilming et fint verktøy å bruke, slik at vi kan utvikle oss videre som lærere. Dette fordi du ser om du har fått med deg hovedpunktene som var planlagt for undervisningen din, samtidig som du kan se elevenes reaksjon på det du sier og gjør i timene når du underviser. Videofilming er et verktøy som flere lærere burde bruke en gang imellom.

For basisgruppa Fredrikstad. Mona, Eiren, Roy og Bjørn

tirsdag 26. mars 2013

«Et nytt nettsted skal få lærerne til å skjønne hva dataspill handler om».


Vi har kommentert en artikkel fra tv2.no:


«Et nytt nettsted skal få lærerne til å skjønne hva dataspill handler om».
Rita Brudalen Adriansen i Medietilsynet til Aftenposten er nettansvarlig for den nye portalen www.dataspilliskolen.no. Nettstedet skal få lærere til å skjønne hva dataspill egentlig er, da mye dataspilling får en del av skylden for at gutter leser dårligere enn jenter.
Mange lærere er motstandere av dataspill og målet er ikke at elevene skal spille mer på skolen, men at lærerne kjenner til hvordan et dataspill kan fungere og forstår elevene sine bedre. Vi har vært inne og sett på denne portalen og synes selv det blir gitt gode forklaringer og råd for hvilke spill man kan velge og hvorfor. Det er helt konkret satt opp læringsmål og veiledning om man måtte ønske å gå mer i dybden på disse verktøyene og utfordringene som følger.
Dataspill har flere pedagogiske fordeler. De kan for eksempel brukes til å lære bort fakta (faktakunnskaper, hukommelse-, og repetisjonsøvelser) og avansert problemløsning som øker kreativiteten. Dataspill er basert på at spilleren må lære, huske, samarbeide, utforske eller skaffe seg ekstra informasjon for å kunne komme videre i spillet.
Vi synes det er veldig bra at en slik nettside ligger tilgjengelig for oss lærere, da det ikke alltid bør være like lett å finne på gode undervisningsopplegg. Første gang vi leste over artikkelen satt vi igjen med ulike tanker i forhold til bruk av dataspill i undervisningen, både positive og negative, men etter å ha besøkt portalen endret vi litt syn. Det er mange gode spill som kan være til god nytte og gi et godt læringsutbytte for elevene. 
Elise, Siri, Johanne og Carine