Smart Board

Smart Board i undervisningen.    

Når det gjelder bruk av Smart Board eller interaktive tavler i undervisningen kan er det vanskelig å forstå hvordan man har klart seg uten tidligere. Det er et helt genialt verktøy hvor man har nærmest ubegrenset med muligheter. Digitale tavler gjør det mulig å engasjere klassen på en helt unik måte hvor både de steke og de svake elevene kan bidra. Undervisningen blir mer spennende og (forhåpentligvis) mer meningsfylt.

Den ene av oss på gruppa er så heldig å arbeide på en skole hvor det er Smart Board i alle klasserom, noe som burde være krav på alle skoler.

 Økten med Hanne Wågsås gav oss mange nyttige tips i lærerhverdagen.

Vi har laget et undervisningsopplegg beregnet på 4 trinn i norsk.

Kompetansemål for 4. klasse norsk er blant annet:

- ordklasse og deres funksjon.

Vi laget derfor et opplegg på temaet ordklasser. Undervisningsopplegget er beregnet til 1 skoletime. Elevene kan komme frem til Smart Boarden enten i grupper på 2-3 eller alene.

Selv om dette undervisningsopplegget er beregnet på 4 trinn har den ene av oss som jobber med norskopplæring for voksne innvandrere prøvd det ut med stor suksess. Særlig vellykket var det for de som sliter med norskspråket.

Marita V Jacobsen og Tori Parton

Hvordan bruke Facebook positivt i skolen

Facebook er en av de største sosiale mediene vi har i dag. For å kunne registrere seg på Facebook må man være 13 år eller ha samtykke fra foreldrene. Vi har derfor tatt utgangspunkt i ungdomsskolen når vi snakker om de positive måtene vi kan bruke Facebook på i skolen.

Det er viktig at vi som lærere ikke snakker negativt om Facebook eller glemmer at det eksisterer. De fleste ungdommene er der, og vi må gjøre dette til noe positivt. Vi mener at en lærer bør opprette en egen lærerprofil på Facebook som kan brukes i skolesammenheng. Her kan læreren opprette egne grupper med elevene eller de kan ha elevene som venn hvis eleven syns det er greit. Gjennom egen praksis har vi sett at lærere har kommunisert med sine elever gjennom Facebook, og erfaringen deres var god. Her kan man legge ut beskjeder, som for eksempel husk på hjelm og skøyter til gymtimen i morgen. De fleste unge har Facebook, men de som ikke har det vil ofte få beskjeder via andre. Beskjeder på Facebook sprer seg som ill i gress, men det er viktig å poengtere at dette ikke kan være eneste kommunikasjonskanalen.

En annen positiv fordel med dette er at læreren kan følge med på hva elevene driver med på fritiden. Vi mener ikke at lærerne skal være nysgjerrige, men at man skal vise interesse for elevene sine. Ved å følge litt med her vil man kunne finne ulike årsaker til ting som skjer i skolehverdagen. For eksempel fikk vi se i praksis at det var en mobbeepisode som skjedde, og det viste seg at opphavet var Facebook. Læreren vil da få mer innsikt i det som foregår.

Det er ikke alle elever som har de samme forutsetningene hjemme. Det er derfor viktig at skolen tar et ansvar for å snakke med elevene om Facebook. Det er viktig at man ikke legger ut ting som kan såre andre eller at man legger ut ting som er ulovlig. For eksempel kan man ikke ta bilder av hvem som helst og legge ut. Det kan de bli politianmeldte for. Vi tror at ikke alle elever er informert om slike ting.

Hvis læreren velger å bruke Facebook som noe positivt i skolen, må man ikke glemme å informere foreldrene. Og man kan heller ikke ta utgangspunkt i at alle foreldrene kjenner til mediet. Vi mener derfor at læreren bør sørge for at foreldrene får en liten innføring i hva dette er og hvordan vi velger å bruke det positivt i skolen. Med foreldrene på laget, blir hverdagen til lærerne bedre.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Nettbrett i skolen

Nettbrett er en teknologi som har kommet for å bli. Og så lenge det er så viktig i hverdagen er det også viktig at elevene får møte det. Vi har gjort en vurdering av hva vi mener er fordeler og ulemper med nettbrett i skolen.

Nettbrett har mange fordeler. Det er et verktøy som er enkelt å bruke, og man finner raskt den informasjonen man er på jakt etter. Vi tror at på sikt vil det meste bli liggende elektronisk og elevene kan få tak i alt på nett. Slik som skolebøker kan nok kanskje i fremtiden bli liggende bare i elektronisk utgave. Da kan kanskje behovet melde seg for at alle elever må ha nettbrett og lese skolebøkene der. Fra skolens ståsted vil nok dette bli en økonomisk gevinst, selv om nettbrettene pr i dag koster en del penger.

Men vi mener at det ikke bare er fordeler med å bruke nettbrett i skolen. Når skolen skal investere i kommunikasjonsredskaper bør de tenke bredt. Elevene må også kunne bruke dette som arbeidsverktøy. Og skal de ha nettbrett, må skolen også investere i både tastatur, mus etc. Vi mener at en vanlig pc er lagt mer til rette for slikt type bruk. Skjermen er også større, slik at det blir enklere for elevene å jobbe på den. Hvis skolebøkene på sikt kun blir lagt på nettet, så mener vi at det å sitte og lese dette bare elektronisk også kan ha påvirkning på elevenes læringsstrategier. Alle i vår basisgruppe er enige om at ting som skal læres godt må vi printe ut. Det blir slitsomt for øyet å lese over lang tid, og ikke kan man markere ting i teksten underveis, slik vi kjenner teknologien.

Uansett fordeler og ulemper, nettbrett er en del av dagens teknologi, og skolene må følge med i tiden. Derfor mener vi at i en eller annen form bør nettbrett kjøpes inn på de ulike skolene. Det er ikke alle barn som får mulighet til å møte dette i hjemmet, derfor er det viktig at skolen legger til rette for det.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Interaktive tavler

I vår gruppe syns vi bruk av interaktive tavler er helt genialt. Tanken bak vårt undervisningsopplegg var å motivere elevene til læring. Og det klarte vi via bruk av Smartboard. Vi hadde i oppdrag å undervise en 3. klasse om været i naturfag. Klassen hadde valgt Gaia som skoleverk, og vi brukte den som utgangspunkt for undervisningen. Vi startet vår undervisning med å lese høyt fra boka, og diskutere med elevene det vi leste underveis, og vi stilte kontrollspørsmål. Når ny kunnskap var innlært brukte vi den interaktive tavlen også til elevoppgaver. Vi hadde oppgaver som tok for seg det de hadde lært denne dagen, men også repetisjon fra forrige undervisningsøkt. Dette for å sikre at alle hadde fått med seg det de skulle. Og var det ting de ikke hadde lært, så var det mulig å ta dette opp igjen sammen med oppgavene. På denne måten fikk elevene en repetisjon av både gammel og ny kunnskap.

Det at vi brukte den interaktive tavlen var en stor motivasjonsfaktor for elevene. De fikk vite i forkant at de skulle få komme opp på tavla og svare på spørsmål. Dette gjorde at de var 100% skjerpet. Når vi startet med elevaktivitetene var samtlige elever aktive. Alle rakk opp hånda for å få lov til å komme opp og svare. Og samtlige hadde rett svar. På denne måten fikk vi bevist at det å bruke interaktive tavler gir motivasjon for læring. Vi hadde også planlagt det slik at det var nok spørsmål til alle elevene.

Men når det er sagt er det også viktig å poengtere at muligheten for bruk av interaktive tavler må være til stede. På det stedet vi gjorde vår undervisning var det ikke interaktive tavler i hvert klasserom. Det var kun en tavle pr trinn. Dette gjør at man ikke kan bruke tavla til enhver tid, og vi opplevde at tavla ble veldig lite brukt blant lærerne. Det å bruke for eksempel Notebook er tidkrevende. Men jo mer trening man får, jo enklere går det. Og derfor er det viktig at skolen legger til rette slik at man kan bruke det når det faktisk kan brukes i undervisningen.

Et annet argument for å benytte seg av interaktive tavler er at man kan lagre det man gjør i timen som en egen fil. På denne måten fikk vi lagret det elevene både kunne og ikke kunne, slik at vi kunne repetere det vi så det var behov for. Og man kan revurdere sin egen undervisning i etterkant.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Min aktive linksamling

Jeg vil gjerne dele min linksamling som jeg bruker aktivt. Alt er prøvd ut med med positive reaksjoner på de ulike trinnene. Jeg har delt det hele opp i fag, for så å skrive hvilket trinn jeg har brukt det til, evt kommentarer. Håper noe kan være til nytte for dere også.

Matematikk:

Alle trinn

Multi: http://web2.gyldendal.no/multi/

- godt suplement til vårt læreverk Abakus

Matematikkbogen: http://www.matematikbogen.dk/

- Ferdige oppgaver til å printe ut og lignende.

M+: http://www.mpluss.no/

- Lager ferdig oppgaver. Koster hvis du skal ha full versjon, men absolutt verdt det! Studenter er gratis hvis jeg ikke husker feil.

Naturfag og samfunnsfag:

Konkrete lenker

3. trinn

Husdyra våre: http://www.youtube.com/watch?v=aB148coTOxw

Isbjørn: http://www.youtube.com/watch?v=B0DCOTaZgtA

Fra ull til garn: http://www.youtube.com/watch?v=xfPTG6JeIZ8

Fuglelyder: http://www.fuglar.no//galleri/lyder.php

- Høyreklipp på lydlinken, lagre kobling som…, vips så har du lyden på data’n og du kan bruken på eks SmartBoarden

Fargelegging av fugler: http://www.fugle-net.dk/feltkendetegn/fugleark.htm

6. trinn

Newton – NRK- nett-tv: http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/351/

- Glimrende til å konkretisere et tema,

eks: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/471618/ --> om lyd og stemme. Sørg for å ha god nettilgang!

NRK Skole: http://nrk.no/skole/

- Glimrende til å konkretisere et tema

eks: http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/466035 --> muskler

Ikke gjør dette hjemme: http://www.nrk.no/programmer/sider/ikke_gjoer_dette_hjemme/ - Programlederene gjør eksprimenter som man ikke skal gjøre hjemme. Vanskelig å knytte opp mot et tema, men elevene elsker dette.

7. trinn

5 minutter snutter: http://www.5min.com/

- på engelsk. Mange ulike temaer.

eks: http://www.5min.com/Video/Learn-About-the-Explorer-Vasco-da-Gama-304218420

Alle trinn

Tv2 skole: http://portal.tv2skole.no/CookieAuth.dll?GetLogon?curl=Z2F_layoutsZ2Fsignouttransfer.aspx&reason=0&formdir=6

- Dagsaktuelle temaer, nyheter tilpasset elever. Krever innlogging.

RLE:

3.trinn

Lego: http://www.thebricktestament.com/

- Ulike bibelfortellinger med legofigurer

Fargelegging bibelhistorie:

http://www.fargelegg.no/bibelsk.html

http://www.dltk-bible.com/coloring.htm

http://ministry-to-children.com/bible-coloring-pages/

eks: http://cdn.www.ministry-to-children.com/wp-content/uploads/2011/05/Paul-is-converted-1.pdf

- Paulus blir omvendt. Klipp opp og la elevene legge bildene i riktig rekkefølge mens du leser fortellingen.

KUH

3.trinn

Fargelegging med kjente, populære figurer og filmer: http://www.coloring-book.info/

5. og 6. trinn

Ansiktet: http://snutt.no/Movie.aspx?MovieRef=a99f8af0-fc10-4b9e-8060-0098059e0000

- En bra snutt om ansiktets proposjoner.

Musikk

3.trinn

Blikkboks: http://www2.blikkboks.no/storefront.php

- Musikk, sanger, spill

Karaoke: http://www2.blikkboks.no/storefront.php?page=news&id=24&uselink=1

- Flott, spesielt for meg som ikke er så glad i å synge.

"10 år med PC i alle fag"

Kommentarer og erfaringer rundt artikkelen ” 10 år med PC i alle fag”

Jeg har hentet artikkelen fra ”Bedre skole” nr. 1/2009, side 38 (pdf). Der omtales PC gjennom 10 år, av daværende assisterende rektor ved Nesodden VGS, Esten Aas-Eng.

Selv om han refererer til en skolehverdag i den videregående skolen så kjenner jeg meg godt igjen i det han skriver. Jeg vil bruke punktene han har til å reflektere over min egen arbeidshverdag, erfaringer og hvordan IKT er der jeg jobber.

1. Teknologien må fungere:

Selv om min fartstid som lærer i skolen er forholdsvis kort (ca 2 år) så kan jeg se en forandring. De siste årene har IKT ansvarlige på skolen vært nye lærere med en helt annen innstilling til IKT enn hva det var før. Selv om teknologien kan trøble innimellom synes jeg det hele har blitt mer stabilt. Dette gjelder også det organisatoriske og logistikken rundt det hele.

2. Unngå distraherende programvare.

Sommeren etter det første halvåret mitt ble det innført passord for installering av programvare på datamaskinene. Dette har gjort at verken elever eller lærere får mulighet til å installere noe. Alt skal gå gjennom den IKT ansvarlige på skolen. Dette er en veldig god løsning. Det blir mindre bug med maskinene og de fungerer bedre, og over lengre tid.

3. Bruke egne krefter i kompetansehevingen og gi korte kurs når læreren trenger det.

I en arbeidshverdag er det mye som skal gjøres, planlegges og dokumenteres. Hvis lærerne i tillegg får tredd et program, som de ikke ser for seg å bruke, nedover hodet, vil evt kurs være penger kastet ut av vinduet. Det er mer spennende å sitte på arbeidsrommet å få introdusert noe nytt av en kollega. Det er som regel noe nevenyttig som man kan bruke der og da, og som er alderstilpasset.

Det er når det kommer nye tekniske duppeditter (programvare) i klasserommene at man kan få kurs eller en enkel innføring i dette. Lærere, som elever, lærer ved at de kan se at dette er nyttig og det kan jeg brukes videre.

4. Læreren må ha tid til å venne seg til teknologien.

Det må gis rom og tid til ny teknologi. Etter egen erfaring lønner det seg å begynne med det enkle og heller ekspandere når man føler at man har kontroll over programmet og lignende. Starten på noe nytt innen IKT må også passe med hva læreren skal bruke det til. Hvis det ikke blir brukt i hverdagen vil man glemme fort og det vil bli tidkrevende å lære seg det på nytt.

Som Esten Aas-Eng sier er det de siste årene at det har kommet løsninger man er godt fornøyd med i vår IKT- hverdag. Jeg er helt helt enig der.

Mesteparten av de siste 10 årene har jeg selv sittet på skolebenken, og jeg føler virkelig at IKT i skolen er på riktig vei i forhold til den utviklingen vi har i samfunnet…

… selv om det fortsatt er en stykke igjen å gå.

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Innledning

Da ingen på vår gruppe ikke har noen fast klasse valgte vi å filme et undervisningsopplegg der vi underviste hverandre i et selvvalgt program/side med en viss pedagogisk verdi som vi hadde kjennskap til fra før av.

Nils – Photostory
Tor – Movie Maker
Thomas - Grooveshark

Mål

Gi de øvrige studentene grunnleggende innsikt i bruk av PS, MM og GS

Gjennomføring

Gjennomgangen gikk greit studentene var litt brydd i førsten over å bli filmet men det løsnet veldig fort da alle kjenner hverandre godt fra før av. Undervisningen foregikk på ett grupperom i trygge omgivelser. Selv om alle kjente til den aktuelle programvaren/siden fra før lærte de fleste noe nytt, da innenfor Grooveshark og Moviemaker. Alle studentene virket veldig fornøyd med hvordan opplegget hadde fungert selv om det var litt kunstig.

Refleksjon

Når vi så gjennom filmene fikk alle seg en liten overraskelse Tor hadde en tendens til å gå mye fram og tilbake foran de andre studentene mens Nils og Thomas hadde en tendens til å prate seg bort i undervisningen.

Dermed ble alle klar over noe som de kunne forbedre på med hjelp av filmen. En viktig forutsetning for at filming av timen skal gå i orden er at alle er trygge på hverandre og at det foregår i trygge omgivelser. Det er ikke til å komme bort i fra at det er mye læring å hente ved å filme undervisningen.