IKT i en mottaksklasse

Noen av oss i gruppen har vært så heldige og fått lov til å ha praksis i "verdensklassen", som er mottaksklassen i Sarpsborg området.
I denne klassen kan du finne mange elever med forskjellige etnisk bakgrunn, og alt fra 13-16 år.

Vi fikk ikke brukt så mange IKT programmer i klassen, men vi tok likevel veldig mye i bruk PC.
Vi brukte blant annet Google, for å vise elevene bilder av hva det var vi snakket om i norsktimene. Vi brukte Youtube for å vise elever videoer av forskjellige ting både i engelsk timer og RLE timer.

Vi har kun hatt positive opplevelser med dette, da det gjorde det lettere for oss å forklare for en klasse med elever fra 10 forskjellige land hva for eksempel en fotball er. Vi har brukt kroppsspråk og, for å forklare mye, men har opplevd at også kroppspråket er annerledes fra land til land, og ikke kun det muntlige språket. Med bilder og videoer fantes det ikke noe tvil om hva det var vi snakker om lenger.

Tine, Vivian og Hans

Erfaringer knyttet til bruk av film som redskap for å vurdere egen undervisning.
Underveis i praksisperioden filmet vår basisgruppa en kort sekvens fra egen undervisnings. Vi valgte alle å filme oppstartarten på en time, og filmet i ca. 5 minutter hver. I etterkant satt vi oss ned, så på hverandres filmer og snakket om hvordan det var å jobbe på denne måten.
Vi erfarte alle raskt at det var uvant å filme egen undervisning, både for elevene og oss selv, og at det nok bør gjennomføres noen ganger for at man kan «glemme» kameraet. Om det gjøres fast en gang i blant tror vi det og bruke film kan være en nyttig måte å evaluere undervisning på. Ved å bruke denne metoden vil man bli oppmerksom på egne fakter og fremtoning i klasserommet, både positive og negative. Det kan i etterkant være lettere og se hva man eventuelt kan gjøre annerledes. Det setter helt klart i gang en tankeprosess å se film av egen undervisning, og kan gjøre det lettere å se eget kroppsspråk, spørsmålsformuleringer og snakkemåte. Vi tenker også at det kan være en god metode å bruke som grunnlag i teamsamarbeid, med tanke på lik stil på undervisning etc. En annen idé er å ha kameraet rettet mot elevene mens man selv har undervisning. På denne måten kan man se elevenes reaksjoner og væremåte som man kanskje ikke legger merke til i timen.
Alt i alt ser vi at denne metoden kan være positiv og absolutt fungere i arbeidet med å vurdere egen undervisning.
Basisgruppe: Stine, Petter, Gerd og Elisabeth.

FORDELER OG ULEMPER MED IKT I UNDERVISNINGEN

Vi har kommentert en artikkel som handler om fordeler og ulemper i forhold til IKT i undervisningen.

http://webster.hibo.no/alu/itweb/web08/cecilie/forulemp.htm

Problemstilling: Forbedrer IKT læringsprosessen?

Det er mange gode argumenter for og imot IKT i undervisningen i denne artikkelen. Vi er enige i at argumentene kan være med på å skape en større refleksjon rundt temaet, og ser at IKT kan føre med seg både fordeler og ulemper i en undervisningssituasjon. Som et eksempel trekker vi frem et av punktene som er skrevet under fordeler som vi synes er svært interessant:

 «Elektronisk kommunikasjon gir elever nye muligheter for å få kontakt med andre elever og mennesker fra andre kulturer. Her gis det da muligheter for at elevenes flerkulturelle kompetanse, språkkompetanse og generelle kommunikative kompetanse styrkes».

En slik læringsprosess ser vi som positivt, da elevene kan oppleve en litt annerledes type læring som kan virke gøy og spennende, samtidig som det styrker språkkompetanse og samarbeidsevne. Vi tror at elevene vil få et godt læringsutbytte ved å arbeide på denne måten. De vil få mulighet til å jobbe fritt, i tillegg til at de må samarbeide og utfordre seg selv på flere områder.  

Som kommende lærere er vi opptatt av å legge vekt på de positive sidene ved bruk av IKT i undervisningen, og for å få dette til å fungere i praksis mener vi at det er helt avgjørende med lærere som har kompetanse, er engasjerte og motiverende. I og med at IKT i skolen skal inn i alle klassetrinn i alle fag mener vi at det er viktig å henge med på utviklingen og at lærere er villig til å skaffe seg kunnskap og kompetanse innenfor dette.

Elise og Siri

VIL SKAPE VERDENS BESTE SKOLE

Vi har kommentert en interessant artikkel fra tv2.no:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/vil-skape-verdens-beste-skole-3497184.html

«Som første barneskole i landet får alle elevene fra første til syvende klasse ved Vågåmo skole i Oppland egne skole-pc-er». IKT- bransjen håper at dette skal bli fremtidens skole. Målet er å gi elevene bedre læring. Som det står skrevet har de sett at disse PC- ene gir bedre leseresultat og at barna skriver mer.

Etter å ha lest denne artikkelen sitter vi igjen med mange tanker og refleksjoner. Vi synes dette prosjektet virker nytt og spennende, men allikevel sitter vi igjen med mange spørsmål i forhold til hvor mye tid man skal bruke på PC-en, satt opp mot «vanlig» tavleundervisning med blyant og papir. Vi tror absolutt at dette er med på å berike læringen, men tror også en kombinasjon av flere undervisningsmetoder gir best resultat, da variasjon og kreativitet er viktig. Som det kommer frem i artikkelen virker det som om elevene synes det er veldig stas og gleder seg over å ha sine egne PC-er, noe som kan være med på å engasjere og motivere elevene fra tidlig alder.

Det er spennende å følge med på slike nye prosjekter, og se om det har en positiv eller negativ effekt.

Elise og Siri

Nettvett på timeplanen

Selv om det står i læreplanen at elevene skal lære om nettvett på skolen, finnes det dessverre mange skoler som ikke makter å gjøre dette.

En ide som er mye brukt, er å holde et foreldremøte på skolen om nettvett, og diskutere det etterpå. Barnevakten.no holder slike kurs, og vi har selv benyttet oss av slike eksperter ved vår skole. Det som dessverre skjer er at ikke alle foreldrene møter opp. De som møter er ofte de foreldrene som har refleksjoner rundt dette temaet allerede. 

Men ikke alle skoler/FAUer har heller penger til slike foredrag. Det er i slike tilfeller lurt å høre med foreldrene om det er noen som er datakyndig og kunne tenke seg å holde slike foredrag. Det går også å kontakte Pedagogisk senter for å høre om de kan hjelpe til med foredragsholder.

Uansett om barna lærer om nettvett på skolen eller ikke, er det lurt for foreldre å ta dette emnet opp med barna sine.

Medietilsynet har laget en ”Trygg bruk pakke” for foresatte av barn mellom 6 og 10 år. Videre har Utdanningsdirektoratet laget et nettsted for skolene som også kan brukes hjemme. Det heter «Du Bestemmer»

 

De fleste nettvettregler forteller barna at de aldri må oppgi sitt ekte navn på nettet. Det er en veldig bra regel for yngre barn, men når barna blir eldre er det flere utfordringer mht. dette. Noen nettsteder (som f eks Facebook) lar ikke folk bruke kallenavn. I tillegg er det enklere å mobbe andre når man bruker kallenavn.
Det har blitt mer og mer vanlig at bedrifter sjekker jobbkandidater ut på Internett før de ansetter. Ungdommer må være klar over dette, og tenke på hva slags ”digitale spor” de har lagt bak seg på nettet.

I læreplanen står det at ”Digital kompetanse” er en av de ”fem grunnleggende ferdigheter som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag”.

Digitale ferdigheter vil òg si å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge regler og normer som gjelder for internettbasert kommunikasjon…”
Det er viktig at alle barn får den opplæringen de har krav på, og at det fra sentralt hold utarbeides handlingsplaner som er forpliktende for alle skoler. Det må videre settes krav fra ledelsen ved hver skole om at dette brukes i klassene.

 

Vi fikk på forelesningen 2.april synspunkter fra en skoleleder rundt dette temaet. Det er betryggende å vite at det i vår kommune har blitt laget en IKT-plan som skal implementeres i skolene neste skoleår: http://fredrikstad.iktplan.no/  

Planen inneholder kompetansemål for 1. til 10. trinn som omhandler nettvett og har nyttige ressurser koblet opp mot alle målene. Vi gleder oss til å ta den i bruk!

 

 

For basisgruppa Fredrikstad: Bjørn, Mona, Roy og Eiren

 

Samarbeid over nett

Ukesoppdrag, uke 3

“Studentene tester nettbaserte samskrivingsverktøy og kommunikasjonsformer ved hjelp av verktøy som Adobe Connect, Skype, Fronter, Windows Live, Lync, Google Hangouts, Google Disk og evt. egne forslag. En kort evaluering av hvordan verktøyene fungerte og en vurdering av nytteverdien publiseres på gruppebloggen."

Fra tidligere erfaringer, valgte gruppen å fokusere på å samarbeide over Skype og teste ut dette programmet som vi kanskje får mye bruk for senere. Vi har også lagt hverandre til på facebook og snakker mye sammen der også, i og med at de fleste nå til dags er på facebook flere ganger om dagen, noe som gjør det lettere tilgjengelig enn for eksempel Skype.

Skype fungerer utmerket både til å snakke med hverandre ved å bruke mikrofon, samtidig kan vi også se på hverandre mens vi snakker igjennom et webcamera. Vi følte at når 3 personer skulle skrive i samme oppgave, kunne det fort bli mye kluss.  Til denne oppgaven forsøkte vi å bruke google disk, da dette også er noe gruppen har noe erfaring med. Vi føler at google disk er en god erstatning til Microsoft Office, hvis skolene kun har tilgang til gratisprogrammer som for eksempel Openoffice, men vi tror ikke at vi kommer til å bruke dette framover. Vi føler vel at det letteste er å sende dokumenter til hverandre på mail, og heller snakke sammen i en gruppesamtale på Facebook.

Tine, Vivian, Hans

Vurdering av egen undervisning med bruk av film.

Å bruke film som et evalueringsverktøy for sin egen undervisning fant vi i basisgruppa meget nyttig. Ved å gjennomføre en slik økt, får man se sin egen undervisning gjennom ”elevenes øyne”. Uvaner, bevegelse i klasserommet og hvordan man uttrykker seg selv kommer fram på en meget klar måte.

Å bruke film som et verktøy for å få umiddelbar tilbakemelding på hvordan du takler en situasjon er mye brukt i for eksempel idretten. Der teknikker blir gransket over film for så og iverksette tiltak som igjen fører til forbedring av den aktuelle teknikken. På samme måte kan film i klasserommet brukes ovenfor læreren.

Etter vi hadde filmet vår egen undervisning satt vi oss ned for å diskutere og evaluere hverandre. Vi hadde flere fellestrekk som for eksempel god stemmebruk og tydelige beskjeder, men samtidig fant vi flere områder der det er rom for forbedring.  Å legge bort uvaner og inkludere alle elevene enda mer, er områder vi kan bli bedre på. Uten en slik filmsekvens er det usikkert om vi selv hadde blitt klar over disse uvanen vi har/hadde. Kanskje en slik filmøkt burde være obligatorisk for alle lærere i ny og ne? Det er nok mange lærere som går på autopilot år etter år med sine gode eller eventuelt dårlige vaner, uten å tenke noe mer over det. Derfor kan film være et godt hjelpemiddel for å evaluere seg selv, og samtidig streve mot å bli en bedre lærer, som til sist ganger elevene positivt.

Oppsummert stiller alle i basisgruppa seg positivt til denne typen oppgave. Som forklart ovenfor har vi alle særpreg og disse kommer på godt og vondt klart fram i en slik situasjon. Dette er noe vi høyst sannsynlig vil benytte oss av igjen, og vi sitter igjen med positive erfaringer fra dette arbeidskravet.

Skrevet av: Alexander Karlsen, Tor-Kristian Pettersen og Fredrik Hansen