"10 år med PC i alle fag"

Kommentarer og erfaringer rundt artikkelen ” 10 år med PC i alle fag”

Jeg har hentet artikkelen fra ”Bedre skole” nr. 1/2009, side 38 (pdf). Der omtales PC gjennom 10 år, av daværende assisterende rektor ved Nesodden VGS, Esten Aas-Eng.

Selv om han refererer til en skolehverdag i den videregående skolen så kjenner jeg meg godt igjen i det han skriver. Jeg vil bruke punktene han har til å reflektere over min egen arbeidshverdag, erfaringer og hvordan IKT er der jeg jobber.

1. Teknologien må fungere:

Selv om min fartstid som lærer i skolen er forholdsvis kort (ca 2 år) så kan jeg se en forandring. De siste årene har IKT ansvarlige på skolen vært nye lærere med en helt annen innstilling til IKT enn hva det var før. Selv om teknologien kan trøble innimellom synes jeg det hele har blitt mer stabilt. Dette gjelder også det organisatoriske og logistikken rundt det hele.

2. Unngå distraherende programvare.

Sommeren etter det første halvåret mitt ble det innført passord for installering av programvare på datamaskinene. Dette har gjort at verken elever eller lærere får mulighet til å installere noe. Alt skal gå gjennom den IKT ansvarlige på skolen. Dette er en veldig god løsning. Det blir mindre bug med maskinene og de fungerer bedre, og over lengre tid.

3. Bruke egne krefter i kompetansehevingen og gi korte kurs når læreren trenger det.

I en arbeidshverdag er det mye som skal gjøres, planlegges og dokumenteres. Hvis lærerne i tillegg får tredd et program, som de ikke ser for seg å bruke, nedover hodet, vil evt kurs være penger kastet ut av vinduet. Det er mer spennende å sitte på arbeidsrommet å få introdusert noe nytt av en kollega. Det er som regel noe nevenyttig som man kan bruke der og da, og som er alderstilpasset.

Det er når det kommer nye tekniske duppeditter (programvare) i klasserommene at man kan få kurs eller en enkel innføring i dette. Lærere, som elever, lærer ved at de kan se at dette er nyttig og det kan jeg brukes videre.

4. Læreren må ha tid til å venne seg til teknologien.

Det må gis rom og tid til ny teknologi. Etter egen erfaring lønner det seg å begynne med det enkle og heller ekspandere når man føler at man har kontroll over programmet og lignende. Starten på noe nytt innen IKT må også passe med hva læreren skal bruke det til. Hvis det ikke blir brukt i hverdagen vil man glemme fort og det vil bli tidkrevende å lære seg det på nytt.

Som Esten Aas-Eng sier er det de siste årene at det har kommet løsninger man er godt fornøyd med i vår IKT- hverdag. Jeg er helt helt enig der.

Mesteparten av de siste 10 årene har jeg selv sittet på skolebenken, og jeg føler virkelig at IKT i skolen er på riktig vei i forhold til den utviklingen vi har i samfunnet…

… selv om det fortsatt er en stykke igjen å gå.

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Innledning

Da ingen på vår gruppe ikke har noen fast klasse valgte vi å filme et undervisningsopplegg der vi underviste hverandre i et selvvalgt program/side med en viss pedagogisk verdi som vi hadde kjennskap til fra før av.

Nils – Photostory
Tor – Movie Maker
Thomas - Grooveshark

Mål

Gi de øvrige studentene grunnleggende innsikt i bruk av PS, MM og GS

Gjennomføring

Gjennomgangen gikk greit studentene var litt brydd i førsten over å bli filmet men det løsnet veldig fort da alle kjenner hverandre godt fra før av. Undervisningen foregikk på ett grupperom i trygge omgivelser. Selv om alle kjente til den aktuelle programvaren/siden fra før lærte de fleste noe nytt, da innenfor Grooveshark og Moviemaker. Alle studentene virket veldig fornøyd med hvordan opplegget hadde fungert selv om det var litt kunstig.

Refleksjon

Når vi så gjennom filmene fikk alle seg en liten overraskelse Tor hadde en tendens til å gå mye fram og tilbake foran de andre studentene mens Nils og Thomas hadde en tendens til å prate seg bort i undervisningen.

Dermed ble alle klar over noe som de kunne forbedre på med hjelp av filmen. En viktig forutsetning for at filming av timen skal gå i orden er at alle er trygge på hverandre og at det foregår i trygge omgivelser. Det er ikke til å komme bort i fra at det er mye læring å hente ved å filme undervisningen.

Undervisning på film

Nå her jeg filmet meg selv i starten på en undervisningsøkt. Jeg startet opptaket når klokka ringte, for da fikk jeg i samme opptak se hvor lang tid elevene brukte på å komme seg inn etter friminuttet. Senere tenkt å vise dem dette og reflektere på hva de kan gjøre bedre/ forsette med.

Aller først kan vi si at det er rart og interessant å se seg selv fra en annen vinkel i undervisningssituasjonen.

Opptaket jeg gjorde ble gjort i starten av en mattetime. Jeg gikk gjennom leksene som hadde vært tideligere denne uka. På forhånd skannet jeg inn lekse slik at elevene selv kunne være delaktige når vi laget fasiten på SmartBoarden. Alle elevene fikk komme opp på tavla og sette strek mellom riktig stykke til svaret.

Som man kan se sitter alle elevene rolig og følger med. Det er stor stas å få lov til å komme opp på SmartBoarden. Til tross for et digitalt kamera med dårlig mic så syns jeg stemmebruken er bra! Snakker rolig slik at det er mulig for alle elevene å henge med. Bruker et språk som er tilpasset 3.klassingene.

Der filmen slutter så har jeg lagt inn to interaktive terninger som kan brukes til å lage gangestykker. Dette var for at elevene skulle få en smakebit, og senere kunne bruke dem på egenhånd.

Ser i ettertid at det å filme en leksegjennomgang kanskje ikke var så lurt siden det blir mye av det samme. Hvis jeg skal filme igjen vil jeg starte når alle elevene er inne og når jeg skal stare på nytt tema, evt repetisjon.

Jeg kan også bli flinkere til å ha fokuset bakover. Filming fra bakerst i klasserommet gir meg et godt bilde på hva de bakerste driver med.

Ser at den ene eleven er med på hele gjennomgangen, men at når vi er ferdig så henter han boka J. En annen elev, stille og rolig, sitter ganske lenge og roter i sekken. Dette er i hvert fall noe å ha i bakhodet.

"Grooveshark"

“Grooveshark”

Ett gratis musikkprogram som kan brukes i musikktimen

Av

Tor-Arild

Nils-Håkon

Og

Thomas Eugen

Gen. Info:

Grooveshark er en USA basert gratis musikktjeneste der du kan “streame” musikk fra nettet.

Hvordan melde seg inn?

Det eneste du trenger å fylle ut er din epost adresse og ett selvvalgt brukernavn samt et selvvalg passord. Så det er veldig enkelt å komme i gang.

Fordeler

Du slipper lydreklame i mellom sangene og det er flere artister å velge mellom da firmaet som står bak tjenesten er USA basert og derfor har tilgang til flere sanger (25 millioner) enn for. eks. Spotify(10 millioner) og Wimp (8 millioner).

Du kan lage egne spillelister som er lagret på brukeren din som du kan ta fram på pc-en din når du måtte ønske det.

Ulemper

Du må ha internett forbindelse for å høre på sangene. Du må tåle å se reklame på siden når du logger deg inn og søker etter artister og sanger.

Hvordan bruke det i skolesammenheng

Kompetansemål fra musikkfaget for 10.trinn fra UDIR:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
• uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
• gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

En stor del av kompetansemålene i musikkfaget går ut på at elevene skal lytte. Da artist utvalget er så utmerket kan du i forkant av en musikktime lage en spilleliste som tar for seg populærmusikk for ungdom fra 50-, 60-, 70-, 80-, 90- og begynnelsen av 2000 tallet. Noe som vil være tidsbesparende i forhold til å rote seg gjennom en haug med cd-er.

Link(er)

http://grooveshark.com/

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6024&v=5

Ordforklaringer

Streaming = sangen er midlertidig lagret på siden du fant den (og ikke på pc-en) og er derfor ikke å regne som ulovlig kopiering.

Geografiundervisning i Smart Board

Geografiundervisning i Smart Board

Nils, Tor og jeg valgte å lage et undervisningsopplegg i geografi der vi tok utgangspunkt i flg. kompetansemål fra Kunnskapsløftet:

-          Peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep

Hvordan tenkte vi i praksis:

Vi tenkte at en konkurranse er motiverende faktor for elevene i forhold til det de pleier å ha til det daglige. Derfor valgte vi å lage en oppgave der elevene skulle få sjanse til å konkurerre litt.

Under utviklingsarbeidet har vi erfart at det er mange intressante og krevende oppgaver i smartboard. Og her har læreren sjansen til å lage motiverende og utfordrende oppgaver til elevene sine som kanskje gjøre skoledagen litt mer variert.

Hvordan presentere fagstoffet:

Elevene får utdelt et kart på ett A4 ark der de sammen med læreren skal tegne inn de forskjellige navnene på de ulike verdensdelene/havene. Her er poenget at elevene gjennom idemyldring skal sette navn på de ulike havene og verdensdelene på kartet og dermed nå den proksimale utviklingssonen.

Elevarbeid på Smart Board:

Oppgaven på SmartBoard er som flg.: Vi har satt opp et kart der det kommer opp navnet på ett og ett sted der elevene skal plassere navnet på riktig sted.

Elevene får poeng etter hvor nøyaktig plasseringen av navnet er, maks 100 poeng. Etter at de har prøvd får de tilbakemelding med riktige plasseringen. Når alle verdensdelene/havene er plassert får elevene vite sitt resultat. For å gi oppgaven litt konkurransepreg har vi satt tidsbegrensing på hver oppgave.

Test:

Elevene får utdelt ett nytt blankt kart der de skal skrive ned så mange navn som de klarer. Da får vi se hvor mye de har lært i løpet av undervisningen.

Lærerveiledning:

Vi tilknytter denne Smart Board- oppgaven til dette kompetansemålet i kunnskapsløftet: «peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep».

Det er ikke så mange forskjellige måter å bruke denne Smart Board- oppgaven på. Når elevene har jobbet litt med kartet, så kan de prøve seg på Smart Board-oppgaven. Den kan da fungere som en slutt-test for å se hva de ulike elevene har lært i timen. En og en eller grupper med elever kan komme opp til Smart Boarden og prøve å plassere verdensdelene og verdenshavene på riktig plass på kartet. De får poeng etter hvor nærme plasseringene deres er i forhold til det som er riktig. Maks poeng per plassering er 100, og maks poeng til sammen er 1200

Hvordan virket opplegget i praksis?

Da vi ikke har noen fast klasse valgte vi å teste oppgaven på hverandre.

Under oppgaveløsningen ble vi alle veldig ivrige på å klare det, altså ved å plassere navnene på riktig sted. Det første vi reagerte litt på var at programet var litt pirkete på hvor nøyaktiktig navnet ble plassert. Dette kan kanskje være litt demotiverende for noen elever med på en annen side så skal nøyaktighet belønnes. Så det er helt klart sterke og svake sider med dette opplegget.

Tor-Arild Norderhaug, Nils-Håkon Grøndal og Thomas Eugen Nesteby Bråthen

Link(er):

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5

Bruk av Photostory i undervisningen

Photostory kan brukes fra de laveste klassene. Det er et enkelt program som i utgangspunktet er selvforklarende. Du får hele tiden underveis beskjed om hva du skal gjøre, skritt for skritt. Det finnes mange muligheter for bruk av dette programmet. Det er mulig å sette inn tekst, bilder og lyd. Lyd kan være både musikk og kommentarer. På de laveste trinnene kan man lage historien i fellesskap. Elevene kan bidra med tekst, opplesing, sang og tegninger. Elevene kan også bruke digitalt kamera selv, og sette tekst og musikk til bildene. Elevene opplever det som svært motiverende å arbeide med dette programmet fordi de får et «profesjonelt» sluttprodukt.

I henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet skal elevene etter både 4. og 7. trinn kunne følgende:

Etter 4.klasse

·         Drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster.

·         Lage fortellinger med å kombinere ord, lyd og bilde.

Etter 7.klasse

·         Lage sammensatte tekster med bilder utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt å ved hjelp av digitale verktøy.

·         Forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst.

De ferdige produktene kan fremføres for andre klasser eller for foreldrene. Når elevene blir litt eldre er det fint å bruke dette programmet som bearbeiding av stoff man f. eks. har gjennomgått i naturfag, samfunnsfag og historie.

Susanne Andersen, Wenche Scott Hagen og Anne Grete Lindahl

Smart Board

Vi syns at Smart Board er et veldig godt verktøy å bruke for oss lærere i skolen. Den kan brukes på alle trinn, både i store og små grupper, og i alle fag.

Vi fikk en flott forelesing av Hanne Wågsås. Vi lærte masse om å bruke de ferdiglagde malene som ligger under Lesson Activity Toolkit. Og vi fikk mange gode eksempler på aktiviteter under de ulike kategoriene. Det viste seg, at det nok ikke er så vanskelig å lage egne flotte opplegg for elevene med de malene. Vi syns at vi fått skikkelig inspirasjon og motivasjon til å bruke Smart Board mye videre i egen klasse. Vi satte i gang med å lage et opplegg for småskoletrinnet i norsk der elevene skal øve på substantiv og verb.  

Vi har prøvd det ut på 2. trinn og 3. trinn og vi sitter igjen med veldig god opplevelse om at elevene likte dette. På 2. trinn tenkte vi at det er som en innledning for å lære ordklassene.  Vi mener at det er viktig at vi allerede fra starten bruker riktig begrep på ordklassene. På 3. trinn har de lært ordklasser og kan da øve seg på en god og morsom måte. Elevene opplever det veldig motiverende, fordi de ikke ser det som direkte læring uten mer som lek og spill.

Anne Grete Lindahl, Wenche Scott Hagen og Susanne Andersen