Arbeidskrav - undervisningsopplegg

Jeg har valgt å lage et undervisningsopplegg til en type interaktiv tavle som heter eBeam. Til eBeam-tavlen hører det til et program som heter eBeam Scrapbook. Det kan lastes ned på jobbpc-en eller hjemmepc-en slik at undervisningsopplegget kan gjøres ferdig på forhånd. Da kan det enkelt hentes fram i klasserommet. Tankemåten i eBeam Scrapbook er mye av den samme som i PowerPoint. Man kan lage en eller flere sider hvor man kan sette inn bilder, tekst og hyperkoblinger.  

Jeg tok utgangspunkt i dette målet i Kunnskapsløftet, og lagde et undervisningsopplegg om istiden tilpasset temaet i 2. klasseboken Cumulus. 

“beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida”

Gjennomføringen

Undervisningen fungerte som en samtale mellom lærer og elever om hvordan klimaet og leveforholdene var under istiden. De forskjellige sidene (forhåndslaget i eBeam Scrapbook) med bilder av isdekte landskap, illustrasjon av jordkloden og kart over isens utbredelse fikk elevene til å komme med innspill og jeg kunne utdype med mer fakta. Jeg hadde lagt inn hyperlinker, og sammen gikk vi inn for å se på isens smelting etter istiden, og til yr.no for å sammenligne dagens klima med hvordan vi kunne tenke oss at det var under istiden. Underveis var det også noen spørsmål hvor elevene fikk komme fram for å skrive svar på tavlen. Helt til slutt hadde jeg lagt inn link til nettstedet til Cumulus hvor det ligger et par oppgaver som egner seg godt til interaktive tavler. Disse fikk noen av elevene komme frem og løse. Opplegget fungerte veldig bra, og elevene var aktive og fulgte interessert med underveis.

Arbeidskrav - Film

I dag filmet jeg en liten snutt av undervisningen min. Å se på den etterpå ga ingen store overraskelser, men den ga litt rom for ettertanke og refleksjon. Det er ikke lenge siden jeg gikk på lærerskolen og fikk veiledning og tilbakemeldinger i praksisperioden. På jobben min har vi det også slik at rektor kommer på klassebesøk en undervisningsøkt, og i etterkant av dette har vi en medarbeidersamtale med tilbakemeldinger. På grunn av dette føler jeg at jeg har et realistisk og godt innblikk i hvordan min undervisning er. Når det er sagt mener jeg at det svært viktig å vurdere sin egen undervisning. Til det kan film være et nyttig redskap. Man får virkelig se seg selv gjennom andres øyne. Jeg fikk i dag noen små tips selv. Dagens undervisningsøkt var ingen spennende og nytenkende økt, men en kort repetisjon på tavla om ukas bokstav. Likevel har jeg gjort meg noen tanker. For eksempel kan jeg godt skrive enda litt større på tavla, og jeg syns også jeg burde bli flinkere til å rette blikket litt mer til de bakerste pultrekkene i klasserommet. Jeg ser jo dit også, men har lettere for å ha fokus lengre framme lengre perioder av gangen. Dette skal jeg tenke på framover i undervisningen min, og jeg kan dermed konkludere med at film som vurderingsverktøy fungerte for min del. Det er noe å huske på for fremtiden også.

Mulige grunner til at IKT er på tilbakegang i skolen

Av

Tor, Nils og Thomas

Innledning



Forrige uke ble det bragt på bordet, via Odd Eriksen, at han har sett en tendens til at IKT er på tilbakegang i klasserommet, i den norske skolen. I dette innlegget vil jeg dra fram noen grunner samt å drøfte disse. Til leserens info er det bare å komme med innspill hvis dere er uenige/enige i det jeg har skrevet.

Dyrt mange kommuner og derfor mange skoler sliter med økonomien og derfor blir IT-satsingen nedprioritert av skolens ledelse. Da noe av dette utstyret er relativt dyrt å anskaffe.

På en annen side finnes det en del skoler som har klart å skaffe seg godt utstyrte datarom med hjelp av private donasjoner (utrangerte pc-er) etter iherdig innsats fra IKT-ansvarlige ved den aktuelle skolen. Ett eksempel på en slik skole er min gamle (og nå nedlagte) ungdomsskole i Såner ved Hølen.

Mangler kompetanse. Mange lærere har manglende kursing/interesse for å ta i bruk dette verktøyet i klassen og derfor går framgangen mye saktere. Det med manglende kursing kan skyldes økonomi eller interesse.

Byråkrati, lærene har de siste årene blitt overlesset med skjemaer som de skal fylle ut som stjeler tid og ressurser fra kursing og evt. fordypning i digitale verktøy.

Tiltak, for å snu denne utviklingen må det skje en holdningsendring hos lærerne, politikerne samt skoleledelser rundt om i landet. Lærene må rett og slett belage seg på at IKT-baserte løsninger gjør seg mer og mer gjeldende i hverdagen og derfor bør en del av undervisningen bære preg av dette.

For meg er det ett stort paradoks at skolen som skal utdanne neste generasjon henger etter i utviklingen i samfunnet generelt.  Det må skje en ressursdreiing fra byråkratiet i skolen og over i den spisse enden i form av kursing, bedre lokaliteter og sist men ikke minst bedre digitale verktøy til å bedrive undervisning.

Kilder

Byråkrati

http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5845396.ece

http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Valg-2011---Kampanje1/Valg-2011/Larerne-sliter-med-byrakratisert-skole/

IKT

http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1083307153.85/utskrift_mal.html

http://agderposten.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=/20040330/LOKAL8/103300028/1004

http://www.pcretur.no/

Undervisningsopplegg på interaktiv tavle (SmartBoard)

Som nevnt tidligere (kommentar til Elines blogginnlegg om interaktive tavler) har vi SmartBoard i klasserommene på 3.trinn. Brukt det "mye" i forhold til videovisning (youtube), filmer, vise bilder på internett (inspirasjon), noe ferdig materiale fra Abakus til interaktive tavler, skannet inn sider fra lærebøkene ol. Men føler at SMART Notebook 10 har kommet i andre rekke. Mange knapper og en del å sette seg inn i. Har ikke fått noe opplæring, så alt er selvlært og det tar tid.

Men etter å ha tvunget meg til å sette meg litt mer inn i programmet, ser jeg noen likheter med andre kjente programmer som PowerPoint. I tillegg er det jo alt det andre spennende, eks. interaktiv og multimedia, som jeg og elevene syns er artig.

Nå kan jeg vel si at jeg har fått litt blod på tann.

Som nyutdanna lærer blir det ofte vikartimer. Det samme hendte i dag. Skulle ha om standfugler. Mens elevene arbeidet med norsk arbeidsplan, satt jeg og arbeidet sammen et undervisningsopplegg om fuglene. Tiden gikk fort og jeg fikk ikke kommet lengre enn et par av fuglene. La inn en vinterforside og skrev overskriften med håndpenn. På side to og tre fant jeg et bilde av fuglene, lyd og en linje der man kan skrive navn.

Startet timen med å spørre hvorfor jeg hadde valgt vinterbilde og tegnet en fancy strek under overskriften. Selv om jeg ikke ble ferdig med alle fuglene til timen så ble elevene så engasjerte at de ville være med å lage resten. I fellesskap fant vi ut at dompapene på bilde måtte være kjærester og det ble naturlig å sette inn et hjerte over dem. Trakk en elev som fikk velge fugl og bilde. Jeg la inn lyd og skrev på navn mens de satt fornøyde å så på. Slik gjorde vi til de seks standfuglene i boka var tatt.

Redigerte litt etter jobb, slik at det bare er å klikke på bildene for å få lyd. Tenkte at den kunne brukes i neste naturfagtime som en repetisjon.

Elever og lærere som venner på FB?

Jeg er snart ferdigutdannet som lærer, og har jobbet litt i skolen ved siden av studiene dette året. Litt etter litt har problematikken jeg har ventet på dukket opp: Elevene begynner å legge meg til som venn på facebook. Det er veldig varierende og individuelt hva folk legger ut av privat informasjon på dette nettstedet, og personlig har jeg vel kanskje ikke noe på profilen min som ville sette meg i noe dårlig lys. Likevel har jeg nå, kanskje mest som prinsippsak, valgt å opprette en egen "lærerprofil". En annen mulighet kunne også ha vært å legge dem i en egen liste som skjuler visse deler av profilen (feks bilder, videoer osv)...

Mange skoler har klare regler ang denne "venne - elev - problematikken" der man ikke har LOV til å kommunisere med elever på FB, mens andre legger opp til at dette er frivillig (under visse forutsetninger naturligvis).

Personlig mener jeg at facebook er en fin måte å kunne kommunisere med elevene sine på, da dette garantert er en nettside de unge besøker mer enn feks fronter o.li. Så lenge man klarer å skille mellom privatlivet og jobblivet (lærerrollen), så synes jeg at FB kan være en god ressurs. Man kan diskutere lekser, skoleturer/arrangementer osv på en veldig tilgjengelig måte.

På en annen side, kan FB fort bidra til problemer. For det første synes jeg man virkelig skal tenke seg om før  man blottlegger bilder og personlig informasjon på facebook, da dette raskt kan bli brukt mot deg eller manipulert. Dessuten skal en huske på at selvom man feks ikke skriver noe "farlig" på statusen sin, er det viktig at man har litt privatliv også. Trenger virkelig elevene å vite om alt du skal og alt du gjør og mener? Jeg mener det er viktig å vite hvor grensa går, da denne grensa kan være ganske hårfin. Som lærer skal man opptre profesjonelt i alle sammenhenger, og da gjelder dette også på facebook hvis man velger å koble dette inn i jobbsammenheng.

Jeg er rett og slett bare nyskjerrig på hva dere mener (?), og vil med dette innlegget sette igang en åpen og ærlig diskusjon rundt dette temaet.

Nettressurser

I jungelen av nettressurser er det ikke lett for oss lærere å ha oversikten. Da er det kjekt med en samleside man kan benytte seg av for å finne fram. www.moava.org – del og lær – er en slik side. Det er gratis, trygt for elevene og enkelt å bruke. På Moava er det samlet nettressurser etter først nivå, deretter fag. På denne siden kan man finne nettsider hvor elevene kan jobbe med ulike aktiviteter innenfor mange forskjellige fag. Siden er enkel å navigere på for elevene, og fungerer som en portal videre til andre nettsteder. Ofte er det linker til så mange nettsteder at man må hjelpe elevene med hva som er aktuelt å gå inn på i forhold til det de jobber med. Man kan også bruke siden for å finne, bilder, musikk, lyder og video.

Det er egen side for foresatte og egen side for lærere. Lærerens side er delt inn i kategoriene undervisningsopplegg, ikt for lærere, fagartikler, sosial kompetanse, spesialpedagogikk, klasseledelse, skole-hjem samarbeid, skolebiblioteket, nettvett, interaktive tavler, gratis programvare og offentlig informasjon. Det er med andre ord mye å hente for en lærer der inne også.

Jeg syns siden er veldig nyttig, og bruker den mye når jeg planlegger min undervisning, og jeg sender også elevene inn på de ulike nettressursene jeg har funnet der.

(Moava brukes også til hjemmesideløsninger for skoler og barnehager, og tilbyr mye mer enn det jeg har omtalt her. Dette har jeg ingen erfaring med da jeg kun bruker siden som en lenkeside til andre skolerelaterte nettressurser)

Fronter

For et par år siden hadde jeg liten erfaring med bruk av Fronter. Jeg forstod i teorien hvordan det skulle brukes, men benyttet meg ikke nevneverdig av det. Hadde også inntrykk av at elevene mine syns det var litt kjedelig. Så bestemte en kollega og jeg oss for å gjøre en innsats for å få elevene til å bruke Fronter mer. Vi ønsket en læringsplattform hvor vi kunne kommunisere med elevene, og legge ut diverse informasjon til dem. Vi bygde opp en side med store overskrifter, border, farger, ukas nyheter, bilder og linker til morsomme og nyttige nettsider. I begynnelsen premierte vi elevene litt for bruken. Vi la ut små gåter, spørsmål eller beskjeder gjemt rundt på siden hvor det stod at den første som oppdaget det og ga oss riktig svar skulle få belønning. I tillegg oppfordret og motiverte vi elevene til å gå inn på Fronter daglig for å følge med på ny informasjon. Det fungerte. Elevene var stadig inne og sjekket Fronter, og vi var flinke til å oppdatere. Det var så kjekt å ha et felles sted å ha alt av dokumenter! Her visste elevene at de fant timeplan, ukeplaner, viktig informasjon og andre skriv fra skolen. Elevene fikk også velge om de ville levere leksene i egne leksemapper på Fronter eller i vanlig skrivebok. Flere benyttet seg ofte av Fronter til leksene. I tillegg hadde vi innleveringer på Fronter som vi jobbet med både på skolen og hjemme. Da skrev elevene i et fronterdokument slik at de fikk tilgang til det de skrev på uansett hvor de var. Også i arbeidsøkter på data brukte vi Fronter. Da hadde jeg på forhånd lagt ut linker til nettressurser hvor de skulle gå inn og jobbe.  Av og til hadde vi også prøver på Fronter. Ettersom bruken tok seg opp, så vi virkelig nytteverdien av denne læringsplattformen i forhold til samarbeid mellom oss og elevene. For elevene ble det iløpet av kort tid et naturlig verktøy, og de syns også det var kjempegøy.