Photostory

Endelig er vi i gang med Photostory prosjektet vårt. Min kjære samarbeidspartner, og tidligere lærer, hadde gjort en grundig research og etter en workshop i Halden ser vi positivt på det kommende arbeid. Vi ivrer faktisk med fortsettelsen. Torsdag møtes vi igjen for og forhåpentligvis sette sammen alle bildene. Det er i alle fall målet. Innholdet i historien holder vi hemmelig inntill videre, men vi kan si at det har nær tilknytning til vårt kjære hjemsted, Begby.
Jeg har fått i oppgave å få tak i passende bakgrunnsmusikk og fikk klar beskjed om at den måtte være lisensklarert. Etter en tur inne på linkene som ligger ute på hjemmesiden til ikt for lærere ble jeg litt nedstemt. Fant ikke så mye. Søkte så på google og havnet på hjemmesiden til landslaget for medieundervisning. Herfra klikket jeg videre til Creative Commons. Trodde de bare hadde bilder der, men her finnes nok av musikk. Ikke de mest kjente artistene, men tror nok vi finner det vi er ute etter. Det er sikkert noen som vet om andre nettsteder også. Kom gjerne med tips og kommentarer!

Photostory på 2.trinn

De siste ukene har jeg tatt i bruk Photostory i klasserommet. I flere uker har vi hatt temaet eventyr på 2.trinn. De har lært om kjennetegn på eventyr, lest mange ulike typer eventyr, dramatisert, illustrert og skrevet egne eventyr. Hele klassen har laget et felles eventyr som de også har tegnet til. Disse tegningene tok jeg foto av og lastet opp i Photostory. Det skriftlige delte jeg opp, slik at hver enkelt elev fikk lese noe som passet til deres egen tegning og nivå. De måtte øve en del på sin del av teksten slik at det skulle bli god flyt i lesingen og fortellingen. Alle var meget ivrige og leste meget høytidelig inn sin tekst på Photostory. Da de hadde lest inn teksten fikk de høre seg selv. Til slutt, da alle var ferdige, fikk alle høre og se hele historien sammenhengende. Noen synes det var veldig rart å høre sin egen stemme og ble litt forlegne, men det gikk seg til. Mulig at jeg nå legger ut denne fortellingen på 2.trinns rommet på fronter, slik at også foreldre kan få høre det flotte resultatet.

Facebook for store og facebook for små..?

På dette kurset, IKT for lærere, går det både studenter og lærere. Jeg er litt nysgjerrig på hva dere mener om å ha elever og/eller deres foresatte som "venner" på Facebook. Det finnes de som har elever og/eller foresatte på sin "venneliste". Jeg personlig kunne aldri lagt til dem som "venner" eller godtatt forespørsler. For meg ville dette være å gå over en grense for jobb og privatliv. Jeg har en datter som går i barnehage, og jeg har heldigvis ikke opplevd at disse har lagt til meg på sin "venneliste", men jeg har venninner som har ansatte i barnas barnehage på sine "vennlister". Så hva er deres meninger om dette? Er det eventuelt greit med tidligere elever for dere?

ps! Jeg er helt sikker på at min datter på snart 3 år sa "facebook" istad.

Fronter, positive og negative sider

Jeg har selv brukt en del fronter som elev i videregående skole, og nå på høgskolen. Jeg ser at fronter har en del positive og negative sider ved seg.

Fronter har ført til at det er enklere å kommunisere lærer, elever i mellom uten at andre har tilgang til alt som skrives. Det er ikke alltid at det er like greit å legge ut informasjon på nettet som alle kan se. Fronter gjør det mulig å ha et digitalt klasserom hvor elever og lærere kan kommunisere om fagstoff. Fronter har også gode skjema der informasjon om elevene kan legges. Blant annet kan man legge inn mailadresse til alle elevene på fronter slik at man har et oppslagsverk hvis man skal nå elever. Dette kan både lærer og elever benytte seg av.

I fronter kan man lage prøver. Jeg har selv ikke laget en prøve på fronter, men har hørt andre si at det er tidkrevende, og at man ikke nødvendigvis får så mye mer ut av å ha en prøve på fronter enn på papir. Bortsett fra at det faktisk går an å dele prøver man lager på fronter hvis jeg ikke husker helt feil. Selv hadde jeg prøver på fronter da jeg gikk på videregående. Særlig hadde vi avkryssningsprøver. Jeg syntes dette fungerte greit, men det var kanskje litt for enkelt å jukse, fordi vi fikk ta prøvene i fritiden vår.

I fronter prøver man å skape et digitalt klasserom. Man kan legge ut ukeplanen på fronter, skrive meldinger til hverandre osv. Dette betyr ikke at det er så mye bedre enn det fysiske klasserommet. Noen henger seg kanskje litt for mye opp i at all kommunikasjon skal skje gjennom fronter.

DIGITALE VERKTØY I SKOLEN

Å kunne bruke digitale verktøy står i kunnskapsløftet som en av de 5 grunnleggende ferdighetene. Det er lett å glemme bort hvor mye dette faktisk innebærer. Digitale verktøy - det trenger på ingen måte kun å bety power point, og internettsøk.

Hva med bruk av treningsklokker i gym? Eller en god flysimulator eller google earth i geografien? Iphone har mange fantastiske applikasjoner – og kan for eksempel være et perfekt hjelpemiddel når man lærer om stjernehimmelen.

Bruk av GPS kan også på mange måter være nyttig. I gym eller naturfag kan for eksempel geocaching være en artig aktivitet. En slags skattejakt der man må bruke GPS for å finne fram. På veien kan man kanskje se på ulike blomster og småkryp. Om det dukker opp noen ukjente arter på veien er det jo bare å plukke opp iphonen og søke seg fram til hva det kan være.

Mulighetene er jo enorme! Det er i grunn bare å utforske mulighetene og virkelig nyte hvor mye det kan hjelpe oss i undervisningen.

Hvis du vil vite mer om geocaching kan du lese om det her: http://www.geocaching.com/ og her: http://www.geocaching.no/

Second life

Jeg takker Ray for et fint framlegg av "Second life". For meg som er en mann som er passert midtlivs, så virket det i første omgang fremmed og ikke så aktuelt. Men dersom dette kan tilpasses noen av de fag vi har i grunnskolen, så kan det virkelig ha sin verdi.
Det minner litt om "story life"- metodikken hvor det gjelder å gå inn i historien og la elevene delta i den verden som historien dreier seg om. I "Story line" jobber elevene i grupper, de er personer med navn og rolle og skal være med å gjenskape den historiske situasjonen. Jeg har selv undervist i samme lokalhistoriske tema med og uten "Story-line" og har erfart at med "Story-line" så blir elevene mye mer engasjert i historien. Dette tror jeg fordi elevene lever seg mer inn i rollen og situasjonen som er der og da. Med "Story line" bruker vi figurer som papirdukker med liming og klipping. Det vi så av "Second life" har jo helt andre effekter enn papirdukker. Selv om de yngre gutta på bakerste benk klaget litt på grafikken i forhold til andre playstation -spill så gir jo "Second life" virkelig en innlevelse som overgår papirdukkene. Så utfordringen må bli å møte personer i vikingtiden, middelalderen og ikke minst i bibelhistorie-verden på "Second life". Da kan det bli fart i undervisningen.
Hilsen Tore

Photostory

Photostory er et program med mange muligheter. Det kan brukes i de fleste fag. Vi lærere kan bruke det som intro til et nytt tema. Det gir en fin mulighet til variasjon i undervisning. Tenker også at dette er en flott muligheter for elever som ikke ønsker/tør snakke foran full klasse. De kan prenentere stoffet ved å snakke på Photostory. Ser også stor nytteverdi i spesialundervisning. Jeg tror dette kan være en fengende og lærerik måte å presentere undervisngen på. Har et ønske om å la mine elever få muligheten til å presentere et tema i Photostory i løpet av våren. Kan være en fin måte å legge fram muntlig eksamen på også.