Smart Board

Smart Board i undervisningen.    

Når det gjelder bruk av Smart Board eller interaktive tavler i undervisningen kan er det vanskelig å forstå hvordan man har klart seg uten tidligere. Det er et helt genialt verktøy hvor man har nærmest ubegrenset med muligheter. Digitale tavler gjør det mulig å engasjere klassen på en helt unik måte hvor både de steke og de svake elevene kan bidra. Undervisningen blir mer spennende og (forhåpentligvis) mer meningsfylt.

Den ene av oss på gruppa er så heldig å arbeide på en skole hvor det er Smart Board i alle klasserom, noe som burde være krav på alle skoler.

 Økten med Hanne Wågsås gav oss mange nyttige tips i lærerhverdagen.

Vi har laget et undervisningsopplegg beregnet på 4 trinn i norsk.

Kompetansemål for 4. klasse norsk er blant annet:

- ordklasse og deres funksjon.

Vi laget derfor et opplegg på temaet ordklasser. Undervisningsopplegget er beregnet til 1 skoletime. Elevene kan komme frem til Smart Boarden enten i grupper på 2-3 eller alene.

Selv om dette undervisningsopplegget er beregnet på 4 trinn har den ene av oss som jobber med norskopplæring for voksne innvandrere prøvd det ut med stor suksess. Særlig vellykket var det for de som sliter med norskspråket.

Marita V Jacobsen og Tori Parton

Hvordan bruke Facebook positivt i skolen

Facebook er en av de største sosiale mediene vi har i dag. For å kunne registrere seg på Facebook må man være 13 år eller ha samtykke fra foreldrene. Vi har derfor tatt utgangspunkt i ungdomsskolen når vi snakker om de positive måtene vi kan bruke Facebook på i skolen.

Det er viktig at vi som lærere ikke snakker negativt om Facebook eller glemmer at det eksisterer. De fleste ungdommene er der, og vi må gjøre dette til noe positivt. Vi mener at en lærer bør opprette en egen lærerprofil på Facebook som kan brukes i skolesammenheng. Her kan læreren opprette egne grupper med elevene eller de kan ha elevene som venn hvis eleven syns det er greit. Gjennom egen praksis har vi sett at lærere har kommunisert med sine elever gjennom Facebook, og erfaringen deres var god. Her kan man legge ut beskjeder, som for eksempel husk på hjelm og skøyter til gymtimen i morgen. De fleste unge har Facebook, men de som ikke har det vil ofte få beskjeder via andre. Beskjeder på Facebook sprer seg som ill i gress, men det er viktig å poengtere at dette ikke kan være eneste kommunikasjonskanalen.

En annen positiv fordel med dette er at læreren kan følge med på hva elevene driver med på fritiden. Vi mener ikke at lærerne skal være nysgjerrige, men at man skal vise interesse for elevene sine. Ved å følge litt med her vil man kunne finne ulike årsaker til ting som skjer i skolehverdagen. For eksempel fikk vi se i praksis at det var en mobbeepisode som skjedde, og det viste seg at opphavet var Facebook. Læreren vil da få mer innsikt i det som foregår.

Det er ikke alle elever som har de samme forutsetningene hjemme. Det er derfor viktig at skolen tar et ansvar for å snakke med elevene om Facebook. Det er viktig at man ikke legger ut ting som kan såre andre eller at man legger ut ting som er ulovlig. For eksempel kan man ikke ta bilder av hvem som helst og legge ut. Det kan de bli politianmeldte for. Vi tror at ikke alle elever er informert om slike ting.

Hvis læreren velger å bruke Facebook som noe positivt i skolen, må man ikke glemme å informere foreldrene. Og man kan heller ikke ta utgangspunkt i at alle foreldrene kjenner til mediet. Vi mener derfor at læreren bør sørge for at foreldrene får en liten innføring i hva dette er og hvordan vi velger å bruke det positivt i skolen. Med foreldrene på laget, blir hverdagen til lærerne bedre.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Nettbrett i skolen

Nettbrett er en teknologi som har kommet for å bli. Og så lenge det er så viktig i hverdagen er det også viktig at elevene får møte det. Vi har gjort en vurdering av hva vi mener er fordeler og ulemper med nettbrett i skolen.

Nettbrett har mange fordeler. Det er et verktøy som er enkelt å bruke, og man finner raskt den informasjonen man er på jakt etter. Vi tror at på sikt vil det meste bli liggende elektronisk og elevene kan få tak i alt på nett. Slik som skolebøker kan nok kanskje i fremtiden bli liggende bare i elektronisk utgave. Da kan kanskje behovet melde seg for at alle elever må ha nettbrett og lese skolebøkene der. Fra skolens ståsted vil nok dette bli en økonomisk gevinst, selv om nettbrettene pr i dag koster en del penger.

Men vi mener at det ikke bare er fordeler med å bruke nettbrett i skolen. Når skolen skal investere i kommunikasjonsredskaper bør de tenke bredt. Elevene må også kunne bruke dette som arbeidsverktøy. Og skal de ha nettbrett, må skolen også investere i både tastatur, mus etc. Vi mener at en vanlig pc er lagt mer til rette for slikt type bruk. Skjermen er også større, slik at det blir enklere for elevene å jobbe på den. Hvis skolebøkene på sikt kun blir lagt på nettet, så mener vi at det å sitte og lese dette bare elektronisk også kan ha påvirkning på elevenes læringsstrategier. Alle i vår basisgruppe er enige om at ting som skal læres godt må vi printe ut. Det blir slitsomt for øyet å lese over lang tid, og ikke kan man markere ting i teksten underveis, slik vi kjenner teknologien.

Uansett fordeler og ulemper, nettbrett er en del av dagens teknologi, og skolene må følge med i tiden. Derfor mener vi at i en eller annen form bør nettbrett kjøpes inn på de ulike skolene. Det er ikke alle barn som får mulighet til å møte dette i hjemmet, derfor er det viktig at skolen legger til rette for det.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Interaktive tavler

I vår gruppe syns vi bruk av interaktive tavler er helt genialt. Tanken bak vårt undervisningsopplegg var å motivere elevene til læring. Og det klarte vi via bruk av Smartboard. Vi hadde i oppdrag å undervise en 3. klasse om været i naturfag. Klassen hadde valgt Gaia som skoleverk, og vi brukte den som utgangspunkt for undervisningen. Vi startet vår undervisning med å lese høyt fra boka, og diskutere med elevene det vi leste underveis, og vi stilte kontrollspørsmål. Når ny kunnskap var innlært brukte vi den interaktive tavlen også til elevoppgaver. Vi hadde oppgaver som tok for seg det de hadde lært denne dagen, men også repetisjon fra forrige undervisningsøkt. Dette for å sikre at alle hadde fått med seg det de skulle. Og var det ting de ikke hadde lært, så var det mulig å ta dette opp igjen sammen med oppgavene. På denne måten fikk elevene en repetisjon av både gammel og ny kunnskap.

Det at vi brukte den interaktive tavlen var en stor motivasjonsfaktor for elevene. De fikk vite i forkant at de skulle få komme opp på tavla og svare på spørsmål. Dette gjorde at de var 100% skjerpet. Når vi startet med elevaktivitetene var samtlige elever aktive. Alle rakk opp hånda for å få lov til å komme opp og svare. Og samtlige hadde rett svar. På denne måten fikk vi bevist at det å bruke interaktive tavler gir motivasjon for læring. Vi hadde også planlagt det slik at det var nok spørsmål til alle elevene.

Men når det er sagt er det også viktig å poengtere at muligheten for bruk av interaktive tavler må være til stede. På det stedet vi gjorde vår undervisning var det ikke interaktive tavler i hvert klasserom. Det var kun en tavle pr trinn. Dette gjør at man ikke kan bruke tavla til enhver tid, og vi opplevde at tavla ble veldig lite brukt blant lærerne. Det å bruke for eksempel Notebook er tidkrevende. Men jo mer trening man får, jo enklere går det. Og derfor er det viktig at skolen legger til rette slik at man kan bruke det når det faktisk kan brukes i undervisningen.

Et annet argument for å benytte seg av interaktive tavler er at man kan lagre det man gjør i timen som en egen fil. På denne måten fikk vi lagret det elevene både kunne og ikke kunne, slik at vi kunne repetere det vi så det var behov for. Og man kan revurdere sin egen undervisning i etterkant.

Andrea Wang Krogstad, Bjørg-Anita Strand og Janne M. Johannesen

Min aktive linksamling

Jeg vil gjerne dele min linksamling som jeg bruker aktivt. Alt er prøvd ut med med positive reaksjoner på de ulike trinnene. Jeg har delt det hele opp i fag, for så å skrive hvilket trinn jeg har brukt det til, evt kommentarer. Håper noe kan være til nytte for dere også.

Matematikk:

Alle trinn

Multi: http://web2.gyldendal.no/multi/

- godt suplement til vårt læreverk Abakus

Matematikkbogen: http://www.matematikbogen.dk/

- Ferdige oppgaver til å printe ut og lignende.

M+: http://www.mpluss.no/

- Lager ferdig oppgaver. Koster hvis du skal ha full versjon, men absolutt verdt det! Studenter er gratis hvis jeg ikke husker feil.

Naturfag og samfunnsfag:

Konkrete lenker

3. trinn

Husdyra våre: http://www.youtube.com/watch?v=aB148coTOxw

Isbjørn: http://www.youtube.com/watch?v=B0DCOTaZgtA

Fra ull til garn: http://www.youtube.com/watch?v=xfPTG6JeIZ8

Fuglelyder: http://www.fuglar.no//galleri/lyder.php

- Høyreklipp på lydlinken, lagre kobling som…, vips så har du lyden på data’n og du kan bruken på eks SmartBoarden

Fargelegging av fugler: http://www.fugle-net.dk/feltkendetegn/fugleark.htm

6. trinn

Newton – NRK- nett-tv: http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/351/

- Glimrende til å konkretisere et tema,

eks: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/471618/ --> om lyd og stemme. Sørg for å ha god nettilgang!

NRK Skole: http://nrk.no/skole/

- Glimrende til å konkretisere et tema

eks: http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/466035 --> muskler

Ikke gjør dette hjemme: http://www.nrk.no/programmer/sider/ikke_gjoer_dette_hjemme/ - Programlederene gjør eksprimenter som man ikke skal gjøre hjemme. Vanskelig å knytte opp mot et tema, men elevene elsker dette.

7. trinn

5 minutter snutter: http://www.5min.com/

- på engelsk. Mange ulike temaer.

eks: http://www.5min.com/Video/Learn-About-the-Explorer-Vasco-da-Gama-304218420

Alle trinn

Tv2 skole: http://portal.tv2skole.no/CookieAuth.dll?GetLogon?curl=Z2F_layoutsZ2Fsignouttransfer.aspx&reason=0&formdir=6

- Dagsaktuelle temaer, nyheter tilpasset elever. Krever innlogging.

RLE:

3.trinn

Lego: http://www.thebricktestament.com/

- Ulike bibelfortellinger med legofigurer

Fargelegging bibelhistorie:

http://www.fargelegg.no/bibelsk.html

http://www.dltk-bible.com/coloring.htm

http://ministry-to-children.com/bible-coloring-pages/

eks: http://cdn.www.ministry-to-children.com/wp-content/uploads/2011/05/Paul-is-converted-1.pdf

- Paulus blir omvendt. Klipp opp og la elevene legge bildene i riktig rekkefølge mens du leser fortellingen.

KUH

3.trinn

Fargelegging med kjente, populære figurer og filmer: http://www.coloring-book.info/

5. og 6. trinn

Ansiktet: http://snutt.no/Movie.aspx?MovieRef=a99f8af0-fc10-4b9e-8060-0098059e0000

- En bra snutt om ansiktets proposjoner.

Musikk

3.trinn

Blikkboks: http://www2.blikkboks.no/storefront.php

- Musikk, sanger, spill

Karaoke: http://www2.blikkboks.no/storefront.php?page=news&id=24&uselink=1

- Flott, spesielt for meg som ikke er så glad i å synge.

"10 år med PC i alle fag"

Kommentarer og erfaringer rundt artikkelen ” 10 år med PC i alle fag”

Jeg har hentet artikkelen fra ”Bedre skole” nr. 1/2009, side 38 (pdf). Der omtales PC gjennom 10 år, av daværende assisterende rektor ved Nesodden VGS, Esten Aas-Eng.

Selv om han refererer til en skolehverdag i den videregående skolen så kjenner jeg meg godt igjen i det han skriver. Jeg vil bruke punktene han har til å reflektere over min egen arbeidshverdag, erfaringer og hvordan IKT er der jeg jobber.

1. Teknologien må fungere:

Selv om min fartstid som lærer i skolen er forholdsvis kort (ca 2 år) så kan jeg se en forandring. De siste årene har IKT ansvarlige på skolen vært nye lærere med en helt annen innstilling til IKT enn hva det var før. Selv om teknologien kan trøble innimellom synes jeg det hele har blitt mer stabilt. Dette gjelder også det organisatoriske og logistikken rundt det hele.

2. Unngå distraherende programvare.

Sommeren etter det første halvåret mitt ble det innført passord for installering av programvare på datamaskinene. Dette har gjort at verken elever eller lærere får mulighet til å installere noe. Alt skal gå gjennom den IKT ansvarlige på skolen. Dette er en veldig god løsning. Det blir mindre bug med maskinene og de fungerer bedre, og over lengre tid.

3. Bruke egne krefter i kompetansehevingen og gi korte kurs når læreren trenger det.

I en arbeidshverdag er det mye som skal gjøres, planlegges og dokumenteres. Hvis lærerne i tillegg får tredd et program, som de ikke ser for seg å bruke, nedover hodet, vil evt kurs være penger kastet ut av vinduet. Det er mer spennende å sitte på arbeidsrommet å få introdusert noe nytt av en kollega. Det er som regel noe nevenyttig som man kan bruke der og da, og som er alderstilpasset.

Det er når det kommer nye tekniske duppeditter (programvare) i klasserommene at man kan få kurs eller en enkel innføring i dette. Lærere, som elever, lærer ved at de kan se at dette er nyttig og det kan jeg brukes videre.

4. Læreren må ha tid til å venne seg til teknologien.

Det må gis rom og tid til ny teknologi. Etter egen erfaring lønner det seg å begynne med det enkle og heller ekspandere når man føler at man har kontroll over programmet og lignende. Starten på noe nytt innen IKT må også passe med hva læreren skal bruke det til. Hvis det ikke blir brukt i hverdagen vil man glemme fort og det vil bli tidkrevende å lære seg det på nytt.

Som Esten Aas-Eng sier er det de siste årene at det har kommet løsninger man er godt fornøyd med i vår IKT- hverdag. Jeg er helt helt enig der.

Mesteparten av de siste 10 årene har jeg selv sittet på skolebenken, og jeg føler virkelig at IKT i skolen er på riktig vei i forhold til den utviklingen vi har i samfunnet…

… selv om det fortsatt er en stykke igjen å gå.

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Film i undervisningen av Tor-Arild, Nils-Håkon og Thomas

Innledning

Da ingen på vår gruppe ikke har noen fast klasse valgte vi å filme et undervisningsopplegg der vi underviste hverandre i et selvvalgt program/side med en viss pedagogisk verdi som vi hadde kjennskap til fra før av.

Nils – Photostory
Tor – Movie Maker
Thomas - Grooveshark

Mål

Gi de øvrige studentene grunnleggende innsikt i bruk av PS, MM og GS

Gjennomføring

Gjennomgangen gikk greit studentene var litt brydd i førsten over å bli filmet men det løsnet veldig fort da alle kjenner hverandre godt fra før av. Undervisningen foregikk på ett grupperom i trygge omgivelser. Selv om alle kjente til den aktuelle programvaren/siden fra før lærte de fleste noe nytt, da innenfor Grooveshark og Moviemaker. Alle studentene virket veldig fornøyd med hvordan opplegget hadde fungert selv om det var litt kunstig.

Refleksjon

Når vi så gjennom filmene fikk alle seg en liten overraskelse Tor hadde en tendens til å gå mye fram og tilbake foran de andre studentene mens Nils og Thomas hadde en tendens til å prate seg bort i undervisningen.

Dermed ble alle klar over noe som de kunne forbedre på med hjelp av filmen. En viktig forutsetning for at filming av timen skal gå i orden er at alle er trygge på hverandre og at det foregår i trygge omgivelser. Det er ikke til å komme bort i fra at det er mye læring å hente ved å filme undervisningen.

Undervisning på film

Nå her jeg filmet meg selv i starten på en undervisningsøkt. Jeg startet opptaket når klokka ringte, for da fikk jeg i samme opptak se hvor lang tid elevene brukte på å komme seg inn etter friminuttet. Senere tenkt å vise dem dette og reflektere på hva de kan gjøre bedre/ forsette med.

Aller først kan vi si at det er rart og interessant å se seg selv fra en annen vinkel i undervisningssituasjonen.

Opptaket jeg gjorde ble gjort i starten av en mattetime. Jeg gikk gjennom leksene som hadde vært tideligere denne uka. På forhånd skannet jeg inn lekse slik at elevene selv kunne være delaktige når vi laget fasiten på SmartBoarden. Alle elevene fikk komme opp på tavla og sette strek mellom riktig stykke til svaret.

Som man kan se sitter alle elevene rolig og følger med. Det er stor stas å få lov til å komme opp på SmartBoarden. Til tross for et digitalt kamera med dårlig mic så syns jeg stemmebruken er bra! Snakker rolig slik at det er mulig for alle elevene å henge med. Bruker et språk som er tilpasset 3.klassingene.

Der filmen slutter så har jeg lagt inn to interaktive terninger som kan brukes til å lage gangestykker. Dette var for at elevene skulle få en smakebit, og senere kunne bruke dem på egenhånd.

Ser i ettertid at det å filme en leksegjennomgang kanskje ikke var så lurt siden det blir mye av det samme. Hvis jeg skal filme igjen vil jeg starte når alle elevene er inne og når jeg skal stare på nytt tema, evt repetisjon.

Jeg kan også bli flinkere til å ha fokuset bakover. Filming fra bakerst i klasserommet gir meg et godt bilde på hva de bakerste driver med.

Ser at den ene eleven er med på hele gjennomgangen, men at når vi er ferdig så henter han boka J. En annen elev, stille og rolig, sitter ganske lenge og roter i sekken. Dette er i hvert fall noe å ha i bakhodet.

"Grooveshark"

“Grooveshark”

Ett gratis musikkprogram som kan brukes i musikktimen

Av

Tor-Arild

Nils-Håkon

Og

Thomas Eugen

Gen. Info:

Grooveshark er en USA basert gratis musikktjeneste der du kan “streame” musikk fra nettet.

Hvordan melde seg inn?

Det eneste du trenger å fylle ut er din epost adresse og ett selvvalgt brukernavn samt et selvvalg passord. Så det er veldig enkelt å komme i gang.

Fordeler

Du slipper lydreklame i mellom sangene og det er flere artister å velge mellom da firmaet som står bak tjenesten er USA basert og derfor har tilgang til flere sanger (25 millioner) enn for. eks. Spotify(10 millioner) og Wimp (8 millioner).

Du kan lage egne spillelister som er lagret på brukeren din som du kan ta fram på pc-en din når du måtte ønske det.

Ulemper

Du må ha internett forbindelse for å høre på sangene. Du må tåle å se reklame på siden når du logger deg inn og søker etter artister og sanger.

Hvordan bruke det i skolesammenheng

Kompetansemål fra musikkfaget for 10.trinn fra UDIR:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk
• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
• uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare
• gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk

En stor del av kompetansemålene i musikkfaget går ut på at elevene skal lytte. Da artist utvalget er så utmerket kan du i forkant av en musikktime lage en spilleliste som tar for seg populærmusikk for ungdom fra 50-, 60-, 70-, 80-, 90- og begynnelsen av 2000 tallet. Noe som vil være tidsbesparende i forhold til å rote seg gjennom en haug med cd-er.

Link(er)

http://grooveshark.com/

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6024&v=5

Ordforklaringer

Streaming = sangen er midlertidig lagret på siden du fant den (og ikke på pc-en) og er derfor ikke å regne som ulovlig kopiering.

Geografiundervisning i Smart Board

Geografiundervisning i Smart Board

Nils, Tor og jeg valgte å lage et undervisningsopplegg i geografi der vi tok utgangspunkt i flg. kompetansemål fra Kunnskapsløftet:

-          Peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep

Hvordan tenkte vi i praksis:

Vi tenkte at en konkurranse er motiverende faktor for elevene i forhold til det de pleier å ha til det daglige. Derfor valgte vi å lage en oppgave der elevene skulle få sjanse til å konkurerre litt.

Under utviklingsarbeidet har vi erfart at det er mange intressante og krevende oppgaver i smartboard. Og her har læreren sjansen til å lage motiverende og utfordrende oppgaver til elevene sine som kanskje gjøre skoledagen litt mer variert.

Hvordan presentere fagstoffet:

Elevene får utdelt et kart på ett A4 ark der de sammen med læreren skal tegne inn de forskjellige navnene på de ulike verdensdelene/havene. Her er poenget at elevene gjennom idemyldring skal sette navn på de ulike havene og verdensdelene på kartet og dermed nå den proksimale utviklingssonen.

Elevarbeid på Smart Board:

Oppgaven på SmartBoard er som flg.: Vi har satt opp et kart der det kommer opp navnet på ett og ett sted der elevene skal plassere navnet på riktig sted.

Elevene får poeng etter hvor nøyaktig plasseringen av navnet er, maks 100 poeng. Etter at de har prøvd får de tilbakemelding med riktige plasseringen. Når alle verdensdelene/havene er plassert får elevene vite sitt resultat. For å gi oppgaven litt konkurransepreg har vi satt tidsbegrensing på hver oppgave.

Test:

Elevene får utdelt ett nytt blankt kart der de skal skrive ned så mange navn som de klarer. Da får vi se hvor mye de har lært i løpet av undervisningen.

Lærerveiledning:

Vi tilknytter denne Smart Board- oppgaven til dette kompetansemålet i kunnskapsløftet: «peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep».

Det er ikke så mange forskjellige måter å bruke denne Smart Board- oppgaven på. Når elevene har jobbet litt med kartet, så kan de prøve seg på Smart Board-oppgaven. Den kan da fungere som en slutt-test for å se hva de ulike elevene har lært i timen. En og en eller grupper med elever kan komme opp til Smart Boarden og prøve å plassere verdensdelene og verdenshavene på riktig plass på kartet. De får poeng etter hvor nærme plasseringene deres er i forhold til det som er riktig. Maks poeng per plassering er 100, og maks poeng til sammen er 1200

Hvordan virket opplegget i praksis?

Da vi ikke har noen fast klasse valgte vi å teste oppgaven på hverandre.

Under oppgaveløsningen ble vi alle veldig ivrige på å klare det, altså ved å plassere navnene på riktig sted. Det første vi reagerte litt på var at programet var litt pirkete på hvor nøyaktiktig navnet ble plassert. Dette kan kanskje være litt demotiverende for noen elever med på en annen side så skal nøyaktighet belønnes. Så det er helt klart sterke og svake sider med dette opplegget.

Tor-Arild Norderhaug, Nils-Håkon Grøndal og Thomas Eugen Nesteby Bråthen

Link(er):

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5

Bruk av Photostory i undervisningen

Photostory kan brukes fra de laveste klassene. Det er et enkelt program som i utgangspunktet er selvforklarende. Du får hele tiden underveis beskjed om hva du skal gjøre, skritt for skritt. Det finnes mange muligheter for bruk av dette programmet. Det er mulig å sette inn tekst, bilder og lyd. Lyd kan være både musikk og kommentarer. På de laveste trinnene kan man lage historien i fellesskap. Elevene kan bidra med tekst, opplesing, sang og tegninger. Elevene kan også bruke digitalt kamera selv, og sette tekst og musikk til bildene. Elevene opplever det som svært motiverende å arbeide med dette programmet fordi de får et «profesjonelt» sluttprodukt.

I henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet skal elevene etter både 4. og 7. trinn kunne følgende:

Etter 4.klasse

·         Drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster.

·         Lage fortellinger med å kombinere ord, lyd og bilde.

Etter 7.klasse

·         Lage sammensatte tekster med bilder utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt å ved hjelp av digitale verktøy.

·         Forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst.

De ferdige produktene kan fremføres for andre klasser eller for foreldrene. Når elevene blir litt eldre er det fint å bruke dette programmet som bearbeiding av stoff man f. eks. har gjennomgått i naturfag, samfunnsfag og historie.

Susanne Andersen, Wenche Scott Hagen og Anne Grete Lindahl

Smart Board

Vi syns at Smart Board er et veldig godt verktøy å bruke for oss lærere i skolen. Den kan brukes på alle trinn, både i store og små grupper, og i alle fag.

Vi fikk en flott forelesing av Hanne Wågsås. Vi lærte masse om å bruke de ferdiglagde malene som ligger under Lesson Activity Toolkit. Og vi fikk mange gode eksempler på aktiviteter under de ulike kategoriene. Det viste seg, at det nok ikke er så vanskelig å lage egne flotte opplegg for elevene med de malene. Vi syns at vi fått skikkelig inspirasjon og motivasjon til å bruke Smart Board mye videre i egen klasse. Vi satte i gang med å lage et opplegg for småskoletrinnet i norsk der elevene skal øve på substantiv og verb.  

Vi har prøvd det ut på 2. trinn og 3. trinn og vi sitter igjen med veldig god opplevelse om at elevene likte dette. På 2. trinn tenkte vi at det er som en innledning for å lære ordklassene.  Vi mener at det er viktig at vi allerede fra starten bruker riktig begrep på ordklassene. På 3. trinn har de lært ordklasser og kan da øve seg på en god og morsom måte. Elevene opplever det veldig motiverende, fordi de ikke ser det som direkte læring uten mer som lek og spill.

Anne Grete Lindahl, Wenche Scott Hagen og Susanne Andersen

 

Arbeidskrav - undervisningsopplegg

Jeg har valgt å lage et undervisningsopplegg til en type interaktiv tavle som heter eBeam. Til eBeam-tavlen hører det til et program som heter eBeam Scrapbook. Det kan lastes ned på jobbpc-en eller hjemmepc-en slik at undervisningsopplegget kan gjøres ferdig på forhånd. Da kan det enkelt hentes fram i klasserommet. Tankemåten i eBeam Scrapbook er mye av den samme som i PowerPoint. Man kan lage en eller flere sider hvor man kan sette inn bilder, tekst og hyperkoblinger.  

Jeg tok utgangspunkt i dette målet i Kunnskapsløftet, og lagde et undervisningsopplegg om istiden tilpasset temaet i 2. klasseboken Cumulus. 

“beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida”

Gjennomføringen

Undervisningen fungerte som en samtale mellom lærer og elever om hvordan klimaet og leveforholdene var under istiden. De forskjellige sidene (forhåndslaget i eBeam Scrapbook) med bilder av isdekte landskap, illustrasjon av jordkloden og kart over isens utbredelse fikk elevene til å komme med innspill og jeg kunne utdype med mer fakta. Jeg hadde lagt inn hyperlinker, og sammen gikk vi inn for å se på isens smelting etter istiden, og til yr.no for å sammenligne dagens klima med hvordan vi kunne tenke oss at det var under istiden. Underveis var det også noen spørsmål hvor elevene fikk komme fram for å skrive svar på tavlen. Helt til slutt hadde jeg lagt inn link til nettstedet til Cumulus hvor det ligger et par oppgaver som egner seg godt til interaktive tavler. Disse fikk noen av elevene komme frem og løse. Opplegget fungerte veldig bra, og elevene var aktive og fulgte interessert med underveis.

Arbeidskrav - Film

I dag filmet jeg en liten snutt av undervisningen min. Å se på den etterpå ga ingen store overraskelser, men den ga litt rom for ettertanke og refleksjon. Det er ikke lenge siden jeg gikk på lærerskolen og fikk veiledning og tilbakemeldinger i praksisperioden. På jobben min har vi det også slik at rektor kommer på klassebesøk en undervisningsøkt, og i etterkant av dette har vi en medarbeidersamtale med tilbakemeldinger. På grunn av dette føler jeg at jeg har et realistisk og godt innblikk i hvordan min undervisning er. Når det er sagt mener jeg at det svært viktig å vurdere sin egen undervisning. Til det kan film være et nyttig redskap. Man får virkelig se seg selv gjennom andres øyne. Jeg fikk i dag noen små tips selv. Dagens undervisningsøkt var ingen spennende og nytenkende økt, men en kort repetisjon på tavla om ukas bokstav. Likevel har jeg gjort meg noen tanker. For eksempel kan jeg godt skrive enda litt større på tavla, og jeg syns også jeg burde bli flinkere til å rette blikket litt mer til de bakerste pultrekkene i klasserommet. Jeg ser jo dit også, men har lettere for å ha fokus lengre framme lengre perioder av gangen. Dette skal jeg tenke på framover i undervisningen min, og jeg kan dermed konkludere med at film som vurderingsverktøy fungerte for min del. Det er noe å huske på for fremtiden også.

Mulige grunner til at IKT er på tilbakegang i skolen

Av

Tor, Nils og Thomas

Innledning



Forrige uke ble det bragt på bordet, via Odd Eriksen, at han har sett en tendens til at IKT er på tilbakegang i klasserommet, i den norske skolen. I dette innlegget vil jeg dra fram noen grunner samt å drøfte disse. Til leserens info er det bare å komme med innspill hvis dere er uenige/enige i det jeg har skrevet.

Dyrt mange kommuner og derfor mange skoler sliter med økonomien og derfor blir IT-satsingen nedprioritert av skolens ledelse. Da noe av dette utstyret er relativt dyrt å anskaffe.

På en annen side finnes det en del skoler som har klart å skaffe seg godt utstyrte datarom med hjelp av private donasjoner (utrangerte pc-er) etter iherdig innsats fra IKT-ansvarlige ved den aktuelle skolen. Ett eksempel på en slik skole er min gamle (og nå nedlagte) ungdomsskole i Såner ved Hølen.

Mangler kompetanse. Mange lærere har manglende kursing/interesse for å ta i bruk dette verktøyet i klassen og derfor går framgangen mye saktere. Det med manglende kursing kan skyldes økonomi eller interesse.

Byråkrati, lærene har de siste årene blitt overlesset med skjemaer som de skal fylle ut som stjeler tid og ressurser fra kursing og evt. fordypning i digitale verktøy.

Tiltak, for å snu denne utviklingen må det skje en holdningsendring hos lærerne, politikerne samt skoleledelser rundt om i landet. Lærene må rett og slett belage seg på at IKT-baserte løsninger gjør seg mer og mer gjeldende i hverdagen og derfor bør en del av undervisningen bære preg av dette.

For meg er det ett stort paradoks at skolen som skal utdanne neste generasjon henger etter i utviklingen i samfunnet generelt.  Det må skje en ressursdreiing fra byråkratiet i skolen og over i den spisse enden i form av kursing, bedre lokaliteter og sist men ikke minst bedre digitale verktøy til å bedrive undervisning.

Kilder

Byråkrati

http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5845396.ece

http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Valg-2011---Kampanje1/Valg-2011/Larerne-sliter-med-byrakratisert-skole/

IKT

http://www.ituarkiv.no/Nyheter/1083307153.85/utskrift_mal.html

http://agderposten.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=/20040330/LOKAL8/103300028/1004

http://www.pcretur.no/

Undervisningsopplegg på interaktiv tavle (SmartBoard)

Som nevnt tidligere (kommentar til Elines blogginnlegg om interaktive tavler) har vi SmartBoard i klasserommene på 3.trinn. Brukt det "mye" i forhold til videovisning (youtube), filmer, vise bilder på internett (inspirasjon), noe ferdig materiale fra Abakus til interaktive tavler, skannet inn sider fra lærebøkene ol. Men føler at SMART Notebook 10 har kommet i andre rekke. Mange knapper og en del å sette seg inn i. Har ikke fått noe opplæring, så alt er selvlært og det tar tid.

Men etter å ha tvunget meg til å sette meg litt mer inn i programmet, ser jeg noen likheter med andre kjente programmer som PowerPoint. I tillegg er det jo alt det andre spennende, eks. interaktiv og multimedia, som jeg og elevene syns er artig.

Nå kan jeg vel si at jeg har fått litt blod på tann.

Som nyutdanna lærer blir det ofte vikartimer. Det samme hendte i dag. Skulle ha om standfugler. Mens elevene arbeidet med norsk arbeidsplan, satt jeg og arbeidet sammen et undervisningsopplegg om fuglene. Tiden gikk fort og jeg fikk ikke kommet lengre enn et par av fuglene. La inn en vinterforside og skrev overskriften med håndpenn. På side to og tre fant jeg et bilde av fuglene, lyd og en linje der man kan skrive navn.

Startet timen med å spørre hvorfor jeg hadde valgt vinterbilde og tegnet en fancy strek under overskriften. Selv om jeg ikke ble ferdig med alle fuglene til timen så ble elevene så engasjerte at de ville være med å lage resten. I fellesskap fant vi ut at dompapene på bilde måtte være kjærester og det ble naturlig å sette inn et hjerte over dem. Trakk en elev som fikk velge fugl og bilde. Jeg la inn lyd og skrev på navn mens de satt fornøyde å så på. Slik gjorde vi til de seks standfuglene i boka var tatt.

Redigerte litt etter jobb, slik at det bare er å klikke på bildene for å få lyd. Tenkte at den kunne brukes i neste naturfagtime som en repetisjon.

Elever og lærere som venner på FB?

Jeg er snart ferdigutdannet som lærer, og har jobbet litt i skolen ved siden av studiene dette året. Litt etter litt har problematikken jeg har ventet på dukket opp: Elevene begynner å legge meg til som venn på facebook. Det er veldig varierende og individuelt hva folk legger ut av privat informasjon på dette nettstedet, og personlig har jeg vel kanskje ikke noe på profilen min som ville sette meg i noe dårlig lys. Likevel har jeg nå, kanskje mest som prinsippsak, valgt å opprette en egen "lærerprofil". En annen mulighet kunne også ha vært å legge dem i en egen liste som skjuler visse deler av profilen (feks bilder, videoer osv)...

Mange skoler har klare regler ang denne "venne - elev - problematikken" der man ikke har LOV til å kommunisere med elever på FB, mens andre legger opp til at dette er frivillig (under visse forutsetninger naturligvis).

Personlig mener jeg at facebook er en fin måte å kunne kommunisere med elevene sine på, da dette garantert er en nettside de unge besøker mer enn feks fronter o.li. Så lenge man klarer å skille mellom privatlivet og jobblivet (lærerrollen), så synes jeg at FB kan være en god ressurs. Man kan diskutere lekser, skoleturer/arrangementer osv på en veldig tilgjengelig måte.

På en annen side, kan FB fort bidra til problemer. For det første synes jeg man virkelig skal tenke seg om før  man blottlegger bilder og personlig informasjon på facebook, da dette raskt kan bli brukt mot deg eller manipulert. Dessuten skal en huske på at selvom man feks ikke skriver noe "farlig" på statusen sin, er det viktig at man har litt privatliv også. Trenger virkelig elevene å vite om alt du skal og alt du gjør og mener? Jeg mener det er viktig å vite hvor grensa går, da denne grensa kan være ganske hårfin. Som lærer skal man opptre profesjonelt i alle sammenhenger, og da gjelder dette også på facebook hvis man velger å koble dette inn i jobbsammenheng.

Jeg er rett og slett bare nyskjerrig på hva dere mener (?), og vil med dette innlegget sette igang en åpen og ærlig diskusjon rundt dette temaet.

Nettressurser

I jungelen av nettressurser er det ikke lett for oss lærere å ha oversikten. Da er det kjekt med en samleside man kan benytte seg av for å finne fram. www.moava.org – del og lær – er en slik side. Det er gratis, trygt for elevene og enkelt å bruke. På Moava er det samlet nettressurser etter først nivå, deretter fag. På denne siden kan man finne nettsider hvor elevene kan jobbe med ulike aktiviteter innenfor mange forskjellige fag. Siden er enkel å navigere på for elevene, og fungerer som en portal videre til andre nettsteder. Ofte er det linker til så mange nettsteder at man må hjelpe elevene med hva som er aktuelt å gå inn på i forhold til det de jobber med. Man kan også bruke siden for å finne, bilder, musikk, lyder og video.

Det er egen side for foresatte og egen side for lærere. Lærerens side er delt inn i kategoriene undervisningsopplegg, ikt for lærere, fagartikler, sosial kompetanse, spesialpedagogikk, klasseledelse, skole-hjem samarbeid, skolebiblioteket, nettvett, interaktive tavler, gratis programvare og offentlig informasjon. Det er med andre ord mye å hente for en lærer der inne også.

Jeg syns siden er veldig nyttig, og bruker den mye når jeg planlegger min undervisning, og jeg sender også elevene inn på de ulike nettressursene jeg har funnet der.

(Moava brukes også til hjemmesideløsninger for skoler og barnehager, og tilbyr mye mer enn det jeg har omtalt her. Dette har jeg ingen erfaring med da jeg kun bruker siden som en lenkeside til andre skolerelaterte nettressurser)

Fronter

For et par år siden hadde jeg liten erfaring med bruk av Fronter. Jeg forstod i teorien hvordan det skulle brukes, men benyttet meg ikke nevneverdig av det. Hadde også inntrykk av at elevene mine syns det var litt kjedelig. Så bestemte en kollega og jeg oss for å gjøre en innsats for å få elevene til å bruke Fronter mer. Vi ønsket en læringsplattform hvor vi kunne kommunisere med elevene, og legge ut diverse informasjon til dem. Vi bygde opp en side med store overskrifter, border, farger, ukas nyheter, bilder og linker til morsomme og nyttige nettsider. I begynnelsen premierte vi elevene litt for bruken. Vi la ut små gåter, spørsmål eller beskjeder gjemt rundt på siden hvor det stod at den første som oppdaget det og ga oss riktig svar skulle få belønning. I tillegg oppfordret og motiverte vi elevene til å gå inn på Fronter daglig for å følge med på ny informasjon. Det fungerte. Elevene var stadig inne og sjekket Fronter, og vi var flinke til å oppdatere. Det var så kjekt å ha et felles sted å ha alt av dokumenter! Her visste elevene at de fant timeplan, ukeplaner, viktig informasjon og andre skriv fra skolen. Elevene fikk også velge om de ville levere leksene i egne leksemapper på Fronter eller i vanlig skrivebok. Flere benyttet seg ofte av Fronter til leksene. I tillegg hadde vi innleveringer på Fronter som vi jobbet med både på skolen og hjemme. Da skrev elevene i et fronterdokument slik at de fikk tilgang til det de skrev på uansett hvor de var. Også i arbeidsøkter på data brukte vi Fronter. Da hadde jeg på forhånd lagt ut linker til nettressurser hvor de skulle gå inn og jobbe.  Av og til hadde vi også prøver på Fronter. Ettersom bruken tok seg opp, så vi virkelig nytteverdien av denne læringsplattformen i forhold til samarbeid mellom oss og elevene. For elevene ble det iløpet av kort tid et naturlig verktøy, og de syns også det var kjempegøy.