Jeg har valgt å filme en undervisningstime hvor jeg
hadde norsk på 6. trinn. Denne timen var temaet kj-lyden. Dette er i
utgangspunktet en vanskelig oppgave å få interessant, men jeg følte at jeg
hadde lagt en god plan for timen. Timen ble lagt opp ved hjelp av power point
men også ved oppgaveløsing på smartboard.
Økten startet ved at jeg filmer første del av timen,
siden det er den sekvensen som jeg underviser mest. Jeg setter målet opp
på tavla slik at elevene også får sett det visuelt også, jeg starter med å
forklarer at det er ulike kj-lyder, forklarer de forskjellige kj- lydene og
forsøker også å uttale de forskjellig. Jeg forteller om regelen og unntakene,
gir elevene eksempler på de forskjellige kj- lydene. Jeg tenkte vel at dette
gikk jo greit, jeg avslutter filmingen og fortsetter timen med oppgaveløsing og
kryssord for elevene.
Når jeg i ettertid har sett på filmen ser jeg jo at
det helt klart er rom for forbedringer. Jeg ser blant annet at man tror man forklarer
en ting tydelig, men det blir likevel ikke tydelig nok når man ser det på film.
Jeg synes at jeg var veldig tydelig på hvordan man uttalte de ulike kj-lydene,
men på filmen høres det ut som jeg sier de samme lydene hver gang. Jeg ser da
at dette var ikke lett for elevene å forstå. Jeg ser da at man må være mye
tydeligere på hvilken lyd man ønsker å ha frem. Man kan også forklare elevene
hvor i munnen tunga befinner seg. Da tror jeg at det hadde gitt elevene et mye
større utbytte ut av at jeg anstrengte meg for å være tydelig.
Jeg visste i utgangspunktet at jeg beveger meg når jeg
underviser, men filmen viste at jeg bevegde meg mye mer enn jeg var klar og
over. Jeg ser i etterkant at det kanskje ikke er så heldig i forhold til at
elevene da hele tiden må flytte blikket for å holde fokuset på meg.
Gjennom filmingen fikk jeg kunnskap om en time som i
utgangspunktet jeg trodde var god, kanskje ikke var så god likevel. Jeg erfarte
at selv om man forsøker å være tydelig og gi en god forklaring så er det ikke
alltid slik at budskapet blir like tydelig og klart som man trodde det var. I
tillegg gjorde jeg meg erfaringen at jeg bevegde meg mye og at dette kan virke
inn på elevenes konsentrasjonsevne.
Jeg tenker at filmingen har gitt meg en nyttig
«lærepenge» slik at jeg nå vet hva jeg må jobbe videre med for at elevene skal
få et så godt læringsutbytte som mulig. Jeg gjorde opptaket ved hjelp av en
assistent og har i ettertid snakket med vedkomne om hva jeg fant ut. Jeg har
også spurt om hun har lagt merke til det samme som jeg kom frem til. Hun hadde
ikke gjort det så det kan jo være at man selv blir veldig kritisk når man skal
løse en slik oppgave i skolesammenheng. Jeg synes likevel det var en god måte å
jobbe på, man får jo informasjon om hvordan man selv er som lærer, og det gir
en mer innsikt synes jeg. Jeg tror nok at jeg vil benytte denne muligheten ved
flere anledninger.
Spennende tanker, Anne-Grethe, både om bevegelse i rommet og om forklaring av kj-lyder. Det er veldig nyttig å se seg selv og sammenlikne det man ser med det man selv opplever. Jeg tror du har rett i at mann lett kan bli veldig kritisk når man ser seg selv på video i skoleoppgavesammenheng. Man har lett for å henge seg opp i enkelte aspekter. Dessuten kan opplevelsen for deltakerne i rommet være en annen enn den man opplever gjennom en video i etterkant. Eksempelvis kan ansiktsuttrykk hos elevene ha noe å si for de valgene du tar i situasjonen. Det vil ikke komme fram på en video der du kun ser deg selv.
SvarSlett