Oppgaven ble løst ved å filme de første 5 minuttene av en
matematikktime på starten av skoledagen. Jeg ønsket å gjemme kamera slik at
elevene ikke så det, slik at situasjonen ble mest mulig naturlig. Jeg kunne
eventuelt informert elevene om at jeg filmet meg selv, men da ville det bli et
annet fokus og slik jeg kjenner elevene, så ville dette ikke gått upåaktet hen
de relativt korte 5 minuttene. Siden jeg valgte å skjule kamera, ville jeg også
plassere det slik at det kun var meg selv og tavla i bildet, uten å involvere
noen elever. Jeg ser også fordeler med å utelate elevene med tanke på da å
slippe unna det å innhente samtykke fra foresatte i forbindelse med filmingen.
Mitt GoPro-kamera ble plassert i rett vinkel bak en stabel med verdensatlas på
kateteret.
Filmen begynner med at jeg står og venter
på elevene som kommer inn i klasserommet. Jeg hilser på de som kommer inn og
venter til alle har funnet plassen sin. Etter dette går jeg løs på den vanlige
morgenrutinen med at elevene hilser på lærere og assistenter i klasserommet,
før de setter seg ned på plassen sin. Så går jeg hurtig gjennom dag og dato,
samt sier noe om været. Videre gir jeg noen korte beskjeder før vi setter i
gang med matematikkundervisningen. Jeg har en kort sekvens med hvordan man
plasserer brøker på en tallinje. Da elevene skulle sette i gang med
oppgaveløsning stoppet jeg filmen.
I etterkant satt jeg meg ned og så på
resultatet. Det er uten tvil uvant å gjøre dette, og uvant å se og høre seg
selv. Det er noe annet å se seg selv på denne måten, kontra å pusse tennene
foran speilet om morgenen. Etter 2.-3.-4. avspilling av filmen flyttet jeg
gradvis fokus over fra å tenke på meg til å reflektere rundt organisering av
timen, hvordan opplever elevene dette og om det er samsvar med mine tanker i
hodet og det jeg formidler til elevene. Det var en god erfaring å få se
sammenhengen mellom min rolle som lærer og det organisatoriske som ligger til
grunn for rammene rundt. Jeg har tidligere spilt inn utregningsvideoer med
lydkommentar på digital tavle og prøvd screencast med "talking head",
men dette var noe annet. Det er nok ikke uten grunn at profesjonelle
idrettsutøvere i mange år har benyttet videoanalyse for å forbedre sine
prestasjoner. Det åpner for tanker om å bruke dette mer. Hva med å filme noen
som utfører et mattespill, for så å bruke dette som en introduksjonsvideo med
forklaring senere? Det vil spare deg for mye tid og du kan opparbeide deg en
bank med konstruktive videoer som også kan deles med andre, både elever,
foresatte og lærere via Youtube eller i skolens læringsplattform.
På basisgruppen reflekterte vi godt rundt
dette med video som en analyse av det som skjer i klasserommet. Video er uvant
i starten, men det er noe man blir vane med og lærer seg til. Dette er ikke
underholdning, men et verktøy for vurdering og refleksjon. Det er utvilsomt et
godt verktøy for å se seg selv i perspektiv. Neste gang kunne jeg tenke meg å
få til å filme med to kameraer. Det ene på meg selv og det andre på klassen,
for så å redigere dette i to bilder side om side for å se hvordan elevene
reagerer på kommunikasjonen, oppmerksomhet ved tavleundervisning eller i en
arbeidsøkt. Jeg tror også det er viktig å balansere egenvurderingen av seg selv
med tankene: Hva er viktig? Hva er godt nok? Hva kan forbedres for å heve
kvaliteten i undervisningen enda mer?
Spennende tanke med å filme seg selv og elevene samtidig, for deretter å samkjøre filmene. Skal tro om elevene har den forventede reaksjonen på det du presenterer dem? Eller om elevene følger spesielt godt med, fordi de blir filmet?
SvarSlett