De 3 læringsteoriene
behaviorisme, kognitiv konstruktivisme, og sosiokulturellisme presenteres av
Høyskolen i Bergen i en oversiktlig og kortfattet artikkel: Læringsteorier.
Den er riktignok noe overfladisk, ettersom den ikke nevner noen viktige punkter
som vi føler er kritisk å få med seg, slik som Vygotskys proksimaleutviklingssone (også kjent som nærmeste utviklingssone eller zone of
proximal development) i forbindelse med sosiokulturellisme. Men vi antar at
artikkelens hovedfunksjon er å gi en kort introduksjon til de tre
læringsteoriene, slik at IKT2 studenter ville forstå terminologien brukt i de
andre pensum artiklene som dekker IKT-didaktikk, og vedkjenner at i slik forstand er den
funksjonell.
Problemet oppstår
når de andre pensums artiklene prøver å knytte de 3 læringsteoriene til
IKT-didaktikk. Digital kompetanse i høyere
utdannings nettside bruker liten plass til å knytte IKT opp imot
læringsteoriene i sin artikkel om IKT-Didaktikk. Dens korte avsnitt om læringsteoriene
sammenligner behaviorisme med drillprogrammer, kognitiv konstruktivisme med
Microsoft Office programmer, og sosiokulturell med sosiale medier som Facebook,
Google Hangouts og Wikipedia. Dette er ikke feil, men er en noe trangsynt
sammenligningen, spesielt når de konstaterer dette som et faktum uten å
resonere hvordan de kom til denne konklusjonen.
IKT og Læring, en Wikibøker artikkel, gjør en bedre jobb i å
knytte IKT opp imot læringsteoriene og inkluderer punktvis hva som kjennetegner
hver type læringsteori både generelt og sett fra et IKT perspektiv. Dens
største svakhet, og det er en veldig stor svakhet, er at den er rotete å lese
som kan gjøre det vanskelig å tilegne seg informasjonen som artikkelen prøver å
formidle. Dette er riktig synd, ettersom dens tolkning av hvordan forskjellige
IKT programmer passer til hver type læringsteori er godt forklart, uttrykker en
mer åpen tenkemåte når eksempler på IT-programmer kategoriseres, og er dermed
mer inspirerende for den spirende lærer.
Den norske Wikipedia artikkel om IKT-Didaktikk er bedre
organisert enn den på Wikibøker. Dette
gjør den mer lesbar, men informasjonen den tilbyr i selve artikkelen er ikke
like god og dens eksempler kan til tider virke motsigende til de andre
pensumsartiklene definisjon av læringsteoriene. Den gir eksempler på kjennetegn
for læringsteori både generelt og i IKT-bruk, men dens beskrivelse av en
12-årig gutts bloggskrivning og hvordan dette knyttes til læring virker mer
aktuelt for sosiokulturellisme, men artikkelen knytter den opp mot
konstruktivisme i stedet. Hvis en leser kun denne artikkelen så risikerer en å
ha en feil forståelse av de 3 læringsteoriene, men selv ellers er den rimelig
forvirrende.
Vi har valgt å
kommentere på disse pensums artiklene ettersom vi ønsker å uttrykke hvor viktig
det er at god informasjon kan tilbys til framtidige undervisere for ikke bare
kunne tilegne seg kunnskap om læringsteoriene, men for å kunne knytte dem til
lære og bruk av IKT i skolen (og andre steder). Læringsteoriene er alle
brukbare, men fokus burde ikke settes på kun en, ettersom alle teoriene burde
brukes - variasjon er et av nøkkelordene i undervisning.
Som det kommer frem av innlegget, ser man viktigheten av å være kritisk til en tekst, og kryssreferere flere kilder med hverandre for å få et bedre innblikk. Dette er viktig å formidle til elevene slik at de ikke ser seg blinde på kun en kilde. Det å sjekke kilder opp mot hverandre kan også være lærerrikt ved at budskapet kanskje blir presentert på ulike måter. På den måten kan man få en bredere forståelseshorisont om tema, og mulighens huske det bedre ettersom du får flere knagger å henge det på.
SvarSlett