I denne praksisperioden underviste jeg i matematikk og
naturfag i en 6. og 7. klasse. Jeg valgte å filme oppstarten til en matematikk
time med tema «repetisjon multiplikasjon
og divisjon». Jeg fortalte elevene at jeg bare skulle filme meg selv for
å se om jeg kunne bli bedre. Elevene ble ikke påvirket på noe måte som jeg
opplevde. Jeg hadde snakket med kontaktlærer om det var greit at jeg gjorde det
og jeg fikk svar om at dette var greit bare at ingen av elevene kom med på
filmen.
Etter timen gjennomgikk basisgruppen min filmen på slutten
av dagen. Vi diskuterte og reflekterte rundt ting som var bra og hva som
kanskje kunne gjort annerledes. Fokus var mye mot tydelighet og gode beskjeder.
Et verktøy for å analysere sin egen undervisning kan være veldig nyttig
ettersom mange lærere blir nervøse når et menneske fysisk sitter og observerer
dem. Det er et veldig godt verktøy for å finne ut hvordan kanskje elevene
opplever undervisningen ettersom man filmer fra deres ståsted. Læreren har sin
egen opplevelse over hvordan timen fungerte og kan i ettertid observere og
reflektere med et konkret materiale istedenfor bare hukommelsen.
Det kan være skummelt for mange lærere å ta i bruk et slikt
verktøy, men hvis det er en utbredt arbeidsmåte i en skole så vil det være
lettere. Å kunne legge opp til refleksjonsmøter der lærerne felles ser et par
videoer og deretter reflekterer rundt dem kan være veldig nyttig. Alle
praksislærere vi hadde hatt synes det alltid var veldig nyttig å kunne
observere andre mennesker som underviser, men at det var veldig vanskelig å få
tid og ressurser til det i hverdagen. Klarer man å få flere lærere i en skole
til å filme sin egen undervisning så slipper man at flere lærere må være i
klasserommet. De kan heller møte etter skoletid å reflektere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar