Refleksjon rundt filming av egen undervisning

Jeg fikk en medstudent til å filme noen minutter av en musikktime jeg hadde i en 7. klasse da vi var i praksis. Filmingen ble utført med smarttelefon, og jeg fortalte elevene at medstudenten kun skulle filme meg. Elevene syntes det var helt greit, og de viet verken telefonen eller medstudenten som filmet nevneverdig oppmerksomhet etter dette. Jeg må likevel være bevisst på at elevene kan ha latt seg påvirke av at deler av timen ble filmet. En gruppe elever rakte aldri opp hendene. Dette kan ha vært på grunn av filmingen, men ikke nødvendigvis.

I videoklippet blir det veldig tydelig at jeg ikke kjenner elevene. I praksis fulgte vi en faglærer som underviste samtlige av skolens 15 klasser i musikk. Vi rakk ikke på de to ukene å lære oss navnene på de over 300 elevene. Dette gjorde undervisningen litt vanskeligere. Jeg liker å bruke navn. Det blir derfor en del peking, og noen av elevene er usikre på hvem jeg peker på. Videre er det vanskelig for meg å vite om elevene som er stille er det til vanlig, eller om det hadde en annen årsak, for eksempel at timen ble filmet.

Filmingen foregikk i oppstarten av timen, der vi repeterte det vi gikk gjennom i timen de hadde uka før. Undervisningen innebærer noe bruk av smartboard der elevene får svare på spørsmål og flytte begreper og kjennetegn til riktig plass under kategoriene opera og musikal, og litt peking på en tidslinje over ulike epoker i musikkhistorien. Begrepene og kjennetegnene blir gjennomgått, slik at elevene skal forstå hva ord og begreper som «arie», «vaudeville» og «renessanse» innebærer.

Vi har sett hverandres filmer i basisgruppa, og gitt hverandre tilbakemelding på hva vi syns er bra og hva vi tenker at medstudenten kan jobbe med. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg har rolig stemmebruk, men at denne kanskje kan varieres litt mer. Variert stemmebruk kan være veldig effektivt for å holde på elevenes oppmerksomhet og få enkelte poenger til å komme tydeligere fram. Jeg fikk også innspill på at jeg kunne latt elevene få enda mer tid til å huske hva vi gjennomgikk forrige musikktime før jeg gav dem noen hint.

Jeg tenker at filming kan være en god metode å bruke, ikke bare for lærere i jobb, men også for studenter i praksis. I tillegg til vanlig observasjon kan deler av en time filmes, og så kan man sammen med veileder se filmen og drøfte hva man ser, hvorfor man gjorde de valgene man gjorde og hvordan man opplevde timen. Det er veldig nyttig å se seg selv undervise. Det kan være ubehagelig å se opptak av seg selv, men det har mest med vane å gjøre. Ved å se seg selv, kan man finne ut hva man ønsker å endre på og hva man vil beholde eller forsterke. Jeg tror det er sunt å gå inn i en slik situasjon med en innstilling om at man skal finne det som er bra og det som kan bli bedre.