Film som redskap, analyse av egen undervisning

I den siste praksisperioden jeg gjennomførte på lærerutdanningen valgte jeg å filme en kort sekvens. Sekvensen var på 5 minutter som er nevnt i arbeidskravet. Undervisningsøkten jeg hadde med klassen var i førtifem minutter, men jeg valgte ut en del av økten som jeg filmet meg selv. Undervisningsøkten jeg hadde i klassen handlet om om verdenshandel,  et emne i samfunnsfag. Jeg valgte å filme en sekvens i midten av undervisningsøkten. Her hadde jeg allerede gjennomført noe frontalundervisning, men nå hadde vi kommet til et punkt hvor refleksjoner fra elevene var viktig i samspill med det vi hadde gjort.   

Hva gjorde jeg på filmen?

Det som hadde skjedd før filmen var at jeg hadde gjennomgått litt teoretisk stoff med klassen. I starten av filmen lager vi et tankekart på tavlen. På tankekartet står det ”globalisering”. Elevene kommer med mange forslag til hva som bør stå der. Utspillene som kommer fra elevene kommer her fra det vi har gjennomgått tidligere i undervisningsøkten. I den siste sekvensen på de 5 minuttene som ble filmet, tegner jeg opp to forskjellige kolonner. De kolonnene representerte rike og fattige land. I disse to kategoriene skulle elevene være med på å bestemme hva som skulle stå i de ulike ut i fra ordene som kom frem på tankekartet. Dette sørger for at jeg som lærer får et muntlig (auditivt) og visuelt samspill med elevene i klassen. Uten at jeg alene bare står og prater.

Tankene bak å gjennomføre undervisning slik.

I basisgruppen min så vi det som meget positivt å gjennomføre en undervisningsdel slik. De andre på gruppen syns det var passende å inkludere både frontalundervisning(tavleundervisning) og muntlighet på denne måten. Det fine med dette er at elevene blir aktive og ønsker å komme med forslag til begge kategoriene. Ingenting er i utgangspunktet feil underveis. Etter å ha sett filmen sammen og drøftet litt i felleskap, mente noen av studentene på gruppen min at jeg kunne latt elevene skrevet på tavlen selv eller integrert dette i form av tankekart på nettet. Dette mente de fordi det kunne være noen elever som ikke rakk å skrive ned alt underveis, samtidig som de ville være aktive muntlig. 

Film som redskap.

For min del kan jeg si at jeg var nervøs før jeg skulle presentere filmen for basisgruppen min. Grunnen til dette er at man aldri helt vet hvilke kommentarer som kommer. Det fine med dette er at flere kan lære av hverandre, altså kollegaobservasjon gjennom film. Du får fine innspill på hvordan ting kan gjøres underveis, slik at du kan gjøre noen justeringer for å få med flere elever i undervisningen. Jeg sitter igjen med positive tanker etter filmvurdering, fordi det kanskje hever dine egne prestasjoner, samtidig som du får muligheten til å se deg selv fra elevenes synsvinkel. Dette er for meg en viktig tanke. Filmvurdering av seg selv er absolutt noe flere kan prøve. Thumbs up.