Den digitale revolusjonen som aldri kom?

Under arbeidet arbeidet med å hente inn informasjon til bacheloroppgave kom en av studentene i gruppa vår over noen “store IKT-tenkere” i mangelen på bedre ord. Deriblant Seymour Papert og Sugata Mitra, i tillegg til noen andre. Dette var noe vi snakket litt om i gruppa og valgte å skrive om. Det som gikk igjen hos mange av disse tenkerne er at skolen slik vi kjenner den er avleggs, og at en digital skole burde se helt annerledes ut. Dette er en radikal og interessant tanke som vi begynte å se litt nærmere på.

Seymour Papert - by Rodrigo Mesquita
http://tinyurl.com/m8cwwaq

Seymour Papert er professor hos MIT, han var en pioner på kunstig intelligens, og han har blant annet utviklet et programmeringsspråk designet for at barn skal lære å kode. Her hos oss er han kanskje mest kjent for å ha vært med på å lage LEGO Mindstorms, et robotprogram for LEGO som brukes i mange skoler. I denne talen fra 1998 snakker han om fenomenet med at skolen står stille, mens teknologien skyter fart. Et eksempel han drar frem for å illustrere dette poenget er en reklame for datamaskiner som er rettet inn mot skolen. Reklamen vil appellere til skoler som ønsker å være en del av det teknologiske framskrittet, og forteller derfor om hvor viktig det er å være en del av den moderne digitale alderen, og hvor viktig datamaskiner vil bli. Samtidig så kunne reklamen berolige lærere om at man ikke trenger å endre noe på måten man lærer bort, og at elevene ikke trengte å lære noe nytt. Dette fremstår selvsagt som et paradoks, at skolen vil se fremover men samtidig vil stå på stedet hvil. Seymour Papert snakker videre om at skolen har fått IKT inn i skolen, men de har “temmet” den, og formet teknologien til å passe skolens virksomhet. Ikke motsatt, slik at skolen må tilpasse seg den nye digitale retningen.

Hvis vi ser på dagens skole er den ikke spesielt ulik skolen for tyve-tretti år siden. Det er mange av de samme prinsippene som ligger til grunn, og metodene er ikke spesielt ulike. Ta for eksempel den digitale tavlen. Dette er en teknologi som har blitt formet av skolen. Digitale tavler er fint, men det er ikke spesielt revolusjonerende. Det er en tavle som er gjort digital, som gjør det enklere å bruke tavla. Men det er fortsatt tavlen som står i sentrum. Hvis vi ser på digitale lærebøker er dette bare en digitalisering av vanlige lærebøker, uten at de tilfører spesielt nytt. Vi kan også se på Fronter som er et digitalt kateter. Det blir brukt til å levere inn ting, og det blir brukt til å hente dokumenter. Litt som at man før leverte teksten sin på kateteret, og at man hentet oppgavearket på kateteret. Det er fortsatt styr av læreren på nøyaktig samme måte. Og hvis vi til slutt ser på elevenes bruk av IKT-verktøy så kan man se at det som blir mest brukt er å søke etter informasjon, litt som et digitalt leksikon. Det som også blir brukt mye er Office-pakka. Altså hovedsakelig skriveverktøy. Skolen har ikke blitt radikalt forandret av vår digitale tidsalder. Skolen har radikalt forandret den digitale tidsalderen, og “temmet” den til noe gjenkjennelig. Det anbefales på det sterkeste å lese foredraget av Seymour Papert, det er bare på noen få sider: http://www.papert.org/articles/Childpower.html

Sugata Mitra - by Campus Party Brasil
http://tinyurl.com/k8tyn2r

Sugata Mitra er en professor hos universitetet i Newcastle. Han er mest kjent for sitt “hole in the wall”-eksperiment, og han har dannet grunnlaget for det man kaller “Minimally Invasive Education”, samt at han vant TED-prisen i 2013. Sugata Mitra jobbet i India for et IT-selskap på slutten av 90-tallet, og mens han bodde der hørte han mye fra velstående foreldre som kunne fortelle at barna deres var rene vidunderbarn fordi de kunne gjøre de mest fantastiske ting på datamaskinen. Han lurte på om det var sånn at de lærte seg selv datamaskinen fordi de kom fra velstående og ressurssterke familier. Han undret på hvordan det ville være hvis slumbarn fikk tilgang til en datamaskin. Mitra installerte derfor en datamaskin inn i veggen på en bygning i slummen. Barna flokket rundt og lurte på hva det var han drev med, og om det var noe de fikk lov til å bruke. Mitra svarte bare at de kunne bruke den så mye de ville uten å si hva det var for noe. Noen timer senere kom han tilbake, og barna hadde lært seg selv å bruke datamusa, og de surfet rundt på internett. Dette var gatebarn som stort sett ikke kunne lese eller skrive, og ihvertfall ikke kunne engelsk, men de hadde lært seg dette selv. Det ble stilt spørsmål ved forsøket hans, og mange mente på at det måtte ha kommet noen utenfra for å hjelpe barna. Sugata Mitra gikk derfor inn for å repetere forsøket på landsbygda. Han gjentok forsøket, men denne gangen dro han hjem og kom ikke tilbake før en stund senere. Da han kom tilbake satt barna foran datamaskinen og spilte spill, og de klagde over at de hadde en dårlig mus og de ville dessuten ha en raskere prosessor. Disse forsøkene ble gjentatt og testet opp mot vanlige klasser. Resultatene var slående, og det fikk Sugata Mitra til å utforme en alternativ skole som går på prinsippet “Minimally Invasive Education”. Kort fortalt betyr det at man lar barna lære seg selv, og bruker deres utforskningstrang. Nå finnes det flere skoler hvor det bare er et fåtalls lærere, og barn som lærer seg selv. Det anbefales også på det sterkeste å se Sugata Mitri sin TED-talk hvor han snakker om dette. Foredraget kan sees her: https://www.ted.com/talks/sugata_mitra_build_a_school_in_the_cloud

Vi tror nok skolen ikke er helt avleggs enda. Skolen er særlig viktig når det kommer til det sosiale. Men kan det være slik at undervisningmetodene vi bruker er gått ut på dato? Kan det være at når alle mennesker har en maskin med all verdens informasjon kun et tastetrykk unna, så er læreren unødvendig? Er det slik at skolen vi kjenner i dag er tuftet for mye på den gammeldagse tanken om at læreren “visste alt”, og at informasjon var vanskelig å finne? Vi vet ikke svaret, men det er i alle fall spørsmål vi tror det kan være nyttige å stille.

Alle bilder er gjengitt med Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0) lisens