Jeg filmet meg selv i forbindelse med et
undervisningsopplegg i naturfag som jeg gjennomførte med en klasse på
ungdomsskolen. Opplegget bestod i å gjennomføre et kjemisk forsøk i ulike
grupper. Jeg valgte å filme under akkurat denne seansen fordi jeg ville se og
vurdere meg selv i en annen sammenheng enn den typiske skoletimen.
Forsøket gikk ut på å blande sammen bestemte kjemikalier for
å lage en skumvulkan og forklare den kjemiske prosessen. Noen av kjemikaliene
var merket med faresignaler og jeg hadde ikke gjennomført forsøket med en hel
klasse tidligere, så jeg antok at det kunne dukke opp uventede situasjoner som
kunne blitt interessante å ha på film. Det meste gikk imidlertid på skinner, og
opptaket (som ble litt lenger enn 5 minutter) ble av meg som demonstrerte og forklarte
prosessen og svarte på spørsmål. Det er også verdt å nevne jeg fort ble revet
med og glemte at kameraet rullet, så jeg vil mene at alt ble gjennomført slik
jeg ville gjort det hvis det ikke ble filmet.
Det var mange grupper som utførte forsøket, så økten i sin
helhet ble veldig hektisk og noe stressende. Da jeg så på filmen i ettertid la
jeg merke til en del småting, og noen noe større ting, som trolig ville gått
tapt til stresset ellers. Jeg fikk også bekreftet de tankene jeg gjorde meg opp
i løpet av økten om hva jeg kunne endre i opplegget til neste gang. Ved å
analysere filmen sammen med gruppa fikk jeg også andre innfallsvinkler og tips.
Alt i alt var det en konstruktiv prosess som jeg lærte en del av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar