Bruk av film for å vurdere seg selv

I denne oppgaven skulle vi filme oss selv i en undervisningssituasjon. Jeg så for meg at jeg ville ha problemer med å oppføre meg naturlig, så lenge jeg visste at jeg ble filmet. Jeg vurderte derfor hvor vidt jeg selv skulle være klar over om jeg ble filmet, eller ikke. Samtidig ville jeg gjerne observere hvordan jeg gjennomfører oppstarten av en time. Hvordan jeg legger frem opplegget for økten, og hvor tydelig/utydelig jeg informerer om det som skal skje. Til slutt falt valget på å vite om filmingen. Elevene ble ikke gjort oppmerksomme på at jeg ble filmet.

I gruppen vår filmet vi ca. 5 minutter av hverandres time, og valgte i refleksjonen å konsentrere oss om formidling. Da vi senere satte oss sammen for å gjennomgå filmklippene, så vi først på klippet sammen, og skrev ned noen stikkord som vi senere kunne bruke til felles refleksjon. Vi tok også med praksislærers tilbakemelding på timen.

Heldigvis klarte jeg å ignorere kameraet. Oppstarten ble derfor gjennomført som vanlig. Jeg vet ikke hvordan andre opplever å studere seg selv på film, men for min del ble jeg umiddelbart oppmerksom på veldig mange små ting, som for eksempel hvordan jeg beveger armene, hva jeg gjør med hendene, hvilke ansiktsuttrykk jeg bruker og hvordan jeg beveger meg i rommet. Da vi skulle arbeide med klippene i gruppa, lot jeg merke til hvor rolig jeg fremstod. Dette er noe jeg har fått tilbakemelding på flere ganger, både fra medstudenter og praksislærere. Akkurat denne timen hadde jeg norsk med femte klasse. Temaet for perioden var «fortelling», og vi skulle i gang med en fortellersirkel, hvor vi skulle improvisere en fortelling sammen. Dette er et tema jeg er svært komfortabel med. Jeg tror det gir seg utslag i kroppspråket og væremåten. Det hadde vært spennende å se seg selv i en annen time, hvor jeg ikke er like komfortabel. Filmklippet gjorde meg oppmerksom på et par ting jeg ønsker å forbedre, som for eksempel hvor jeg gjør av hendene mine i mens jeg snakker.

Gruppearbeidet med filmklippene ble gjennomført på omtrent samme måte som en tilbakemeldingsrunde, etter en gjennomført økt. Den store forskjellen var at også jeg kunne observere meg selv, og komme med synspunkter fra en observerende vinkel. Jeg tror nok jeg kommer til å bruke denne metoden igjen senere, for å observere meg selv i ulike situasjoner og timer.