Refleksjoner og erfaringer – film av undervisning

I min praksisperiode dette semesteret benyttet jeg meg av muligheten til å lage en kort filmsekvens fra egen undervisning, slik at jeg hadde et utgangspunkt for arbeidskravet som skulle gjennomføres sammen med basisgruppa. I praksisperioden hadde jeg mulighet til å spørre en av mine medstudenter om å filme, slik at det ble minst mulig fokus på dette i undervisningssituasjonen. Praksislærer ga meg lov til å filme en kort sekvens, men elevene ble ikke informert om dette, da filmen kun skulle brukes til refleksjon og deretter slettes.

Når basisgruppa var samlet for å reflektere over filmsekvensene, valgte vi å ta for oss en og en film av gangen. Dette gjorde vi for å kunne gi hverandre mest mulig konkrete tilbakemeldinger, slik at vi ikke blandet innholdet i de ulike filmene. Før vi så filmen til hver enkelt, fikk personen fortelle hvordan den hadde opplevd det å bli filmet i en undervisningssituasjon. Deretter så vi filmen og ga tilbakemeldinger på både ting som var positivt med undervisningen og konstruktive tilbakemeldinger som vi i ettertid kunne reflektere over.

Alle på gruppa reflekterte mye over hvordan det var å se seg selv undervise. En ting er hvordan man tror man er i en undervisningssituasjon, men en annen ting er å faktisk se seg selv undervise. Det å filme seg selv er absolutt et smart redskap for å bli mer oppmerksom på hvordan man er som lærer i ulike undervisningssituasjoner og kan brukes til å reflektere over hva som er bra og hva som kan endres til det bedre. Man kan også benytte seg av film som redskap for å reflektere over hvilke relasjoner man har til de ulike elevene eller klassen som helhet. Dette arbeidskravet var absolutt mer nyttig enn jeg hadde trodd i forkant, og jeg kommer til å ta med meg disse erfaringene videre!