tirsdag 21. april 2015

Refleksjoner og observasjoner rundt min egen undervisningstime.


Jeg valgte å gjennomføre dette prosjektet da jeg var i praksis og fikk da en medstudent til å filme meg. Vi brukte min mobiltelefon og jeg syns det ble en grei løsning. Undervisningstimen som ble filmet er fra en 45 min. time i 5. klasse og vi har musikk og skal jobbe med temaet stomp. Utfordringen rundt denne oppgaven var at elevene ikke skulle bli filmet. Elevene sitter vanligvis i en halvsirkel rundt læreren og det var vanskelig å finne en vinkel man kunne filme fra uten at noen elever skulle bli med på filme og likevel at det jeg gjorde kom med.  Ettersom vi skulle ha fremføring og gruppearbeid i den timen filmet vi kun innledningen, repetisjonen og informasjonen jeg gav elevene før gruppeoppgaven startet.

Det jeg observerer når jeg ser på meg selv ha undervisning er at jeg har et ganske tydelig kroppsspråk og at det er samsvar mellom kroppsspråk og det jeg sier. Det er positivt at jeg bruker kroppsspråket når jeg forklarer og gjennomgår med elevene for å gjøre det mer tydelig. Det kan også være forstyrrende for noen elever og at det kan bli litt for mye kroppsspråk. Under den første delen av undervisningen var det enkelt å filme, for da satt jeg på samme sted. Jeg observerer da at jeg ser på alle elevene under gjennomgangen og gir alle elevene oppmerksomhet, dette er noe jeg har jobbet med og noe jeg prøver å være bevist på, så det er positivt å se at jeg også gjør det i praksis. Videre ut i timen beveger jeg mer på meg og dette ble vanskelig å få med på filme, ettersom kamera ikke kan flytte på seg av hensyn til elevene. Jeg syns det er positivt å bevege seg litt rundt i klasserommet, da det er enklere å få med flere elever og vise tydeligere at du ser alle. Noen elever kan bli forstyrret at jeg går rundt og blir mer opptatt av det enn for eksempel oppgaven de jobber med eller det som blir vist frem på tavlen. Jeg tror allikevel at det viktigste er å få med elevene og alles oppmerksomhet. Det blir også enklere å holde en struktur på timen når man går rundt og kommer litt nærmere på elevene, noe som er viktig, spesielt i et så lite klasseroms-strukturert time som musikktimer. Når jeg skal dele ut instrumenter blir det en del uro og jeg kunne kanskje gjort dette på en annen måte. Istedenfor å dele ut et og et instrument på hver gruppe kunne jeg lagt det fremme på gulvet slik at elevene kunne komme å hente de selv. Når jeg ser på filmen observerer jeg at det var en mindre god måte å løse den oppgaven på og at det skaper litt uro og mindre konsentrasjon blant elevene.

Jeg blir også oppmerksom på hvordan jeg bruker stemmen min i en undervisningstime og erfarer at den er høy og tydelig og at det ikke er noe problem for elevene mine å forstå hva jeg sier. Jeg syns jeg selv forklarer på en god og tydelig måte, men jeg repeterer ting ofte og sier fort det samme om igjen. Det er positivt å repeterer men jeg må være oppmerksom på at det fort kan bli litt masete og at elevene blir lei av å høre det samme om og om igjen. Jeg kan også til tider høres mer streng ut enn det jeg vil, noe som jeg føler jeg må jobbe med.

Jeg syns dette var en fin oppgave å gjøre. Man blir bevist på hvordan man oppfører seg i klasserommet og hvordan man tar rollen som lærer. Vi som er studenter har hatt en del praksis hvor vi får tilbakemeldinger på rollen våres som klasseleder. Men det å se det selv er noe annet enn å bli fortalt det.

1 kommentar:

  1. Mange gode refleksjoner. Jeg opplevde selv hvor stor nytte det var å se seg selv undervise. Selv om man blir fortalt hva man gjør og ikke gjør av praksislærer og medstudenter, er det ikke før man ser det slev at det ofte går opp for en, og klarer og endre det.

    SvarSlett