Digitalisering til nytte og besvær

I forelesninga til Hans Petter den 20. januar fikk jeg meg virkelig en oppvekker!

Han fortalte om en gammel bok fra 1086, som i senere tid ble gjort digital i 1986. I dag er boka fortsatt helt leselig mens den digitale har en svært utdatert teknologi som vanskelig lar seg åpne…

Det er ingen tvil om at digitalisering har mange positive sider. Det tar mindre plass, kan lett publiseres for så godt som hele verden, og er generelt praktisk. Vi tenker ofte at vi lagrer det på pc og ulike harddisker for da har vi oversikt over hvor vi har det, og mister det ikke så lett.

Spørsmålet er om resultatet i det lange løp er det motsatte? At vi med tiden i større grad mister dokumenter og informasjon ved å digitalisere alt? Hans Petter fortalte også at han hadde en harddisk med bilder som bare var en 4-5 år gammel. I dag fikk han ikke tak i driver til denne harddisken slik at han fikk opp bildene sine på dagens pc. Her snakker vi om 4-5 år, men hva om 50 år? 100 år? eller 1000 år? Vil det meste av dagens digitalisering være utdatert og umulig å hente frem?

Jeg sier ikke at vi skal slutte med digitalisering. Digitalisering har fantastisk mange muligheter og positive egenskaper, som vi bør bruke! Men burde vi kanskje være nøyere med å lagre viktig info også som papirdokumenter? Finnes det andre måter vi kan ta vare på det vi har, uten å stole blindt på at digitalisering er den eneste og beste måten?

Jeg har i hvert fall sendt inn en bestilling hos ”elitefoto” på de fineste bildene fra bryllupet mitt…