Internasjonalt samarbeid

Prosjektet «Internasjonalt samarbeid», har vært litt i overkant stressende for vår gruppe. Etter avtale med Odd skulle vi samarbeide med noen studenter i Østerrike. Tiden gikk, og ingen av oss hørte noe fra disse studentene. De hadde fått vår kontaktinformasjon, men vi hadde ingen informasjon om de.. Etter mye fram og tilbake ble vi enige om å gi de fram til påske med å gi lyd fra seg. Det å ikke vite hva som skjer med et prosjekt som er obligatorisk for å få bestått studiet, er ikke en god følelse.

Først i påskeferien hørte vi fra studentene i Østerrike. De spurte oss om vi kunne hjelpe de med å finne en problemstilling til et prosjekt de skulle ha, som handlet om data/internett og utdanning. Etter litt fram og tilbake ble problemstillingen som følger:

«How important is the use of internet for both teachers and pupils?”

Vi tenkte at størsteparten av jobben vår var gjort, og syntes at dette gikk over all forventning. Men så feil kan man ta.. En dag lå det en mail i innboksen, med en haug med spørsmål som de ville vi skulle svare på, og et opplegg de ønsket at vi også skulle bruke i en time. Flere av disse spørsmålene forutsatte at vi var i en klasse på småskoletrinnet, og hadde mulighet til å snakke med og forske på hva elevene bruker pc og internett til. Vi skjønte fort at dette kom til å bli et problem. Nå ville de plutselig vite forskjellene på Østerrike og Norge! Vi prøvde å forklare at vi ikke var i en klasse for øyeblikket, og dessverre ikke hadde mulighet til å forske på elever. Vi forklarte også at vi gjerne ville svare på de spørsmålene vi kunne, men at vi i utgangspunktet har helt forskjellige prosjekter.

De stakkars studentene trodde vi hadde samme prosjekt som de, og at vi skulle gjøre det samme på hvert vårt sted i verden. Et eller annet sted på veien fra Odd til disse studentene har det skjedd en feil, og informasjonen har mest sannsynlig forandret seg på turen. Etter noen paniske tilbakemeldinger fra våre nye venner (hvor vi måtte forklare det norske Høgskolesystemet til noen som så vidt forstår engelsk), roet det seg. Vi har svart på alt vi kan svare på av deres spørsmål, og det virker som om de har fått ordnet slik at oppgaven og prosjektet deres blir godkjent slik det endte med å bli.

Vi har i løpet av dette prosjektet erfart hvor vanskelig det kan være å jobbe på tvers av landegrenser. Informasjon kan fort forandres og misoppfattes når den skal gjennom flere ledd, og det er viktig å være tydelige på hva som er formålet med å opprette denne kontakten. Vi tror kanskje det er lettere hvis man som lærer kontakter en annen lærer, for så å la jevnaldrende elever ha kontakt og jobbe sammen? Dette samarbeidet ble dessverre ikke som vi hadde håpet, og vi håper på bedre erfaringer neste gang vi prøver oss på et internasjonalt samarbeid!

Adriane Håkensen og Lone Kristine Brandt