Som lærer er det viktig å hele tiden være flink til å være oppdatert. Også i sin egen måte å undervise på. Det er veldig lett for lærere å gå inn i et mønster de ikke kommer ut av igjen. Vi har vel alle hatt en lærer som tørt står og leser fra samme overhead-ark som for 10 år siden. Hvis man skal være en god lærer gjelder det å ikke gå i slike mønster og å være en god formidler. Det å vurdere seg selv, eller få noen andre til å vurdere deg, kan være en god metode for å finjustere på feil man eventuelt gjør. Det kan jo også brukes til å finne ut av hva som fungerer, slik at man kan fortsette med dette og dele det med andre lærere.
En av måtene å vurdere seg selv på, er å bruke film. Man kan filme timene sine, evt. en eller flere sekvenser av et opplegg. I basisgruppa vår ønsket vi å teste ut dette, og benyttet sjansen i en time i praksisperioden i Bangkok. Trudi (en student fra Trondheim) filmet en sekvens fra Tines undervisningstime. Hun brukte enkelt og greit filmkamera på mobilen, så kvalitet og lyd ble ikke helt topp, men vi gjorde det mest for morroskyld. I begynnelsen var det en litt unaturlig stemning, men etter hvert «glemte» Tine bort at det var et kamera der, og dermed gikk det veldig fint. Ettersom undervisningen gikk på engelsk, var det morsomt å se på filmen i ettertid, ettersom man virkelig kan høre den engelske uttalen og formulering.
Alle hadde nok hatt godt av å se seg selv på film. Det er ikke ofte man har muligheten til å se seg selv i action. Her brukte vi Tine som eksempel, men fler av oss prøvde å filme oss selv. Det er utrolig lærerikt, for du finner fort ut av «uvaner» som man kanskje bør tenke over. I tillegg er stemmebruken noe som kommer fint fram på film, og som er veldig viktig å fokusere på som lærer.
En av måtene å vurdere seg selv på, er å bruke film. Man kan filme timene sine, evt. en eller flere sekvenser av et opplegg. I basisgruppa vår ønsket vi å teste ut dette, og benyttet sjansen i en time i praksisperioden i Bangkok. Trudi (en student fra Trondheim) filmet en sekvens fra Tines undervisningstime. Hun brukte enkelt og greit filmkamera på mobilen, så kvalitet og lyd ble ikke helt topp, men vi gjorde det mest for morroskyld. I begynnelsen var det en litt unaturlig stemning, men etter hvert «glemte» Tine bort at det var et kamera der, og dermed gikk det veldig fint. Ettersom undervisningen gikk på engelsk, var det morsomt å se på filmen i ettertid, ettersom man virkelig kan høre den engelske uttalen og formulering.
Alle hadde nok hatt godt av å se seg selv på film. Det er ikke ofte man har muligheten til å se seg selv i action. Her brukte vi Tine som eksempel, men fler av oss prøvde å filme oss selv. Det er utrolig lærerikt, for du finner fort ut av «uvaner» som man kanskje bør tenke over. I tillegg er stemmebruken noe som kommer fint fram på film, og som er veldig viktig å fokusere på som lærer.
Jeg og Lone filmet også hverandre i praksis og hadde vel samme opplevelse som dere, vi så våre uvaner og vaner og fikk plukket litt på oss selv og hverandre. Syns nesten det er noe som burde vært brukt mer aktivt i praksis, greit at praksislæreren sier at vi burde øke stemmebruken eller stille flere reflekterende spørsmål, men å faktisk se det selv med egne øyne, det er lærerikt!
SvarSlettHelt ening med det dere sier , man burde kanskje filme seg seg litt oftere ? Jeg selv oppdaget at jeg har en tendens til å snakke litt fort , et område jeg nå prøver å "skjerpe" meg på .
SvarSlettJeg likte veldig godt innledningen på innlegget deres. Som dere sier, en lærer må passe seg for å gro fast i et bestemt mønster for da blir fort undervisninga dårlig. Og bra at også dere fikk noe ut av å filme dere selv!
SvarSlettEn del skoler har ordninger for kollegaveiledning. Da observerer en kollega en time og gir tilbakemeldinger etterpå. Like viktig tror jeg det er å observere seg gjennom film. Man ser nok ofte det samme, og det er ikke alltid så mye som skal til for å rette på det som måtte være. F.eks. snakking inn i tavla.
SvarSlett