IKT i skolens hverdag?

I dag var det den årlige Datamessa på HiØ, i forbindelse med dette var jeg på et foredrag som het "IKT i skolens hverdag?" Dette var et foredrag som ble holdt av tidlige allmennlærerstudenter fra HiØ, som nå har begynt å jobbe i skolen. Disse pratet litt om sine erfaringer med IKT-bruken i skolen.

Disse lærerne hadde erfaringer som ligner veldig på de jeg har sett i praksis. Uerfarne lærere som er redde for å bruke IKT, utdatert programvare, lærere som føler de mister kontroll ved å slippe elevene løs på nettet. Og mangel på tid og kompetanse som begrunnelse for å unngå å bruke IKT noe mer enn lærerne er helt nødt til. Det er også mange i skolen som unngår å bruke digitale verktøy fordi de syns det er vanskelig å begrunne bruken pedagogisk.

Når det gjelder å begrunne bruken av digitale verktøy i undervisningen, så sa den ene foredragsholderen noe som ga meg en "aha-opplevelse". Er ikke det å bruke digitale verktøy bare for å bruke det helt greit? Det er listet opp i Kunnskapsløftet som en av de fem ferdighetene, sammen med blandt annet lesing og skriving. Begge de to sistnevnte kan lærere undervise elevene i bare for å lære det. Det er ingen som krever at barna må lese noe faglig relevant, som samfunnsfag når de lærer å lese. Det er ingen som krever at barna skriver om noe som er knyttet til noe faglig når de lærer å skrive. Det spiller ingen rolle hva elevene skriver, bare de lærer å skrive. Så hvorfor må man absolutt knytte bruken av digitale verktøy til faglige prosjekter? Kan ikke elevene like gjerne spille spill eller tegne i et tegneprogram på pcen, så lenge de lærer å bruke en mus eller piltastene? Ville ikke det være å sidestille den digitale kompetansen med de andre?



Bilde hentet fra flickr.com