Vi snakker mye om at lærere i grunnskolen bør ha gode ikt-kunnskaper og bør være datakyndige generelt. Dette er så sant så sant. Men det er også viktig for lærerne og foreleserne som jobber i den høyere utdanning. Lærerutdanningen er tydelig ikt-basert og vi lærer å bruke alle mulige alternative læringsmetoder. Så snakker lærerne om hvor viktig det er med konkretisering og praktiske eksempler. Hvorfor ser ikke vi noe til det i undervisningstimene vår?
Noen lærere er så dristige at de tør å benytte seg av power point. I forhold til pp får vi stadig beskjed om hvor viktig det er med få stikkord og kanskje noen bilder slik at det blir litt spennende å se på. Dette må vi komme opp med helt selv, for jeg vil driste meg til å si at vi ikke får noe særlig inspirasjon av foreleserne våre. De er stappet med, ikke stikkord, men hele setninger som de leser ordrett av. Dessuten er det ikke alle som bruker pp engang, flere bruker fortsatt gode, gamle word-dokument som de enten viser på storskjerm, eller så bruker de den tradisjonelle overheaden.
Det er ikke meningen å høres for kritisk ut, eller rakke ned på foreleserne på HiØ, for de fleste er helt fantastiske. Men når vi blir opplært i å være så radikale og bruke utradisjonelle metoder, og ikke minst benytte oss av IKT så langt det er mulig, hvorfor gjelder ikke dette foreleserne som faktisk lærer oss opp i det? Burde ikke de gått fram som et godt eksempel å være de mest radikale og datakyndige av dem alle?
Jeg er veldig enig i det du skriver her Nina Karoline. Vi får ofte råd om at vi må gjøre ting interessant og annerledes for at elevene skal henge med, men mange av foreleserne følger ikke opp dette selv. Vet at vi er eldre enn barn i grunnskolen, men mange av oss blir faktisk like umotivert som en 10-åring hvis vi må sitte i tre hele timer å høre på en monoton stemme som leser fra notatene sine. Hadde vært så mye mer oppløftende å se disse rådene de gir i praksis! Få se at det fungerer!
SvarSlett