Vi bestemte oss for å teste ut verktøyene «Fronter», «Skype»
og «Facebook». Alle programmene er gratis og enkle å bruke. Alle programmene
krever at man har egen brukerkonto og passord for å logge seg på.
To av gruppas tre medlemmer hadde ikke en «Skype»-konto, så
dette var noe av det første vi måtte skaffe oss. Vi søkte på nettet og fant en
gratis versjon som var rask å laste opp. Veilederen på hvordan man skulle
opprette konto var veldig grei å forstå. Vi testet ut å snakke sammen med og uten
video, hvordan vi justerer lyd osv. Lyd var av god kvalitet, og bilde var av ok
kvalitet. Chat-funksjonen under videobildet ser vi også nytten av å ha. Der kan
man skrive og sende linker til hverandre, og skulle man være et sted der man
ikke har tilgang eller mulighet til å ha på lyd, kan man se den andre personen
samtidig som man chatter. Dette er et flott program dersom man vil ha kontakt
med noen som bor langt unna, eller om man bare vil ha en mer personlig samtale
med noen man ikke kan nå akkurat da. I forhold til skolebruk, er Skype en
spennende måte å holde kontakt med for eksempel elever som har flyttet, de kan
høre hverandre til prøver, de kan snakke med hverandre dersom en er syk, på
ferie eller borte fra skolen. Skolen er avhengig av å ha oppdaterte pc’er med
videofunksjon, eller så bør skolen ha webkamera tilgjengelig. En negativ side
ved Skype er at dersom mer enn to personer skal ha videochat samtidig, koster
dette penger.
Facebook er også en rask og enkel måte man kan oppnå kontakt
med hverandre via nettet. Alle på gruppa hadde Facebook-konto, og vi har lagt
til hverandre som facebook-venner. På facebook har man mulighet til å delta i
chat, til å skrive personlige meldinger og til å skrive på «veggen» til
hverandre. Vil man sende filer til hverandre kan man sende dette til hverandre
via personlige meldinger. Facebook er et fint verktøy å bruke dersom man vil nå
noen raskt, og flere kan skrive med hverandre samtidig. Her kan man også lage
ulike grupper der man kan velge om man vil invitere enkelte medlemmer, eller
holde gruppen åpen for alle. I en skolesammenheng kan dette bli brukt til at
elevene i en klasse er i en gruppe, og informasjon kan fortløpende bli lagt ut på
gruppesiden. Vi har også hørt om foreldre som har egne grupper der alle
foreldrene til elevene i klassen er invitert, og kan oppdatere hverandre om
felles arrangementer eller endringer. Man trenger ikke være facebook-venn med
alle de andre på gruppa, for å kunne ha kontakt med hverandre gjennom
gruppesiden. Her ser vi hensikten i forhold til det at alternativet er å sende
ut meldinger til hver enkelt mobiltelefon, mail eller at man må ringe. Det er
derimot en forutsetning at alle i en foreldregruppe/klasse har Facebook, og
dette er jo ikke sikkert alle har.
Fronter er også et program alle på gruppa vår har tilgang
til gjennom høgskolen og/eller jobb, og relativt god kjennskap til. Vi forsøkte
oss på å skrive meldinger i Fronter, men selv om den enkelte fikk logget seg
på, kunne man ikke se hvem andre som var pålogget. En av oss på gruppa har vært
på Fronter-kurs i regi av kommunen, og her la de stor vekt på hvordan Fronter
var et flott verktøy i forhold til å inkludere alle i klassen. Vi ser nytten av å kunne bruke Fronter som et
verktøy i forbindelse med skolen. Her kan man legge ut ukeplan og informasjonsskriv
hver uke, og elevene kan legge inn spørsmål eller meldinger. På Fronter kan man
også legge ut bilder, slik at alle i samme rommet på Fronter kan se disse. Elever
og foreldre kan fortløpende få oppdatert informasjon om skoleuka eller
arrangementer, og eventuelt endringer av disse. Elevene trenger heller ikke
fortvile om ark med informasjon blir rotet bort, de kan sjekke dette på Fronter.
Man kan også legge ut eksterne linker til pedagogiske nettsider som elevene kan
jobbe med, både på skolen og hjemme. Det kan imidlertid kreve et relativt stort
initiativ fra lærerens side å få alle elevene til å bruke Fronter. Det holder
ikke nødvendigvis at man ber elevene lese ukeplanen på Fronter. Det kan lønne
seg å legge ut små lekser eller beskjeder som elevene må logge seg inn på
Fronter for å se. Læreren må også sette
av tid til jevnlig å sjekke Fronter for nye beskjeder man kanskje må svare på.
Vi har i tillegg opprettet et grupperom på Adobe Connect, men er
det veldig ulikt hvor mye kjennskap vi har til programmet. Vi har ikke tatt i bruk grupperommet enda. Programmet
minner mye om Skype, men har litt flere muligheter. Man kan for eksempel ha
videochat med større grupper samtidig. Man kan også samskrive på dokumenter, og
alle ser dette på skjermen. En ting som er negativt med dette programmet i
skolesammenheng, er at programmet er dyrt og mange skoler har ikke råd til å
bruke dette.
Hilsen Ruth, Pernille og Marlene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar