lørdag 28. februar 2015

Synspunkter på litteraturen om IKT-didaktikk.


I dette blogginnlegget skal vi ta for oss våre synspunkter på den anbefalte litteraturen for IKT for lærere 2015 som omhandler IKT-didaktikk. Vi skal først se på wikipediaartikkelen IKT-didaktikk(http://no.wikipedia.org/wiki/IKT-didaktikk) og en artikkel om IKT-didaktikk fra digital kompetanse i høyere utdanning(http://digitalkompetanse.hio.no/larer/modul1/IKTdidaktikk.html).

IKT-didaktikk fra Wikipedia


I denne artikkelen tar forfatteren for seg tre ulike former for IKT-didaktikk; IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis, IKT-bruk i en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis og IKT-bruk i en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis. Under hver av disse punktene er det et avsnitt hvor forfatteren forteller litt om generelle kjennetegn rundt de forskjellige undervisningsmetodene, også noen kjennetegn ved IKT-bruk.

IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis


«Innenfor en konstruktivisk undervisningspraksis vil man prøve å gjøre læring hos eleven til en mer selvstyrt og personlig prosess.» Her er fokuset at elevene selv skal finne metoder og måter å lære seg selv/tilegne seg kunnskap, gjerne ved å skrive. Måter man kan integrere IKT i en sånn type undervisning er forskjellige søkemotorer som kan være en stor del av utforskningsprosessen. Eller så kan eleven opprette en blogg hvor de skriver ting de har lært og kunnskap de har tilegnet seg selv.

IKT-bruk i en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis


«I en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis vil man tilrettelegge for sosiale strukturer for læring.» Her skal elevene tilegne seg kunnskap ved å samarbeide med andre. Den sosiale biten er med på å hjelpe eleven til å tilegne seg kunnskap, og det er fokus på å hjelpe hverandre og gjøre det sammen. Når man nå skal integrere IKT i elevsamarbeid kan man gjøre dette på mange måter, ved å bruke Wikipedia hvor elevene kan samarbeide om et dokument.

IKT-bruk i en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis


«En tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis legger vekt på at man oppnår forståelse ved å lese og lytte.» Her er fokuset lagt på at læreren skal fortelle, mens elevene skal lytte.  Og hele formålet med undervisningstimen er basert på dette, at eleven skal lære av det læreren sier. Smartboard er et godt teknologisk virkemiddel til denne type undervisning, som kan hjelpe lærer å formidle kunnskapen til elevene.

IKT-didaktikk fra digital kompetanse i høyere utdanning


I denne artikkelen ser de på ulike læringsteorier, den didaktiske relasjonsmodellen og MAKVISE i forhold til IKT. De tar opp viktigheten av å lære elevene digital kompetanse, både de praktiske og de holdningsmessige.

Læringsteorier.


Det nevnes kort om behaviorismen og konstruktivismen og hvordan man kan knytte dette til IKT. Hvor behaviorismen knyttes til drillprogrammer med for eksempel automatisering av regnearter, og konstruktivismen knyttes til teknologi som kan bidra til tilpasset læring for den enkelte eleven, med tekstprogrammer og regneark som eksempler.

Didaktisk refleksjonsmodell


En illustrasjon av Bjørndal og Liebergs’ didaktiske relasjonsmodell er vist, og blir kort oppsummert i teksten. Den didaktiske relasjonsmodellen er et verktøy til å systematisk planlegge undervisningen, slik at man har et helhetlig fokus under planleggingen.  Og IKT blir satt i sammenheng med de ulike kategoriene, som rammefaktorer, mål, erfaringer og forutsetninger, vurdering og arbeidsmetoder. Det blir lagt vekt på at man skal være bevisst på hvordan og hvorfor vi skal bruke IKT i undervisningen, og hvordan det samtidig kan brukes som argumenter til ikke å ikke integrere IKT i undervisningen.

MAKVISE.


Videre blir MAKVISE satt i sammenheng med bruk av digitale hjelpemidler. MAKVISE er en annen tilnærming til planlegging av undervisning, men er mer en veileder og momenter man bør være bevisst på enn et planleggingsverktøy som den didaktiske relasjonsmodellen.  MAKIVSE er et akronym og står for motivasjon, aktivitet, konkretisering, variasjon, Individualisering, samarbeid og evaluering. Under disse punktene har de koblet opp hvordan man kan benytte de ulike digitale hjelpemidlene.

Oppsummering.


Som det kommer frem i disse to artiklene er det viktig for lærere å være bevisste på hvordan de bruker Ikt i undervisningen. Det er mange faktorer å ta hensyn til, og en av dem er at elevene utvikler gode ferdigheter og utvikler gode holdninger i forhold til nettvett og kildekritikk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar