Innlegg om ulike utfordringer i arbeidet med IKT og læring i skolen

Tilgang på digitale medier i klassen – hvorfor blir det en utfordring?

Ifølge Vavik og Arnesen(2012) fikk Turkle (2011)  etter et 15 års studie et mer pessimistisk syn på bruk av digitale hjelpemidler til pedagogisk formål. Dette til tross for en i utgangspunktet sterk teknologioptimisme (Vavik og Arnesen, 2012). Grunnen var at studiene kastet lys på nye tendenser i bruken av IKT. Blant annet at nettbaserte miljøer er opphav til en ny form for fangenskap. I følge Klassekampen, svarer 32% av elevene at digitale vaner hindrer dem i å nå sine utdanningsmål. Samme kilde hevder at en fersk doktorgrad konkluderer med at elever bruker mye tid på ikke-faglig aktivitet i klasserommet, og at lærere nå møter sterk konkurranse om elevenes oppmerksomhet fra spill, sosiale medier og nettaviser (Simenstad, 2014). I dette blogginnlegget vil vi lufte noen tanker om hvordan vi opplever dette i skolen, og hvordan dette «fangenskapet» blir til hinder for konsentrasjon om skolefagene.

Vi har flere ganger vært vitne til barn og ungdom med en overdreven hyppighet i sin bruk av sosiale nettverkssamfunn, både på fritiden og i skolesammenheng. Elevene tar frem sine mobiltelefoner i pauser og fritimer, og de taster iherdig i smug når bruk av IKT i undervisningen gjør det mulig. Statusoppdateringer legges ut, profilbilder skiftes ut, venner tagges, nye venner «legges til». Resultatet lar ofte ikke vente lenge på seg. Venneforespørsler godtas, profilbildet får «likes», statusoppdateringen kommenteres. Ofte får handlinger i det sosiale nettverket umiddelbar respons fra andre «nettsamfunns-borgere». Andre ganger må man vente… lenge. Så kommer den, endelig. For ikke å snakke om heldigvis.

Det er et kjent fenomen at mange «likes» forbindes med anerkjennelse popularitet hos unge. Kanskje er det ikke så overraskende om kampen for anerkjennelse påvirker konsentrasjonen. Eleven som har oppmerksomheten rettet mot sin sosiale nett-status, blir mer utilgjengelig for pedagogisk praksis, spesielt pedagogisk praksis som i tillegg innebærer bruk av digitale hjelpemidler.

Tar vi en titt på behavioristisk læringsteori, kan vi se på de sosiale nettverkssamfunnene som et komplekst system av handlinger og stimulus responser. Noen handlinger blir forsterket, andre blir ikke. De som ikke blir forsterket blir ekstingvert. Til tider kan det også oppstå ubehageligheter som fungerer som aversive stimuli. Individene blir avhengige av forsterkning. Forsterkningen opptrer nettopp i form av oppmerksomhet (likes, kommentarer, nye venner). For å oppnå forsterkeren, er innlogging (f.eks facebook) og oppdatering av nettleseren nødvendig. Noen ganger har ingen ting skjedd, andre ganger lyser et lite rødt varselmerke i høyre hjørne. Etter å a trykket på den, får man den gledelige nyheten at fem personer har «likt» ditt nye profilbilde. Denne «av-og-til» forsterkningen, såkalt intermitterende forsterkning, gjør atferden høyfrekvent og motstandsdyktig mot ekstinksjon (Store Norske Leksikon, 2009). Etter 20 innlogginger uten nye hendelser av din interesse, kommer endelig forsterkeren. Noen har KOMMENTERT bildet du la ut. Jackpot! Brukeren blir utholdende, og atferden blir robust.

Selv om verken elevene eller vi tenker noe særlig over det, har eleven styrket sin tålmodighet når det gjelder å vente på forsterkning. Det har skjedd en økning i sannsynligheten for at han/hun vil logge inn et minst like stort antall ganger for å få en ny forsterker. Det blir vanskeligere å ekstingvere atferden når forsterkningsskalaen er såpass strukket, og forsterkningene har en så variabel intervall. Brukeren vet aldri om det må én eller tretti innlogginger til for å oppdage nye «likes» og kommentarer.

Dette kan kanskje sammenliknes med den prosessen som har skjedd når mennesker blir avhengige av f. eks. spilleautomater. I den grad dette hindrer elevene i å nå sine mål, snakker vi muligens om en form for fangenskap, som nevnt innledningsvis. Vi har sett at det fanger elevenes oppmerksomheten, og ser ut til å gjøre den virtuelle verdenen til en viktig plass å leve livet sitt. De fanges i en kunstig verden hvor forsterkning og fravær av forsterkning styrer hva de foretar seg.

Avslutningsvis kan jo vi studenter undre oss over, hvorvidt vår egen høyfrekvente bruk av sosiale nettverkssamfunn i studiesamarbeid, har god eller dårlig innvirkning på vår egen konsentrasjon om det faglige.

Kilder

Simenstad, Line Madsen. (2014) Elevene mister konsentrasjonen. Artikkel i Klassekampen, publisert 23.1.14. Hentet 21.1.14 fra http://klassekampen.no/article/20140123/ARTICLE/140129983

Store Norske Leksikon (2009). Betinging. Hentet 22.1.14 fra https://snl.no/betinging

Vavik, Lars og Arnesen, Thomas, 2012. Det evige og det flyktige – IKTs rolle i skolen. Bedre skole nr.1 2012.