Artikkelen jeg reflekter rundt finner du HER.
Dagens elever er i stadig utvikling.
Utvikles de i takt med den digitale utviklingen? Passer dette inn sammen med
økonomien? Hva er alternativene? Hvor skal vi i fremtiden? Noen engasjerer
seg i antikken, andre i science-fiction. Skolen er trolig mellom der et sted.
Veien fra tradisjonell læring og over til
e-læring er trolig en vei med mange svinger og en og annen dump. Hva fremtiden
bringer kan vi ane, men når vi kommer dit og med hvilket hjelpemidler er
usikkert. Teknologien utvikles, vi danner nye vaner og vi har hatt en noe
individualistisk digital tankegang. Dette endres heldig vis til en noe mer
sosial vinkling med begrepet: digitalt samarbeid. I skolen vil du trolig finne
mange løsninger, tradisjoner og kulturer innenfor IKT. Skulle vi i dag delt
dette inn i nivåer etter våre nasjonale prøver, ser jeg for meg noe
slikt:
Nivå 3: Den
læreren som holder seg oppdatert og har mange vyer og ønsker om hvordan dette
kan forme skoledagen og læringen. Prøver ut mange ting, gjerne i undervisning.
Dette er tidkrevende og det er ofte store økonomiske midler som skal til for at
dette settes ut i elevenes hverdag. Ser gjerne at elevene jobber og leverer
digitalt fremfor mer tradisjonelle måter.
Nivå 2: Den generelle læreren som skummer
fløten av de vellykkede funnene til nivå 3. Benytter dette med et balansert
syn. Har noen milde ønsker og komponerer IKT med andre kjente metoder. Positiv
til digitale elementer som forenkler og forbedrer hverdagen, men skal ikke ha
dette for enhver pris. Tenker trolig at IKT skal brukes til læring.
Nivå 1: Den læreren som brenner for andre
ting. Holder seg til de kjente og kjære. Liker "taktile bøker" i form
av kladde-, lekse- og fagbøker. Læreren representerer ofte det
"digitale-etterslepet", ofte grunnet høy alder, lite interesse eller
mangel på kunnskap innenfor feltet. Holder dette i dagens skole? Burde ikke
alle lærere i dag ha grunnleggende kunnskaper om dette? Ruster de elevene for
vår digitale hverdag?
Det viktigste
spørsmålet blir da: Hvor og hvordan lærer elevene best?
Svarene på dette er trolig mange og spørsmålene
enda flere. Betyr det at vi pr i dag ikke har noen fasit? Utviklingen og
individuelle tilpasninger begynner nå å bli knyttet sammen til noe mer moderne
"digital samarbeidskompetanse". Jeg følger Ludvigsen-utvalget.
Spennende. Hvordan slår dette ut for skolen? Passer det alle elever? Fra
hvilken alder skal vi sette inn trykket? Når skal vi fokusere på digitalt
tilpassede oppgaver?
Artikkelen sier noe om dagens samfunn, den
rasende utviklingen og at plattformer, programmer og softvare har kommet dypt
inn i hverdagen vår. Teksten er i alle fall flott skrevet til å være en
16-åring. Uansett om det er frivillig, under tvang, skrevet i Office etter en
kladd på ark, via tale til tekst eller med noen av de ande 100 mulighetene
eleven har tilegnet seg. ...enten på skolen eller på
fritiden.
HK Bergsta
Interessante refleksjoner rundt lærerrollen du har her, Bergsta :) Det kan virke som om lærere på nivå 1 er majoriteten: "Den læreren som brenner for andre ting. Holder seg til de kjente og kjære. Liker "taktile bøker" i form av kladde-, lekse- og fagbøker. Læreren representerer ofte det "digitale-etterslepet", ofte grunnet høy alder, lite interesse eller mangel på kunnskap innenfor feltet."
SvarSlettI Ludvigsen-utvalgets NOU 2014:7 trekkes det frem at evne til faglig fornyelse, omstilling og livslang læring er viktige kompetanser for det 21.århundre.
Det som mange lærere kanskje opplever utfordrende er at det er stadig økning i krav til prestasjoner. Men hvis e-læring er en del av fornyelsesprosessen, blir det viktig å få fram at det ikke er økning til prestasjoner hos lærere og elever, men endringer i prestasjoner.
Det er skremmende at enkelte lærere har så lave IKT-kunnskaper i dagens samfunn, at de ikke greier henge med. Resultatet blir at de prøver å øke sin kompetanse uten hell, eller gir opp. Det er lettvint å velge sistnevnte. Hva kan vi som lærere gjøre for å motarbeide dette?
SvarSlettJeg mener vi som har høy kompetanse på området, må gi av oss selv. Vi må hjelpe de lærerne som "sliter", slik at de kan iallfall får et lite bedre forhold til IKT. I en hektisk hverdag er det ofte dette ikke lar seg gjøre, men små grep kan man ta. Lærere kan også dra på kurs, men i følge undersøkelsen fra Monitor er det et fåtall lærere som oppgir at de blir sendt på slike kurs.
Avslutningsvis, bør skolene og lærerne med høy kompetanse ta noen grep for å hjelpe de med lav kompetanse. Det kan også hjelpe med en egen IKT-plan til skolen, med felles visjoner blant alle ansatte. Men det kreves det at lærerne løftes.
En fin inndeling du har gjort der, som jeg kan kjenne meg godt igjen i fra egen lærerpraksis.
SvarSlett