"Det evige og det flyktige - IKTs rolle i skolen" - refleksjoner rundt artikkelen.

Synspunkter og refleksjoner rundt artikkelen                       "Det evige og det flyktige" IKTs rolle i skolen.

22. januar 2015

12:48

Lars Vavik og Thomas Arnesen skriver i sin artikkel om IKTs rolle i skolen at skolen er en altfor viktig institusjon for at teknologien skal styre forbedringen og utviklingen av pedagogikken. Elever lever i en multimedial kultur, skriver de.

De omtaler skolen som en institusjon som må vurdere den sammensatte digitale fritidskulturen.

Det er interessant å se hvilke begreper Vavik og Arnesen bruker i sin artikkel. Multimedial kultur, institusjon og digital fritidskultur. Bare ordene gjør at jeg tenker fortid og fremtid på en tidslinje der skolen starter som en institusjon og de to andre begrepene ligger i andre ende. Store norske leksikon forklarer ordet institusjon som et sett med normer og sosial praksis:

Institusjon, betegnelse som i dagligtale hovedsakelig brukes om konkrete innretninger som et sykehus eller en skole.

I samfunnsvitenskapen brukes ordet i en mer utvidet og abstrakt betydning. I vid forstand kan en institusjon defineres som et sett med normer og en sosial praksis som regulerer den måten samfunnsmedlemmer løser viktige og tilbakevendende oppgaver på. Fra <https://snl.no/institusjon>

De andre to begrepene er totalt nye for meg, men åpner for et blikk inn i framtiden. Kan fortid og fremtid forenes? Kan multimedial kultur og digital fritidskultur implanteres i en institusjon? Forfatterne av artikkelen mener at det lar seg gjøre med en "faglig og pedagogisk kompetent klasseromsleder".

Min oppfatning er at mange lærere i dag ønsker å holde fast på de gode gamle rutinene som skaper trygge rammer i klasserommet. -Tilbake til disiplinen. Den strenge autoritære læreren med bøker under armen og pekestokken i handa. Er det sånn at vi lærere vil holde fast på vår "institusjon"? Vil vi fornye våre undervisningsmetoder og tilpasse oss nåtid og framtid? Er vi under såpass press og krav at vi ikke har kapasitet til å følge utviklingen i vår multimediale kultur?

Gir vi slipp på den gode gamle skoleinstitusjonen hvis vi åpner for multimediale arbeidsmåter i skolen? Eller er det sunn fornuft som bremser tidskarusellens mange innspill?

Artikkelen setter tankene i sving. Barn og unge i dag utsettes for skjermpåvirkning mange timer daglig. Vavik og Arnesen trekker også fram at nyere forskning ser en sammenheng mellom multitasking og konsentrasjonsvansker. De beskriver en klasseromssituasjon der de fleste elevene er aktive på flere nettsteder samtidig som de følger undervisning. Stemmer dette? Har vi det sånn i våre klasserom? Ifølge en videregående student her hjemme; ja, det er helt vanlig. Og det aksepteres av flere lærere. Til og med å chatte på facebook midt i timen. Er det dette vi vil være positive til fordi det er "tiden"? Gir vi slipp på vår institusjon? Er vi gode nok, har vi kompetanse til å integrere den digitale mangfold på en god måte i våre klasserom. Kanskje er det læreres mangel på kompetanse på et område som er i så kraftig utvikling. Thomas Hylland Eriksen innfører begrepet "singletasking". Enda et nytt begrep som får rød krøllstrek under seg. Han mener at det er viktig å legge vekt på gode studietekniske prinsipper; arbeidsro, utholdenhet og behovsutsettelse. Kanskje blir dette institusjonens viktigste oppgave? Holde på rammene som trengs for å skape en god læringsatmosfære. Informasjon kan sendes 2000 mil i løpet av et nanosekund, men det som er viktigst er om det også når inn til øyne, ører og hjerne, skrives det.

Med for mange jern i ilden/ multitasking får vi ikke gjort det vi egentlig skal?

Vet vi lærere nok om den digitale fritidskulturen til å vite hva som passer inn i vår institusjon og ikke? 

 

En viss skepsis mot å utvide og fornye egen kompetanse, noe skepsis mot å utvide comfort-sonen med ny kunnskap kan hindre oss lærere i å implantere digital kompetanse på en hensiktsmessig måte. Ikt-læreplanen utfordrer oss - den skal jo følges opp. Kanskje veiver vi litt i blinde i dette havet av multimedial kultur/ digital fritidskultur / multitasking / … Forfatterne av artikkelen mener at det lar seg gjøre med en "faglig og pedagogisk kompetent klasseromsleder".