lørdag 7. mars 2015

Vurdering av egen filmsekvens


 
 
1. I planleggingsfasen kjenner jeg på at jeg stiller høyere krav til måten jeg legger fram informasjon på for klassen når undervisningen skal filmes; hva som skal sies og rekkefølgen. Jeg spør meg selv hvorfor jeg kjenner på at alt må planlegges så nøye bare fordi jeg skal gjøre et 5 minutters opptak. Alt blir mer alvorlig når det skal gjøres opptak som siden skal «deles opp i småbiter og analyseres av andre».

2.Tida frem til filmingen har gitt mange tanker om egen undervisningen. Før jeg har begynt filmingen har jeg allerede begynt å evaluere resultatet. Jeg er i en evalueringsrunde av egen undervisning i flere fag og i ulike klasser på grunn av dette arbeidskravet med fokus på egen undervisning. Jeg er mer bevisst på hvordan jeg legger frem undervisninga og er omtrent hele tiden i egenvurdering nå.

3.Under selve opptaket fredag formiddag er jeg noe anstrengt på at det er viktig å være avslappet J Når jeg så har fått tankene bort fra meg selv – hvilket skjer ganske raskt når man har 27 elever i klassen – forundrer det meg over hvor mange elever som «plutselig» har noe svært viktig å vise meg mens jeg filmer. Kamera er på meg og det er gitt informasjon om at det kun er meg som skal filmes. Allikevel: Syv elever måtte vise meg noe veldig viktig akkurat i disse fem minuttene. Dette irriterte meg.

4.Når jeg ser filmen hjemme skjønner jeg det jo! De vil være med på filmen!! Dette ble en oppdagelse for meg. Jeg redigerte bort seks elever fra filmen og stod igjen med en filmsnutt på omtrent fem minutter som kunne brukes til drøfting i gruppa.

5.Mine kollegaer som har sett filmen ser at jeg er mer «meg selv» ellers enn under filming. Jeg får også tips om mer lys under filming i klasserommet. Og det å overholde tiden for timen er en god tilbakemelding. Filmingen gikk utover planlagt tid og tok 5 minutter av elevenes spisetid. Ellers mener de at filmsnuttens innhold  viste god strukturt og at det var ryddig fremlegg for elevene – med mye bruk av kroppsspråk.

6.Mandag morgen når jeg treffer elevene spør de om filmen, og vil se resultatet. De blir skuffet når de ser at jeg har redigert dem bort fra filmen. Når jeg spør dem om de har noen kommentarer til prosjektet mitt, svarer flere: «Vi har også lyst til å lage film, vi har også lyst til å redigere filmer, kan vi lage eventyrfilm? kanskje vi kan lage en film om de ti ordklassene? kan vi lage en film i gruppearbeid?».

7.Det jeg sitter igjen med etter dette arbeidskravet er at jeg må legge til rette for at elevene mine skal lære å bruke photostory og moviemaker. Og når de foreslår å filme de ti ordklassene…!!  Stakkars elever – da er det på høy tid å ta i bruk nye sider av IKT i min undervisning!

2 kommentarer:

  1. Interessant innblikk i dine refleksjoner, i tillegg til en god konklusjon :-)

    SvarSlett
  2. Det er et godt poeng at filminga kan gjøre utslag på hvordan man gjennomfører undervisninga. Dette vil nok endre seg dersom man gjør det med jevne mellomrom. Da vil man slappe mer og mer av, og etter hvert glemme kameraet. Elevene vil nok også syns at det er mindre spennende den femte gangen du filmer deg selv. Det er artig at de ønsker å lage film, da, og en film om ordklassene høres virkelig ut som en bestselger!

    SvarSlett