Jeg sitter og ser på modern. Hun sitter med et kraftverk fra Tjernobyltiden på fanget. Der er et under at denne pc’n ikke har smeltet enda. Hun sitter nok på facebook eller twitter eller noe. Kanskje hun har rota seg inn i DOS. En gang ho gjorde det, kom ho aldri ut igjen. Uansett. Mor har en litt merkelig måte å bruke tastene på. Ho løfter fingeren opp i været. Og som en ørn sirkulerer fingeren rundt i lufta og leter etter byttet sitt. Noen ganger kan byttet være vanskelig å finne, fordi den er ganske flink til å gjemme seg. Men til slutt stuper fingern ned, og hamrer inn den rette bokstaven. Fingern går opp i lufta igjen og sirkulerer etter neste bytte. Selv om det tar et kvartal, sørger til slutt ørne-metoden for at bokstavene blir satt sammen til vanlig bokmålstekst.
Sånn er det ikke nå lenger, med dagens ungdom. Der skrives det så tastene spruter ut av keybordet. Og godt er det, ellers ville det være frustrerende å være lærer.
Hehe...kjenner meg litt igjen der faktisk. Er ikke så lenge siden jeg også var flittig bruker av "ørne-teknikken"....føler meg litt mer "proff" nå, men veldig gammel når jeg ser yngre mennesker skrive som om de ikke hadde gjort annet....noe de kanskje ikke har heller!?!?!
SvarSlettHehe, fornøyelig lesning. Og ja, gjennkjennelsen er stor.
SvarSlett