Med Kunnskapsløftet og pålegget om å integrere IKT og digitale ferdigheter i alle fag ligger det helt klart en utfordring i hvordan dette løses i praksis. Hensikten må etter min mening være at elevene tilegner seg så god kunnskap innen bruk av IKT at de selv velger hvilke verktøy de bruker for å løse de ulike oppgavene.
Skal elevene for eksempel gjøre en oppgave i Samfunnsfag der de skal føre statistikk over antall fødte barn i utvalgte land over en viss periode vil det naturlig nok være mer hensiktsmessig å legge disse data inn i Excel fremfor å bruke rutepapir og gjøre samme jobben flere ganger.
Skal elevene derimot notere stikkord fra en tekst som de skal forske videre på vil det være lite hensiktsmessig å rulle inn en tralle med bærbare maskiner, bare fordi man skal integrere IKT i undervisningen. Slike stikkord noteres og organiseres, faktisk fremdeles fortere for hånd, på et stykke papir. Dette med mindre man har sin personlige pc for hånden til enhver tid og det er tilrettelagt for at man skal kunne bruke denne når elevene selv ønsker det (jmfr år 1 og 2 på Allmennlærerutdanningen ved HIOF).
Det er derfor viktig at man i integreringen av IKT ikke bare tenker på at man må fylle inn nok bruk av IKT til å tilfredsstille ”kravene” om riktig mengde av IKT-bruk i undervisningen. Man må også tenke utover det at man skal sitte igjen med en grei samvittighet for at man har gitt mulighet til bruk av IKT i de fagene man underviser i. Integreringen starter idet elevene har verktøyene tilgjengelig og selv kan velge hvilke verktøy de anser som hensiktsmessig i forhold til oppgaven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar